3.1 Demokrati

Folket bestemmer

Tenk deg at du og klassen din skal bestemme hva dere skal gjøre på en aktivitetsdag. Dere stemmer, og det forslaget som får flest stemmer, vinner. Dette er demokrati i miniformat. I Norge bruker vi nettopp denne måten å bestemme på i hele landet -- folket velger hvem som skal styre.

Ordet demokrati kommer fra gresk og betyr folkestyre. Det er et system vi skal være stolte av, men også et system vi må forstå godt. Et demokrati har nemlig flere viktige kjennetegn. Folket velger sine ledere. Alle har rett til å si sin mening. Flertallet bestemmer, men samtidig respekteres mindretallet. Og menneskerettighetene gjelder for alle.

Det motsatte av et demokrati kaller vi et diktatur. I et diktatur er det én person eller en liten gruppe som bestemmer alt, det finnes ingen frie valg, og det er ikke lov å kritisere dem som har makten. I dette kapittelet skal vi se hvordan demokratiet fungerer i Norge -- hvordan vi velger, hva Stortinget og regjeringen gjør, og hvorfor demokratiet er så verdifullt. La oss starte med valgene.

Valg og folkestyre

Det aller viktigste i et demokrati er valgene, for det er gjennom dem folket bestemmer. I Norge har vi to typer valg. Det første er stortingsvalget, som holdes hvert fjerde år. Da velger vi 169 representanter til Stortinget. Det andre er kommunevalget, som også holdes hvert fjerde år, men to år etter stortingsvalget. Da velger vi kommunestyre og fylkesting, som bestemmer i lokale saker.

Hvem kan så stemme? For å stemme må man være norsk statsborger og 18 år eller eldre. Ved kommunevalg kan også noen utlendinger som har bodd lenge i Norge, få stemme. Når du stemmer, er du med på å bestemme hvem som skal styre landet og kommunen din.

La oss se på hvilke kjennetegn som gjør Norge til et ekte demokrati. For det første velger folket lederne sine. For det andre har alle rett til å si sin mening, også når de er uenige med dem som styrer. For det tredje bestemmer flertallet -- det forslaget som får flest stemmer, vinner. Men her er det noe viktig: selv om flertallet bestemmer, skal mindretallet respekteres. Det betyr at man ikke kan stemme bort grunnleggende rettigheter til en mindre gruppe. Og til slutt gjelder menneskerettighetene for alle. Disse kjennetegnene henger sammen og gjør at makten ligger trygt hos folket.

Stortinget, regjeringen og kongen

Når vi har stemt ved valg, hvem er det egentlig vi velger, og hvem styrer landet? La oss bli kjent med de viktigste delene av styret i Norge.

Det øverste organet er Stortinget, som er Norges parlament eller nasjonalforsamling. Her sitter de 169 representantene fra hele landet som folket har valgt. Stortinget har flere viktige oppgaver: det lager lover, det vedtar statsbudsjettet -- altså hvordan landets penger skal brukes -- og det kontrollerer regjeringen.

Regjeringen er de som styrer landet til daglig. Den ledes av statsministeren, og den foreslår lover og budsjett til Stortinget. Men regjeringen er ansvarlig overfor Stortinget, som passer på at den gjør jobben sin. Slik holder de to hverandre i balanse.

Og så har vi kongen, som er Norges statsoverhode. Men det er viktig å forstå at kongens rolle er symbolsk. Han åpner Stortinget hver høst og representerer Norge, men han bestemmer ikke hvordan landet skal styres. Den virkelige makten ligger hos Stortinget og regjeringen.

Hvorfor er alt dette så viktig? Fordi demokratiet sørger for at alle får være med å bestemme, at menneskerettighetene respekteres, og at vi kan si hva vi mener uten å bli straffet. Makten deles mellom mange i stedet for å samles hos én. Sammenligner vi med et diktatur, der én person bestemmer alt og ingen tør å si imot, skjønner vi virkelig hvor verdifullt demokratiet er.

Oppsummering

I denne fortellingen har vi lært at demokrati betyr folkestyre -- at folket velger sine ledere. Demokratiet kjennetegnes av frie valg, ytringsfrihet, at flertallet bestemmer mens mindretallet respekteres, og at menneskerettighetene gjelder for alle. Det motsatte er diktatur, der én person eller gruppe bestemmer alt.

Vi så at vi i Norge har stortingsvalg og kommunevalg hvert fjerde år, og at man må være 18 år for å stemme. Stortinget har 169 representanter som lager lover og vedtar statsbudsjettet, mens regjeringen, ledet av statsministeren, styrer landet til daglig.

Vi lærte også at kongen har en symbolsk rolle, mens den virkelige makten ligger hos Stortinget og regjeringen. Til slutt så vi hvorfor demokratiet er så verdifullt: det lar alle være med å bestemme, beskytter rettighetene våre, og deler makten mellom mange i stedet for å samle den hos én.