3.4 Kolonialisme og slavehandel

En urettferdighet som formet verden

Etter oppdagelsesreisene begynte europeiske stater å bygge opp koloniriker. De erobret og kontrollerte landomraader i andre verdensdeler. Kolonialismen er en av historiens mest dramatiske perioder, preget av maktmisbruk, slaveri og utbytting -- men også av kulturell utveksling og endring.

Hvorfor må du lære om dette? Fordi den verden vi lever i nå -- med sine ulikheter, konflikter og sitt kulturelle mangfold -- ikke kan forstås uten kolonialismens historie. Mange av mønstrene vi ser i dag, har røtter som strekker seg tilbake til denne tiden. La oss se nærmere på hva som faktisk skjedde, og hvilke konsekvenser det fikk.

Kolonimaktene og slavehandelen

Kolonialisme er når et land erobrer, styrer og utnytter et annet land eller folk -- tar kontroll over deres ressurser, arbeidskraft og handel. De største kolonimaktene var Spania med store deler av Mellom- og Soer-Amerika, Portugal med Brasil og deler av Afrika og Asia, Storbritannia med Nord-Amerika, India og Australia, samt Frankrike og Nederland. Kolonialismen varte fra rundt 1500 til midten av 1900-tallet.

En mørk kjerne i denne historien er den transatlantiske slavehandelen, som varte fra rundt 1500 til 1800-tallet. Over 12 millioner afrikanere ble tvunget fra hjemmene sine og fraktet over Atlanteren til Amerika. Handelen fulgte et trekantet mønster, trekantshandelen. Først seilte skip fra Europa til Afrika med varer som våpen og tekstiler. Deretter ble slavebundne mennesker fraktet fra Afrika til Amerika under grufulle forhold, kalt mellompassasjen. Til slutt seilte skipene fra Amerika tilbake til Europa lastet med sukker, bomull og tobakk. Slavene ble lenket sammen i lasterommene, mange døde underveis, og i Amerika ble de solgt som eiendom og tvunget til å arbeide på plantasjer. Familier ble splittet, og de hadde ingen rettigheter. Danmark-Norge deltok også, med kolonier i Karibia og handelsstasjoner i Vest-Afrika, og norske kjøpmenn tjente på handelen.

Konsekvenser, motstand og slutten

Kolonialismen fikk dyptgripende konsekvenser. For de koloniserte folkene betoed den tap av selvstyre, land og ressurser, kulturell undertrykkelse av språk og religion, og økonomisk utbytting. Særlig i Afrika ble det trukket kunstige grenser som ikke tok hensyn til eksisterende folkegrupper, og rasisme ble brukt for å rettferdiggjøre undertrykkelsen. For Europa strømmet det inn enorm rikdom, europeisk kultur og språk spredte seg globalt, og industrialiseringen ble delvis finansiert av kolonial rikdom. På lang sikt har mange av verdens fattigste land vært kolonier, og ulikheten har røtter i kolonitiden.

Men koloniserte folk gjorde aldri bare passivt motstand. Det var slaveopproer på Karibia og i USA, og den haitiske revolusjonen fra 1791 til 1804 ble verdens første vellykkede slaveopproer. Indias uavhengighetsbevegelse ble senere ledet av Mahatma Gandhi. Avkoloniseringen skjedde hovedsakelig etter andre verdenskrig, mellom 1945 og 1970-tallet, da de fleste afrikanske og asiatiske land ble selvstendige. Slaveriet ble gradvis avskaffet: Danmark-Norge forbød slavehandel i 1803, Storbritannia i 1807, og USA avskaffet slaveriet i 1865 etter borgerkrigen.

Oppsummering

Kolonialisme er når et land erobrer og utnytter et annet. De største kolonimaktene var Spania, Portugal, England, Frankrike og Nederland. Den transatlantiske slavehandelen tvang over 12 millioner afrikanere til Amerika og regnes som en av historiens verste forbrytelser. Trekantshandelen forbandt Europa, Afrika og Amerika i et system av handel og slaveri, og Danmark-Norge deltok også. Koloniserte folk gjorde motstand gjennom opprør og frigjøringsbevegelser, og avkoloniseringen kom hovedsakelig etter andre verdenskrig. Kolonialismens konsekvenser preger fortsatt verden gjennom ulikhet, konflikter og kulturelt mangfold.