4.1 Kart og kartforståelse

Verden krympet til et ark

Du har sikkert brukt kart på telefonen tusen ganger uten å taenke over hvor utrolig det egentlig er: hele verden, krympet ned slik at den får plass i lomma di. Et kart er en forenklet framstilling av virkeligheten sett ovenfra. Det hjelper oss å forstå steder, avstander, terreng og sammenhenger mellom omraader.

Men et kart er aldri en perfekt kopi av verden. Det er en oversettelse, og som alle oversettelser må noe forenkles og velges bort. Å forstå hvordan kart fungerer -- målestokk, koordinater, projeksjoner -- er nøkkelen til å bruke dem riktig, og til å taenke geografisk om verden rundt deg.

Karttyper, kartelementer og målestokk

Det finnes mange slags kart, hver laget for sitt formål. Et topografisk kart viser terrengformer med høydekurver, et tematisk kart viser ett bestemt tema som befolkning eller klima, et politisk kart viser grenser og byer, og et fysisk kart viser naturlige trekk som fjell og elver. Uansett type har et godt kart visse elementer: en tittel som forteller hva det viser, en tegnforklaring som forklarer symbolene, en målestokk, og en kompassrose som viser himmelretningene. På topografiske kart sier høydekurvene noe om terrenget -- jo tettere kurvene ligger, jo brattere er det.

Målestokken er kanskje det viktigste å forstå. Den angir forholdet mellom avstander på kartet og i virkeligheten. Skriver vi 1:50 000, betyr det at 1 cm på kartet tilsvarer 50 000 cm, altså 500 meter, i virkeligheten. Et turkart har gjerne 1:50 000, et detaljert bykart 1:10 000, og et oversiktskart 1:1 000 000. Her er det en liten felle: et kart med stor målestokk, som 1:10 000, viser et lite område med mye detalj, mens et med liten målestokk, som 1:1 000 000, viser et stort område med lite detalj. Vil du regne ut en avstand, ganger du bare avstanden på kartet med maalestokktallet: 3 cm på et 1:50 000-kart blir 3 ganger 50 000, altså 150 000 cm, som er 1,5 km.

Koordinater og det skjeve verdensbildet

Når du vil angi en helt nøyaktig posisjon, bruker du koordinater. Breddegrad angir hvor langt nord eller soer du er for ekvator, fra 0 til 90 grader. Lengdegrad angir hvor langt øst eller vest du er for nullmeridianen, fra 0 til 180 grader. Oslo ligger for eksempel på rundt 59,9 grader nord og 10,7 grader øst. Ekvator er 0 grader bredde, og Nordpolen er 90 grader nord. GPS-en i telefonen din bruker akkurat dette systemet for å finne hvor du er.

Så kommer en utfordring som mange ikke taenker over: jorda er rund, men kart er flate. Når vi presser den runde kloden ned på et flatt ark, må vi bruke en kartprojeksjon, og alle projeksjoner forvrenger noe -- enten størrelse, form, avstand eller retning. Den vanligste, Mercator-projeksjonen, bevarer retninger, men forvrenger størrelse kraftig. På et slikt kart ser Groenland like stort ut som Afrika, men i virkeligheten er Afrika 14 ganger større. Land nær polene, som Norge, ser større ut enn de er, mens land nær ekvator ser mindre ut. Derfor er kart ikke nøytrale -- de påvirker hvordan vi oppfatter verden, og det er greit å være klar over.

Oppsummering

Kart er forenklede framstillinger av virkeligheten, og det finnes mange typer: topografiske, tematiske, politiske og fysiske. Viktige kartelementer er tittel, tegnforklaring, målestokk og kompassrose. Målestokken angir forholdet mellom kart og virkelighet, for eksempel 1:50 000, og du regner ut avstander ved å gange kartavstanden med maalestokktallet. Koordinater med breddegrad og lengdegrad angir eksakt posisjon, slik GPS bruker. Kartprojeksjoner forvrenger alltid noe, fordi den runde jorda vises flatt -- derfor er kart ikke helt nøytrale, men påvirker hvordan vi oppfatter verden.