1.2 Middelalderen i Norge

En tid med store endringer

Når vikingtiden tok slutt, gikk Norge inn i en ny epoke som kalles middelalderen. Dette var en tid fylt med store forandringer. Norge ble kristnet, konger samlet landet til ett rike, vakre kirker reiste seg -- og så kom en av de verste katastrofene landet noensinne har opplevd.

I dette kapittelet skal vi følge tre store tråder gjennom middelalderen. Den første handler om hvordan Norge gikk fra å tro på Odin og Tor til å bli et kristent land. Den andre handler om de første kongene som samlet og styrte Norge, og om de vakre stavkirkene som ble bygget. Og den tredje handler om svartedauden, den forferdelige pesten som forandret Norge for alltid.

Dette er fortellingen om hvordan Norge ble formet i middelalderen -- en tid som på mange måter la grunnlaget for landet vi kjenner i dag. La oss begynne med den store religiøse forandringen: kristningen.

Kristningen og kongene

Før kristendommen kom, trodde nordmennene på de norrøne gudene Odin, Tor og Frøya. De ofret til gudene og trodde at tapre krigere kom til Valhall etter døden. Men på 900-tallet begynte noe nytt. Kristningen av Norge tok til, og to konger ved navn Olav Tryggvason og Olav den hellige innførte kristendommen -- ofte med tvang. Gamle norrøne templer ble revet, og kirker reist i stedet. Resultatet ble at Norge ble en del av det kristne Europa, og kirken fikk etter hvert stor makt.

I middelalderen fikk Norge også sine første konger. Harald Hårfagre, rundt år 872, regnes som Norges første konge, fordi han samlet landet til ett rike. Olav den hellige, som styrte rundt 1015 til 1030, fullførte kristningen og bygde opp både kirken og lovverket. Etter sin død ble han Norges helgen. Senere, under Håkon Håkonsson på 1200-tallet, opplevde Norge sin storhetstid. Han bygde Håkonshallen i Bergen og kontrollerte store deler av Nord-Atlanteren.

Med kristendommen kom også et særegent byggverk: stavkirkene. Dette er unike norske trekirker, bygget helt i tre og reist på staver, altså stolper. De har vakre utskjæringer av draker og ornamenter, og er en spennende blanding av kristen og norrøn stil. Blant de mest berømte er Urnes stavkirke, som er eldst og står på UNESCOs verdensarvliste, Borgund stavkirke og Heddal stavkirke, som er størst. Det ble bygget over 1000 stavkirker, men bare rundt 28 står igjen i dag.

Svartedauden

Midt i middelalderen rammet katastrofen. I årene 1349 til 1350 kom svartedauden til Norge, en forferdelig pest. Den hadde kommet helt fra Asia, og den spredte seg ved hjelp av lopper som levde på rotter. De som ble smittet, fikk svarte flekker på huden -- derav navnet.

Konsekvensene for Norge var enorme. Omtrent halvparten av hele befolkningen døde. Tenk på det: hver eneste annen person. Mange gårder ble stående forlatt fordi det ikke var folk igjen til å drive dem. Det fulgte fattigdom og nedgang, og det tok hele 200 år før folketallet var like stort igjen.

Men følgene stoppet ikke der. Svartedauden svekket Norge så kraftig at landet til slutt mistet selvstendigheten. Med så få mennesker, så lite skatt og så mye fattigdom var Norge ikke lenger sterkt nok til å stå på egne ben. Dette skulle få store følger for landet i hundrevis av år framover.

Det er verdt å stoppe ved hvor utrolig stavkirkene egentlig er, sett i lys av alt dette. De er over 800 år gamle og bygget helt i tre -- et materiale som lett kan råtne eller brenne. Det ble bygget over 1000 av dem, men bare rundt 28 har overlevd århundrer med pest, branner og slitasje. At de fortsatt står, gjør dem til en helt unik del av norsk kulturarv, et levende minne fra en dramatisk tid.

Oppsummering

I denne fortellingen har vi fulgt middelalderen i Norge, en tid med store endringer. Vi så hvordan Norge ble kristnet på 900- og 1000-tallet, ofte med tvang, der Olav Tryggvason og Olav den hellige stod sentralt, og hvordan landet gikk fra norrøn tro til kristendom.

Vi ble kjent med de første kongene: Harald Hårfagre, som regnes som Norges første konge, og Håkon Håkonsson, som ledet Norges storhetstid. Vi lærte om stavkirkene, de unike norske trekirkene bygget på staver, der Urnes stavkirke står på UNESCOs verdensarvliste.

Til slutt fulgte vi svartedauden i 1349 til 1350, pesten som kom fra Asia med lopper på rotter, og som drepte omtrent halvparten av befolkningen. Den svekket Norge så kraftig at landet senere mistet selvstendigheten. At stavkirkene fortsatt står etter alt dette, gjør dem til en unik del av norsk kulturarv.