3.3 Oppdagelsesreisene

Hvem oppdaget egentlig hvem?

På 1400- og 1500-tallet seilte europeiske sjøfarere ut på verdenshavene og 'oppdaget' nye landomraader. Disse reisene endret verden for alltid. De knyttet kontinentene sammen for første gang, men de førte også til erobring, slaveri og ødeleggelse av urfolkskulturer.

Før vi går videre, må vi stoppe ved ett ord: 'oppdage'. Vi bruker det fra et europeisk perspektiv. Men for folkene som allerede bodde i Amerika, Afrika og Asia -- i tusenvis av år -- var det europeerne som var de fremmede som dukket opp. Hold denne dobbeltheten i bakhodet gjennom hele kapittelet. Historien ser nemlig helt forskjellig ut avhengig av hvem som forteller den.

Reisene og grunnene bak

Oppdagelsestiden strakte seg fra rundt 1400 til 1600. Flere navn står sentralt. Bartolomeu Dias rundet Afrikas soerspiss i 1488. Christofer Columbus naadde Karibia i 1492 -- han trodde selv han var kommet til Asia. Vasco da Gama fant sjøveien til India i 1498, og Ferdinand Magellan ledet den første jordomseilingen, selv om han døde underveis. Verdt å huske: Leiv Eiriksson hadde nådd Amerika allerede rundt år 1000, 500 år tidligere.

Men hvorfor dro europeerne ut? Årsakene var sammensatte. Økonomisk ønsket de direkte tilgang til krydder, silke og gull fra Asia, fordi osmannerne kontrollerte de gamle handelsveiene gjennom Midtoesten. Religioest ønsket mange å spre kristendommen, og misjon ble brukt som begrunnelse for erobring. Teknologisk var nye forutsetninger på plass: bedre skip som karavellen, kompass og bedre kart. Og politisk konkurrerte europeiske stater, særlig Portugal og Spania, der konger finansierte ekspedisjoner for prestisje og rikdom.

Da to verdener møttes

Møtet mellom den 'gamle' og den 'nye' verden satte i gang en enorm utveksling, kalt den colombianske utvekslingen. Planter, dyr, sykdommer og ideer krysset Atlanteren. Fra Amerika kom poteter, mais, tomater og kakao til Europa. Fra Europa kom hvete, hester og kuer til Amerika -- men også sykdommer.

Og her ligger den mørke siden. Europeiske sykdommer som kopper og meslinger drepte opptil 90 prosent av urbefolkningen i Amerika, som ikke hadde motstandskraft mot dem. Mektige riker som Aztekerriket og Inkariket ble erobret av spanske conquistadorer, og urfolks kulturer, språk og religioner ble ødelagt eller undertrykt. Samtidig vokste den transatlantiske slavehandelen fram, der millioner av afrikanere ble tvunget over havet til Amerika -- en av historiens verste forbrytelser mot menneskeheten.

Nettopp derfor er det så viktig å se historien fra flere sider. I et tradisjonelt europeisk perspektiv 'oppdaget' Columbus Amerika og brakte med seg sivilisasjon, og det ble framstilt som en heltemodig bragd. I urfolkenes perspektiv hadde folkene bodd der i tusenvis av år og trengte ikke å bli oppdaget; europeerne brakte sykdom, krig og slaveri, og det var en invasjon, ikke en oppdagelse. Begge perspektivene er nødvendige for å forstå hva som faktisk skjedde.

Oppsummering

Oppdagelsesreisene mellom 1400 og 1600 knyttet verdens kontinenter sammen for første gang. Europeerne dro av økonomiske, religiøse, teknologiske og politiske årsaker. Den colombianske utvekslingen innebar utveksling av planter, dyr og sykdommer. Konsekvensene var enorme: global handel, men også folkemord, slaveri og ødeleggelse av urfolkskulturer. Det er viktig å se historien fra flere perspektiver, ikke bare det europeiske. Oppdagelsesreisene la grunnlaget for kolonialismen og den globaliserte verden vi lever i.