1.2 Den industrielle revolusjonen

Da maskinene tok over

Forestill deg en verden uten fabrikker, uten tog og uten elektrisitet. I tusenvis av år hadde mennesker laget alt for hånd, og de fleste bodde på landet og dyrket jorda. Men på slutten av 1700-tallet begynte en enorm forandring i England som skulle forandre hele verden.

Vi kaller det den industrielle revolusjonen, og den var overgangen fra håndarbeid til maskinproduksjon. Maskiner tok over arbeid som mennesker hadde gjort for hånd i lange tider. I stedet for muskelkraft og vannkraft begynte man å bruke dampkraft. Folk flyttet fra landsbygda til byene for å jobbe i fabrikker, og nye yrker dukket opp mens gamle håndverk forsvant.

Revolusjonen startet i England rundt 1760, og spredte seg deretter til resten av Europa og USA på 1800-tallet. Til Norge kom den senere, rundt 1840. Denne forandringen påvirket alt: hvordan vi jobber, hvor vi bor, hva vi spiser og hvordan vi lever. Verden før og etter er nesten ikke til å kjenne igjen.

Oppfinnelser og livet i fabrikkene

Flere oppfinnelser drev revolusjonen framover. Den viktigste var kanskje dampmaskinen, som James Watt forbedret i 1769. Den kunne drive maskiner med kraft fra damp, og ble brukt i fabrikker, tog og båter. Spinnemaskinen kunne spinne tråd mye raskere enn for hånd, og gjorde England til verdens største tekstilprodusent. Med vevstolen ble veving av stoff langt raskere. Jernbanen kom i 1825, og gjorde transport av varer og mennesker mye raskere, mens dampbåten kunne gå mot vind og strøm.

Men livet for arbeiderne var hardt. Før revolusjonen jobbet folk på gården eller i små verksteder. Nå flyttet tusenvis til byene for å jobbe i fabrikker. En arbeidsdag kunne vare 12 til 16 timer, seks dager i uka, uten ferie eller sykepenger. Maskinene var farlige, og lufta var dårlig. Barn så unge som fem-seks år jobbet i fabrikker og gruver fordi de var billig arbeidskraft, og mange ble skadet eller syke. Først på 1800-tallet kom de første lovene mot barnearbeid. Familiene bodde trangt i overfylte byer med dårlig hygiene, og sykdommer spredte seg raskt.

Norge blir industriland, og kampen for bedre forhold

Norge kom sent i gang med industrialiseringen, fra rundt 1840. De første fabrikkene var spinnerier og veverier i Aker ved Oslo og i Bergen. Etter hvert vokste også treforedling fram, med sager og tremassefabrikker som brukte tømmer fra de store norske skogene, og det kom gruver og jernverk flere steder. En energikilde ble spesielt viktig: vannkraften. Norge hadde mange fosser, og vannkraften la grunnlaget for industrien og for den store kraftutbyggingen senere. Den første jernbanen i Norge gikk mellom Oslo og Eidsvoll i 1854.

De harde forholdene førte til at arbeiderne begynte å organisere seg i fagforeninger. Alene var den enkelte arbeideren svak mot fabrikkeieren, men sammen sto de sterkere og kunne kreve bedre lønn, kortere arbeidsdag og tryggere arbeidsplasser. På lang sikt ga den industrielle revolusjonen mange goder: høyere levestandard, bedre medisin og helse, mer utdanning og raskere transport. Men disse forbedringene kom ikke av seg selv. De var et resultat av at vanlige folk kjempet for rettighetene sine.

Oppsummering

Vi har sett hvordan den industrielle revolusjonen forandret verden da maskiner tok over arbeid som før ble gjort for hånd. Den startet i England rundt 1760 og bygde på oppfinnelser som dampmaskinen (forbedret av James Watt), spinnemaskinen, vevstolen og jernbanen.

Livet i fabrikkene var hardt, med 12 til 16 timers arbeidsdager, farlige maskiner og barnearbeid. Familiene flyttet fra landet til trange boliger i byene. I Norge kom industrialiseringen senere, rundt 1840, og vannkraften ble en viktig energikilde.

De harde forholdene førte til at arbeiderne dannet fagforeninger for å kjempe for bedre lønn og arbeidsforhold. På lang sikt ga revolusjonen høyere levestandard, bedre helse og mer utdanning, men forbedringene var et resultat av kamp.