4.10 Vannets kretsløp og klimasoner

Det samme vannet, om og om igjen

Vann er livets grunnlag. Uten vann ville det ikke vært planter, dyr eller mennesker på jorda. Og her er noe nesten utrolig: vannet vi har i dag, er det SAMME vannet som har vært her i milliarder av år. Det går bare rundt og rundt i et evig kretsløp. Glasset vann du drakk i dag, kan ha vært en del av et hav i dinosaurenes tid.

Samtidig varierer klimaet på jorda enormt -- fra glødende oerkener til iskalde polaromraader, fra fuktige regnskoger til tørre stepper. Disse ulike klimasonene bestemmer hvor og hvordan mennesker, dyr og planter kan leve. I dette kapittelet skal vi følge vannet rundt i kretsløpet, reise gjennom klimasonene, lære å lese klimadiagrammer, og se hva klimaendringer betyr for framtiden.

Vannets kretsløp -- og hvor lite ferskvann vi har

Vannets kretsløp er den kontinuerlige sirkulasjonen av vann mellom hav, atmosfaere og land. Det starter med fordampning: sola varmer vann i hav og innsjøer, og vannet stiger opp som usynlig vanndamp. Planter bidrar med transpirasjon, fordampning fra bladene. Når vanndampen stiger og avkjoeles, skjer kondensasjon, og det dannes skyer. Når draapene blir tunge nok, faller de som nedbør -- regn, snø, hagl eller sludd. Deretter renner vannet tilbake til havet gjennom elver i det vi kaller avrenning, mens noe synker ned i bakken som grunnvann. Hele kretsløpet drives av to krefter: solenergi, som driver fordampningen, og tyngdekraften, som driver nedbør og avrenning.

Det kan virke som det er uendelig med vann, siden rundt 71 prosent av jordas overflate er dekket av det. Men her kommer en overraskelse: hele 97,5 prosent er saltvann i havene. Av ferskvannet er det meste bundet i isbreer og grunnvann. Bare rundt 0,01 prosent av alt vann på jorda er lett tilgjengelig ferskvann i innsjøer og elver -- og denne bittelille andelen må dekke behovene til over 8 milliarder mennesker, pluss alt dyreliv og jordbruk. Norge er heldig stilt, med over 450 000 innsjøer. Mye av vannet utnyttes til vannkraft, som står for rundt 90 prosent av Norges strømproduksjon.

En reise gjennom klimasonene

Klimaet varierer systematisk fra ekvator til polene, mest på grunn av ulik mengde solstraaling, og jorda kan deles i fem hovedsoner. Nærmest ekvator ligger tropisk klima, varmt hele året med mye nedbør, med regnskog og savanne -- som i Amazonas og Kongo. Litt lenger ut ligger subtropisk klima med varme somre og milde vintre, som kan være fuktig eller tørt som i Sahara og Middelhavsomraadet. Der Norge ligger, har vi temperert klima med tydelige årstider og moderat nedbør, delt i maritimt nær kysten og kontinentalt lenger inne. Lenger nord ligger subarktisk klima med lange, kalde vintre og barskog -- taiga -- som i Nord-Norge og Sibir. Og helt ytterst ligger arktisk klima, ekstremt kaldt med lite nedbør, tundra og midnattssol, som på Svalbard og Groenland.

For å forstå og sammenligne klima bruker vi klimadiagrammer. Et klimadiagram viser temperatur og nedbør for et sted gjennom året. X-aksen viser maanedene, temperaturen vises som en rød kurve, og nedbøren vises som blå søyler. Av diagrammet kan du lese aarsgjennomsnittet for temperatur, temperaturamplituden -- forskjellen mellom varmeste og kaldeste måned -- og den totale aarsnedboeren. Stor amplitude betyr kontinentalt klima, liten amplitude betyr maritimt. Bergen, for eksempel, har høye nedboerssoeyler hele året og liten temperaturamplitude, altså et maritimt klima med mye nedbør. Karasjok har lave søyler og stor amplitude, et kontinentalt subarktisk klima.

Klimaendringer -- og et Norge som varmes raskest

Klimaet har alltid endret seg naturlig -- istider har kommet og gått. Men det vi opplever nå, er noe annet: en rask oppvarming som i hovedsak er forårsaket av menneskelig aktivitet. Siden den industrielle revolusjonen rundt 1850 har gjennomsnittstemperaturen steget med rundt 1,1 til 1,2 grader. Det høres lite ut, men selv små endringer får store konsekvenser. Hovedaarsaken er at mennesker har sluppet ut enorme mengder drivhusgasser, særlig CO2 fra fossile brensler. Konsekvensene er issmelting og havnivåstigning, mer ekstremvaer, press på økosystemer og problemer for mennesker -- fra matmangel til klimaflyktninger.

Norge merker dette ekstra tydelig, fordi landet varmes opp rundt dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet -- de arktiske områdene varmes raskest. Norske isbreer som Jostedalsbreen krymper, tregrensen stiger, det kommer mer intens nedbør som gir flom og skred, vintrene blir kortere, og på Svalbard tiner permafrosten og gir ustabil grunn. Hva kan gjøres? For å begrense endringene må utslippene reduseres drastisk, gjennom overgang til fornybar energi, energieffektivisering, bevaring av skog som binder CO2, og internasjonalt samarbeid som Parisavtalen fra 2015. I tillegg må vi tilpasse oss endringene som allerede skjer, med flomsikring og klimatilpasset bygging.

Oppsummering

Vannets kretsløp er den kontinuerlige sirkulasjonen av vann mellom hav, atmosfaere og land, drevet av solenergi og tyngdekraft. Bare rundt 0,01 prosent av jordas vann er lett tilgjengelig ferskvann, og Norge er rikt på det og bruker det til vannkraft. Jorda har fem hoved-klimasoner: tropisk, subtropisk, temperert, subarktisk og arktisk. Klimadiagrammer viser temperatur og nedbør gjennom året og brukes til å bestemme klimatype. Klimaendringer forårsaket av menneskelige utslipp gir global oppvarming, issmelting og mer ekstremvaer. Norge varmes opp dobbelt så raskt som snittet og merker det gjennom krympende isbreer, mer ekstremnedboer og tinende permafrost på Svalbard.