2.3 Romerriket

Fra en liten by til et verdensrike

Det startet med en liten by ved elva Tiber. Det endte med et rike som kontrollerte hele Middelhavet, store deler av Europa og biter av Midtoesten. Romerriket var en av historiens mektigste stater, og det ga oss noe vi bruker hver eneste dag uten å taenke over det: rettssystemet, veiene, ja, til og med navnene på maanedene juli og august.

Romas historie deles gjerne i tre kapitler. Først kongetiden, da Roma ble styrt av konger. Så republikken fra 509 før Kristus, da folkevalgte tok over. Og til slutt keisertiden fra 27 før Kristus, da én mann -- keiseren -- igjen samlet makten. Hvert kapittel forteller noe om en evig kamp: hvem skal styre, og hvor mye makt skal én person få ha?

Republikken -- makt delt mellom flere

En republikk -- fra latinske res publica, 'den offentlige sak' -- er en styreform der makten tilhører folket, ikke en konge. I den romerske republikken ble lederne valgt, og makten var bevisst splittet for at ingen skulle få for mye. Senatet, et råd på rundt 300 eldre og erfarne menn, hadde stor innflytelse. To valgte konsuler styrte sammen, men bare i ett år av gangen. Folkeforsamlingen lot vanlige borgere stemme, og tribunene representerte vanlige folk og kunne legge ned veto.

Samfunnet var likevel strengt delt i klasser. Patrisierne var de adelige familiene som dominerte Senatet. Plebeierne var vanlige borgere -- bønder, håndverkere, kjøpmenn -- som gjennom århundrene kjempet seg til stadig flere rettigheter. Slavene utgjorde en stor del av befolkningen og hadde ingen rettigheter. Kvinner hadde få politiske rettigheter, men kunne eie eiendom og drive forretning -- mer frihet enn kvinner i Hellas. Romersk borgerskap var ettertraktet, fordi det ga beskyttelse av loven, stemmerett og rett til å eie eiendom -- og etter hvert ble det utvidet til folk i hele riket.

Da keiserne tok over

Republiken holdt ikke evig. Borgerkrig og maktkamp svekket den gradvis, og den mest kjente hendelsen er mordet på Julius Caesar i 44 før Kristus. Caesar hadde samlet enorm makt, og senatorer som fryktet at han ville gjøre seg til diktator, drepte ham. Etter enda mer borgerkrig ble Caesars adoptivsoenn Augustus den første keiseren i 27 før Kristus. Han beholdt Senatet for syns skyld, men hadde i praksis all makt. Perioden som fulgte, fra Augustus til rundt 180 etter Kristus, kalles Pax Romana -- den romerske freden -- en lang tid med relativ fred og velstand. Blant keiserne finner vi både Augustus, den beryktede Nero, Trajan som utvidet riket til sitt største, og filosof-keiseren Marcus Aurelius.

Romernes arv til verden er enorm. Romerretten er grunnlaget for rettssystemene i store deler av Europa, blant annet prinsippet om at man er uskyldig til det motsatte er bevist, og at lover gjelder for alle. De bygde over 80 000 kilometer med veier -- 'alle veier fører til Roma' -- akvadukter som førte ferskvann til byene, og avanserte kloakksystemer. De perfeksjonerte buen, kuppelen og betongen; Kolosseum rommet 50 000 tilskuere. Det latinske språket lever videre i italiensk, spansk, fransk og mange norske ord, og kalenderen vaar bygger på Caesars reform.

Da kjempen falt

Det vestlige Romerriket falt i 476 etter Kristus -- men det var ingen plutselig kollaps. Det var en langsom oppsmuldring over flere hundre år, og årsakene grep inn i hverandre. Riket hadde rett og slett blitt for stort til å forsvare og styre. Germanske folk som gotere, vandaler og frankere presset på grensene med stadige invasjoner. Samtidig herjet økonomiske problemer med høye skatter, inflasjon og synkende handel. Politisk ustabilitet med hyppige maktskifter og borgerkrig svekket styringen, og haeren ble mer og mer avhengig av leiesoldater som ikke var like lojale.

I 395 etter Kristus ble riket delt i to: det vestlige Romerriket med Roma, og det østlige Romerriket med Konstantinopel. Det vestlige falt i 476. Men det østlige -- også kalt Bysants -- overlevde i nesten tusen år til, helt til 1453. Selv om Roma falt, døde ikke romersk kultur. Språket, rettssystemet, arkitekturen og kalenderen lever videre rundt oss i dag, fra ordet 'skole' til prinsippene i en rettssal.

Oppsummering

Romerriket vokste fra en liten bystat til et enormt rike rundt Middelhavet. Den romerske republikken hadde maktfordeling mellom Senatet, konsuler og folkeforsamling, men etter borgerkrig ble Roma et keiserdoemme under Augustus, og perioden med fred kalles Pax Romana. Romerne ga oss rettssystemet, veier, akvadukter, arkitektur og det latinske språket. Det vestlige Romerriket falt i 476 etter Kristus på grunn av en kombinasjon av invasjoner, økonomiske problemer og politisk ustabilitet, mens det østlige -- Bysants -- levde videre til 1453. Romersk kultur og lov har hatt enorm innflytelse på Europa og verden helt fram til i dag.