4.1 Klima og miljø | Samfunnsfag 7. klasse

En jord som blir varmere

Isbreer som krymper, somre med hetebølger og vintre som blir kortere. Klimaendringene er en av de største utfordringene verden står overfor, og forskerne er enige om at de skjer på grunn av menneskelig aktivitet. Jorden blir varmere, isen smelter, og været blir mer ekstremt.

Men for å forstå dette må vi først skille mellom to ord som lett blandes sammen. Vær er det som skjer i atmosfæren akkurat nå, om det regner, blåser eller er sol i dag. Klima er gjennomsnittet av været over lang tid, minst 30 år. Når vi snakker om klimaendringer, mener vi at gjennomsnittstemperaturen og værmønstrene forandrer seg over tid.

Siden 1880 har jorden blitt rundt 1,1 grader varmere. Det høres kanskje lite ut, men det har store konsekvenser. Og uten tiltak kan temperaturen stige flere grader til innen år 2100. I dette kapittelet skal vi finne ut hvorfor jorden blir varmere, hva det fører til, og hva vi kan gjøre med det.

Drivhuseffekten og konsekvensene

For å forstå hvorfor jorden blir varmere, må vi forstå drivhuseffekten. Jorden har alltid hatt en naturlig drivhuseffekt. Gasser i atmosfæren holder på varmen fra sola, akkurat som veggene i et drivhus. Uten denne effekten ville jorden vært rundt 30 grader kaldere, altfor kald til å bo på. Problemet er at mennesker nå slipper ut mer drivhusgasser, slik at det holdes tilbake mer varme enn før. Dette kalles den forsterkede drivhuseffekten.

Den viktigste drivhusgassen er CO₂ (karbondioksid), som slippes ut når vi brenner olje, kull og gass. Andre viktige gasser er metan, som kommer fra blant annet husdyr og avfall, og lystgass fra jordbruk og industri. Utslippene kommer fra mange kilder: energiproduksjon, industri, transport, jordbruk og bygninger.

Konsekvensene er allerede merkbare. Isen på Grønnland og i Antarktis smelter, isbreer i fjellene blir mindre, og havet stiger. Været blir mer ekstremt, med flere stormer, mer tørke noen steder og mer flom andre steder. Dyr og planter må flytte eller dør ut, og havene blir varmere og surere. For mennesker betyr det at det kan bli vanskeligere å dyrke mat, at folk må flytte fra kysten, og at det kan oppstå mangel på vann. Også i Norge merker vi det, med varmere og våtere vær, mer flom og skred, og isbreer som smelter.

📝Oppgave Quiz 1

Hva kan vi gjøre?

Det finnes mye vi kan gjøre for å bremse klimaendringene, både i fellesskap og hver for oss. På verdensnivå er Parisavtalen fra 2015 viktig. Der ble landene enige om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader, helst under 1,5 grad. På landsnivå har Norge satt seg mål om å kutte store deler av utslippene innen 2030, blant annet ved å bygge ut fornybar energi og elektrifisere transporten.

Et nøkkelord er fornybar energi, altså energi fra kilder som ikke tar slutt, som vann, vind, sol og bioenergi. Norge får mesteparten av strømmen sin fra vannkraft. Fossil energi som olje, kull og gass tar derimot slutt og gir klimagassutslipp, så verden må gå over til fornybar energi.

Også du kan gjøre en forskjell. De største utslippene i hverdagen kommer ofte fra flyreiser, fra mat (særlig storfekjøtt og meieriprodukter), og fra bilkjøring med fossilt drivstoff. En gjennomsnittlig nordmann slipper ut rundt 8 tonn CO₂ i året, og for å nå klimamålene må dette ned mot rundt 2 tonn. Du kan gå, sykle eller ta buss i stedet for bil, velge tog framfor fly når du kan, spise mer grønnsaker og mindre kjøtt, spare energi hjemme, kaste mindre mat og kjøpe brukt i stedet for nytt. Hver handling teller, og sammen monner det.

📝Oppgave Quiz 2

Oppsummering

Vi har lært at vær er det som skjer akkurat nå, mens klima er gjennomsnittet over minst 30 år. Jorden har blitt rundt 1,1 grader varmere siden 1880, på grunn av menneskelig aktivitet.

Drivhuseffekten gjør at gasser i atmosfæren holder på varmen. Mennesker forsterker effekten ved å slippe ut drivhusgasser, særlig CO₂ fra olje, kull og gass. Konsekvensene er at is smelter, havet stiger og været blir mer ekstremt.

Vi kan handle: Parisavtalen (2015) skal holde oppvarmingen under 2 grader, og vi kan gå over til fornybar energi (vann, vind, sol, bio). Også enkeltpersoner kan kutte utslipp gjennom transport, mat, energi og forbruk. Hver handling teller.