4.2 Norges geografi

Et land på hoeykant

Norge er et merkelig formet land. Det strekker seg over 1 752 kilometer fra soer til nord, men er bare rundt 432 kilometer på det bredeste. Tenk på det: hvis du la Norge ned med soerspissen i Oslo, ville nordspissen nå langt nedover i Europa. Dette langstrakte landet med fjorder, fjell og en kystlinje på rundt 25 000 kilometer har formet alt ved hvordan vi lever, arbeider og bor.

La oss bli litt kjent med tallene først. Norge har et areal på rundt 385 000 kvadratkilometer og en befolkning på rundt 5,5 millioner. Høyeste fjell er Galdhoepiggen på 2 469 meter, lengste elv er Glomma, og største innsjoe er Mjoesa. Hovedstaden Oslo har rundt 700 000 innbyggere. Men tall forteller bare halve historien -- la oss se hvordan geografien faktisk preger livet her.

Landsdeler og et overraskende mildt klima

Norge deles gjerne i fem landsdeler, hver med sitt preg. Oestlandet har størst befolkning, med Oslo-regionen, flatere terreng, store daler, jordbruk og industri, og et innlandsklima. Soerlandet har lang kystlinje, milde vintre og mye sommerturisme. Vestlandet byr på fjorder og bratte fjell, mye nedbør, olje- og gassindustri, fiske og havbruk, med byer som Bergen og Stavanger. Troendelag har jordbruk og Trondheim som teknologi- og universitetsby. Nord-Norge har fiske og havbruk, samisk kultur, nordlys og midnattssol, turisme og store avstander.

De fleste nordmenn bor i soer og langs kysten, og Oslo-regionen alene har over en million innbyggere, mens Nord-Norge har enorme arealer, men spredt befolkning. En viktig grunn er klimaet. Norge er nemlig mildere enn beliggenheten skulle tilsi, takket være Golfstroemmen, som fører varmt vann langs kysten. Langs vest og nord har vi kystklima med milde vintre, kjoelige somre og mye nedbør. I øst har vi innlandsklima med kaldere vintre, varmere somre og mindre nedbør. På Svalbard raar et arktisk klima med permafrost. I dag merker Norge også klimaendringer: varmere temperaturer, mer ekstremvaer, smeltende isbreer og stigende havnivaa.

Næringene som geografien skapte

Norges naeringsliv er nesten umulig å forstå uten geografien. Olje og gass fra Nordsjoeen og Norskehavet er den største eksportnæringen, og oljefondet sikrer inntektene for framtiden. Fiske og havbruk -- laks, torsk og sild -- gjør Norge til verdens nest største sjømateksportør. Skipsfarten bygger på en lang maritim tradisjon, og den norskeide handelsflåten er blant verdens største. Fornybar energi er også sentral: nesten all norsk elektrisitet kommer fra vannkraft, takket være fjell, nedbør og fossefall. I tillegg kommer turisme, teknologi og et jordbruk som er begrenset av klima og terreng, men viktig for matforsyning og distriktene.

Legg merke til hvordan alt henger sammen. Folk bor i soer og langs kysten fordi klimaet er mildere, det er lettere å dyrke mat, og havet gir tilgang til fiske og handel -- mens fjellene gjør innlandet mindre tilgjengelig. Og næringene følger geografien: kysten gir fiske, havbruk, olje og skipsfart, dalene gir jordbruk, fjellene gir turisme og vannkraft, og byene gir tjenesteyting, teknologi og utdanning. Slik former naturen samfunnet -- og samfunnet former naturen tilbake.

Oppsummering

Norge er et langstrakt land med fjorder, fjell og lang kystlinje. Golfstroemmen gjør klimaet mildere enn forventet. De fleste bor i soer og langs kysten, og Oestlandet har størst befolkning. Viktige naeringer er olje og gass, fiske og havbruk, skipsfart og vannkraft, og alle er formet av geografien. Bosettingsmoenster og naeringsliv henger tett sammen med natur, klima og terreng. Samtidig påvirker klimaendringer Norge med varmere temperaturer og mer ekstremvaer.