3.1 Renessansen

Verden blir født på nytt

Se for deg at noen åpner et vindu i et rom som har vært mørkt lenge. Lyset strømmer inn, og plutselig ser du ting du ikke visste var der. Det er litt slik renessansen føltes. Ordet betyr 'gjenfødelse', og det handler om en periode fra rundt 1400 til 1600 da europeere på nytt ble inspirert av antikkens Hellas og Roma. Fra Italia spredte nye ideer om kunst, vitenskap og menneskets plass i verden seg utover hele Europa.

Der middelalderen hadde vært preget av kirkens dominans og blikket vendt mot livet etter døden, ble renessansen mer opptatt av mennesket og livet her og nå. Denne tankeretningen kalles humanisme, og den skulle forandre alt fra hvordan folk malte bilder til hvordan de forstod universet.

Mennesket i sentrum -- og kunsten som vaaknet

Humanisme var renessansens store idé. Humanistene satte mennesket i sentrum: de studerte antikkens tekster på gresk og latin, mente at mennesket hadde evner og verdighet, og verdsatte utdanning, kunst og vitenskap. De var nysgjerrige på naturen og verden. Det betyr ikke at de var mot religion -- de fleste var kristne -- men de mente at mennesket kunne bruke fornuft og kunnskap til å forme sitt eget liv.

Denne nye tankegangen synes tydeligst i kunsten. Mens middelalderens bilder var flate og symbolske, ville renessansekunstnerne framstille mennesker og natur så realistisk som mulig. Leonardo da Vinci, universalgeniet, malte Mona Lisa og Nattverden, men var også oppfinner og anatom. Michelangelo malte taket i Det sixtinske kapell og hugget statuen David. Raphael ble kjent for harmoniske malerier og fresken 'Skolen i Aten'. For å få til denne realismen utviklet de nye teknikker: perspektiv ga dybde og romfoelelse, chiaroscuro brukte lys og skygge for å skape liv, og kunstnerne studerte selve kroppens anatomi for å tegne den riktig. Kunsten gikk fra å peke mot himmelen til å speile mennesket.

Når himmelen flyttet på seg

Renessansen var ikke bare kunst -- den var også en revolusjon i hvordan vi forstår verden. Nikolaus Kopernikus foreslo at jorda går rundt sola, ikke omvendt. Det var en sjokkerende påstand som truet kirkens verdensbilde. Galileo Galilei brukte teleskop til å observere planetene og støttet Kopernikus, men ble stilt for kirkens domstol og tvunget til å trekke påstandene tilbake. Slik møttes den nye nysgjerrigheten og den gamle autoriteten.

Men kanskje den aller viktigste oppfinnelsen var trykkpressen, laget av Johannes Gutenberg rundt 1440. Før dette måtte bøker skrives av for hånd, noe som tok evigheter og gjorde dem dyre og sjeldne. Nå kunne bøker produseres raskt og billig. Kunnskap ble plutselig tilgjengelig for mange flere, nye ideer spredte seg lynraskt, og det la grunnlaget både for reformasjonen og for den vitenskapelige utviklingen.

Hvorfor startet alt dette nettopp i Italia? Av flere grunner. Italienske bystater som Firenze og Venezia var rike handelsbyer, og rike familier som Medici finansierte kunst og vitenskap. Italia var dessuten fullt av ruiner og tekster fra Romerriket -- antikkens arv lå bokstavelig talt i bakken. Landet var delt i selvstendige bystater som konkurrerte om kultur, og gjennom handel hadde italienerne fått tilgang til antikke tekster bevart i den arabiske verden.

Oppsummering

Renessansen, rundt 1400 til 1600, betyr 'gjenfødelse' og var en gjenoppdaging av antikkens idealer. Humanismen satte mennesket i sentrum og verdsatte kunnskap og fornuft. Store kunstnere som Leonardo da Vinci og Michelangelo skapte mesterverk med nye teknikker som perspektiv. Kopernikus og Galileo utfordret kirkens verdensbilde, og Gutenbergs trykkpresse revolusjonerte spredningen av kunnskap. Renessansen startet i Italia på grunn av rikdom, antikkens arv og konkurranse mellom bystatene. Ideene fra renessansen lever videre i moderne menneskerettigheter, vitenskap og demokrati.