1.3 Utforskende arbeidsmåter

Bli en samfunnsdetektiv

Samfunnsfag handler ikke bare om å lese og pugge fakta som noen andre har funnet ut. Det aller stiligste er når du selv finner ut noe nytt. Du stiller et spørsmål, samler inn informasjon, analyserer det du finner, og presenterer svaret. Dette kalles utforskende arbeidsmaater, og det er en av de viktigste ferdighetene faget gir deg.

Tenk på deg selv som en detektiv. Et godt spørsmål er mysteriet. Kildene og dataene er sporene. Og konklusjonen din er løsningen på saken. Forskjellen fra en kriminalroman er at du aldri bare gjetter -- du bygger svaret på det du faktisk finner.

Tall eller dybde -- to typer metode

Metode betyr ganske enkelt framgangsmåte. I samfunnsfag finnes det to hovedfamilier av metoder, og de svarer på forskjellige typer spørsmål.

Kvantitative metoder handler om tall og statistikk. De gir deg et overblikk over mange tilfeller. Et eksempel er en spørreundersøkelse der 500 elever fyller ut et skjema. Du får bredde -- du vet hva mange mener, men ikke så mye om hvorfor.

Kvalitative metoder handler om dybde og forståelse. De gir deg detaljert kunnskap om færre tilfeller. Et eksempel er et intervju med fem elever om hvordan de opplever skolen. Her får du dybde -- du forstår nyansene, men kan ikke vite om de fem er representative for alle.

De beste undersøkelsene kombinerer ofte begge. En når selve undersøkelsen følger gjerne seks steg: velg tema og still et klart spørsmål, planlegg hvem og hvor mange du skal spørre, samle inn informasjonen, bearbeid og analyser den, trekk konklusjoner, og presenter resultatene. Tenk på det som en oppskrift -- hopper du over et steg, smuldrer kaka.

Intervju, spørreskjema og statistikk

Når du skal samle inn informasjon, har du flere verktøy å velge mellom.

Et intervju er en samtale der du stiller spørsmål for å lære noe. De beste intervjuene er forberedte: du skriver ned spørsmålene på forhånd. Still åpne spørsmål som begynner med 'hvorfor', 'hvordan' eller 'fortell om', i stedet for spørsmål som bare gir ja eller nei. Lytt aktivt, still oppfølgingsspørsmål som 'kan du si mer om det?', ta notater, og vaer respektfull -- alle har rett til å la være å svare.

En spørreundersøkelse er et skjema mange fyller ut, og gir deg kvantitative data. Hold skjemaet kort, still klare spørsmål, og bland lukkede spørsmål med valgalternativer med åpne spørsmål. Test skjemaet på noen få først, sørg for anonymitet -- da svarer folk aerligere -- og spør nok personer til at resultatet blir representativt.

Når dataene er inne, bruker vi gjerne statistikk for å forstå dem. Da møter du begreper som gjennomsnitt (summen delt på antallet), prosent (del av hundre, lett å sammenligne) og ulike diagrammer. Men husk: statistikk gir et forenklet bilde av virkeligheten, og tall kan presenteres slik at de gir ulikt inntrykk. Derfor må statistikk vurderes like kritisk som alle andre kilder.

Når funnene skal ut i verden

En undersøkelse er ikke ferdig før du har delt det du fant. La oss si at du vil finne ut om elevene på skolen trives. Du kan kombinere en spørreundersøkelse til alle elever -- med spørsmål som 'på en skala fra 1 til 5, hvor godt trives du?' -- med dybdeintervjuer av fem-seks elever fra ulike trinn. Så lager du stolpediagram av tallene, leter etter fellestrekk i intervjuene, og trekker en konklusjon.

Gode presentasjoner har fire kjennetegn. De er strukturerte, med tydelig innledning, hoveddel og avslutning. De er visuelle, med diagrammer og bilder som gjør tallene forståelige. De er ærlige -- du presenterer det du faktisk fant, også det overraskende, ikke bare det du håpet på. Og de er kildebaserte, slik at andre kan se hvor informasjonen kommer fra.

Du kan velge mange former: muntlig presentasjon, skriftlig rapport, plakat, infografikk, podkast eller video. Underveis finnes det nyttige digitale verktøy -- SSB.no for norsk statistikk, Google Skjemaer for spørreundersøkelser, regneark for diagrammer, Kartverket for kart, Faktisk.no for faktasjekk og Store norske leksikon som pålitelig oppslagsverk. Velg verktøyet som passer spørsmålet ditt.

Oppsummering

I samfunnsfag bruker vi utforskende arbeidsmaater for å undersøke spørsmål om samfunnet, omtrent som en detektiv. Vi skiller mellom kvantitative metoder -- tall og statistikk som gir overblikk -- og kvalitative metoder -- dybde og forståelse om færre tilfeller. En undersøkelse følger seks steg: velg tema, planlegg, samle inn, bearbeid, konkluder og presenter. Intervju gir dybde gjennom åpne spørsmål og aktiv lytting, mens spørreundersøkelser gir overblikk fra mange. Statistikk må vurderes kritisk, fordi tall kan vinkles. Gode presentasjoner er strukturerte, visuelle, ærlige og kildebaserte, og det finnes mange digitale verktøy som SSB.no og Faktisk.no å støtte seg på.