2.2 Antikkens Hellas

Et lite land som forandret verden

Tenk på demokrati, filosofi, teater og OL. Alle disse fire ideene har én felles foedeplass: antikkens Hellas. Selv om det gamle Hellas bare var et lite, oppstykket område ved Middelhavet, har tankene som oppstod der formet hele den vestlige verden -- helt fram til klasserommet du sitter i nå.

De greske bystatene blomstret fra rundt 800 før Kristus til 146 før Kristus, da romerne erobret Hellas. Men ideene døde ikke med erobringen. Romerne tok dem til seg, og gjennom Romerriket spredte gresk kultur seg videre og lever fortsatt blant oss.

Bystater, Aten og verdens første demokrati

Hellas var ikke ett samlet land, men en samling uavhengige bystater, på gresk polis. Hver bystat hadde sitt eget styresett, sine egne lover og sin egen hær. Aten var kjent for demokrati, filosofi og kunst, Sparta for militaer styrke, Korint for handel. Bystatene kriget ofte mot hverandre, men samarbeidet også, for eksempel under de olympiske leker og i krig mot perserne.

Aten regnes som demokratiets vugge. Rundt 500 før Kristus utviklet athenerne et direkte demokrati, der frie mannlige borgere stemte direkte i folkeforsamlingen i stedet for å velge representanter. Folkeforsamlingen møttes rundt 40 ganger i året på en bakketopp, alle frie menn over 20 kunne tale og stemme, og et råd på 500 medlemmer -- trukket ut ved loddtrekning -- forberedte sakene.

Men vi må være ærlige om begrensningene. Kvinner hadde ingen politiske rettigheter. Slaver, kanskje 30 til 40 prosent av befolkningen, hadde ingen rettigheter. Innflyttere kunne ikke stemme. Bare rundt 10 til 20 prosent av befolkningen hadde altså stemmerett. Likevel var ideen revolusjonerende: at vanlige mennesker, ikke bare konger og adel, skulle ha makt til å styre.

Sparta -- og tenkerne som spurte hvorfor

Mens Aten dyrket kunnskap og kultur, dyrket Sparta krigeren. Gutter ble tatt fra familiene ved sju års alder for brutal militaer trening kalt agoge -- lite mat, lite klær, mye hard fysisk fostring. Mennene bodde i brakker til de var 30. Kvinner i Sparta hadde derimot mer frihet enn i andre bystater; de trente fysisk og kunne eie eiendom. Samfunnet hvilte på heloter, slavegjorte mennesker som dyrket jorda, og ble styrt av to konger, et eldreraad og en folkeforsamling som bare kunne si ja eller nei.

En 14-aaring i Aten og en i Sparta levde to vidt forskjellige liv. Aten-gutten bodde hjemme, gikk på skole og kunne høre filosofer diskutere på torget. Sparta-gutten hadde bodd borte fra familien i sju år og trente til kamp fra morgen til kveld. To samfunn, to helt ulike idealer.

Nettopp filosofene på torget ga oss noe varig. Gresk filosofi -- 'kjærlighet til visdom' -- la grunnlaget for vestlig tenking. Sokrates stilte spørsmål for å få folk til å tenke selv, og ble dømt til døden for å 'forderve ungdommen'. Eleven hans Platon grunnla Akademiet og skrev om det ideelle samfunnet. Platons elev Aristoteles studerte alt fra biologi til politikk, mente at mennesket er et 'politisk dyr' som trenger fellesskap, og ble lærer for Alexander den store.

Arven som aldri tok slutt

Grekerne ga oss mer enn styresett og tenkning. De oppfant teateret slik vi kjenner det, med tragedier om store konflikter og komedier som ofte kritiserte samfunnet, oppført i svaere utendørs amfiteatre. De startet de olympiske leker i Olympia i 776 før Kristus, der det var våpenhvile mellom bystatene mens idrettsmenn konkurrerte. De bygde med søyler og symmetri -- Parthenon-tempelet i Aten har inspirert offentlige bygg over hele verden helt fram til i dag.

Grekerne la også grunnlaget for flere vitenskaper. Pythagoras og Euklid for matematikken, Hippokrates for medisinen med 'legeeden', Aristarkos som mente at jorda går rundt sola, og Herodot og Thukydid som regnes som de første historikerne.

Til slutt kom Alexander den store fra Makedonia og erobret et enormt rike fra Hellas til India. Han spredte gresk kultur over hele den kjente verden, en periode kalt hellenismen. Riket falt fra hverandre etter hans død, men gresk språk, filosofi og kunst fortsatte å påvirke hele Middelhavet -- og da romerne overtok, tok de gresk kultur med seg videre. Slik naadde de greske ideene helt fram til oss.

Oppsummering

Antikkens Hellas bestod av uavhengige bystater med ulike styresett. Aten utviklet verdens første demokrati, der frie mannlige borgere stemte direkte -- men kvinner, slaver og innflyttere var utelukket. Sparta var derimot et militaert samfunn med streng oppdragelse. Filosofer som Sokrates, Platon og Aristoteles la grunnlaget for vestlig tenking, og gresk kultur med teater, OL, arkitektur og vitenskap har påvirket hele verden. Alexander den store spredte den greske kulturen over et enormt område i den perioden vi kaller hellenismen. Slik lever ideene fra Hellas -- demokrati, filosofi og vitenskap -- videre i vaar egen tid.