4.2 Bærekraftig utvikling | Samfunnsfag 5. klasse

Vi låner jorda av barnebarna våre

Her er en tanke verdt å stoppe ved: tenk om jorda ikke er noe vi eier, men noe vi låner -- og at vi en dag må gi den tilbake til menneskene som kommer etter oss. Da ville vi vel passe ekstra godt på den, slik at den var i like god stand når vi leverte den tilbake?

Det er nettopp denne tanken som ligger bak begrepet bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling betyr at vi lever på en måte som dekker behovene våre i dag, uten å ødelegge for dem som kommer etter oss. Vi kan se for oss at vi låner jorda av barnebarna våre, og at vi har et ansvar for å gi den videre i god stand.

Men bærekraft handler ikke bare om miljøet. Det handler også om at alle mennesker skal kunne leve gode liv, både nå og i framtiden. I dette kapittelet skal vi se på de tre delene som må være i balanse for at utviklingen skal være bærekraftig, vi skal bli kjent med FNs 17 bærekraftsmål, og vi skal lære hvordan vi kan leve mer bærekraftig i hverdagen. La oss begynne med å se hva bærekraft egentlig består av.

De tre delene og FNs bærekraftsmål

Bærekraftig utvikling hviler på tre deler som henger tett sammen, og som alle må være i balanse. Den første er miljøet, altså planeten. Den handler om å ta vare på naturen, stoppe forurensning og bruke ressursene forsiktig. Den andre er økonomien, altså velstand. Den handler om at alle skal kunne leve et godt liv, ha jobb og inntekt, og at goder skal fordeles rettferdig. Den tredje er de sosiale forholdene, altså menneskene. Den handler om helse og utdanning til alle, likestilling, fred og rettferdighet. Hvis vi bare tenker på den ene delen og glemmer de andre, blir utviklingen ikke bærekraftig. Alle tre må være i balanse samtidig.

For å gjøre verden bedre på alle disse områdene har verdens land laget en felles plan. I 2015 ble alle verdens land enige om 17 mål som skal nås innen 2030. Disse kalles FNs bærekraftsmål. Blant målene finner vi å utrydde fattigdom, å utrydde sult, god helse, god utdanning, rent vann, ren energi til alle, å stoppe klimaendringene, og å ta vare på livet i havet og livet på land.

Hvorfor er det så viktig at alle land samarbeider om disse målene? Fordi miljøproblemer som klimaendringer ikke kjenner noen landegrenser. Hvis bare noen få land gjør en innsats, hjelper det ikke nok. Alle må jobbe sammen for å løse problemer som er felles for hele verden.

📝Oppgave Quiz 1

Bærekraft i praksis -- og du kan gjøre en forskjell

Hvordan kan vi egentlig leve mer bærekraftig i hverdagen? Det finnes mange måter. Når det gjelder energi, kan vi bruke fornybar energi fra sol, vind og vann, spare på strømmen, og kjøre elbil eller ta buss. Når det gjelder forbruk, kan vi kjøpe mindre, reparere ting i stedet for å kaste dem, og kjøpe brukt. Når det gjelder mat, kan vi spise mer plantebasert, kaste mindre mat, og velge lokal mat. Og når det gjelder avfall, kan vi resirkulere, unngå engangsartikler og kompostere matavfall.

En viktig tanke her er forskjellen på to måter å tenke økonomi på. Den gamle måten kalles lineær økonomi, og den fungerer slik: vi tar ut ressurser, lager produkter, bruker dem og kaster dem. Problemet er at ressursene tar slutt og avfallet hoper seg opp. Den nye måten kalles sirkulær økonomi. Her prøver vi å bruke ting om igjen og resirkulere materialer, slik at de inngår i en sirkel i stedet for å havne på søppelfyllingen. En gammel mobiltelefon kan for eksempel samles inn, deles opp, og materialene kan brukes til å lage nye produkter. Målet er null avfall.

Norge har også satt seg mål: innen 2030 skal landet kutte klimagassutslippene med 55 prosent sammenlignet med 1990, og innen 2050 skal Norge være klimanøytralt. Selv om du er ung, kan du være med på dette. Hjemme kan du slukke lyset, ta kortere dusjer og sortere søppel. På skolen kan du la være å kaste mat, bruke begge sider av arket, og gå eller sykle. Og i samfunnet kan du lære andre om bærekraft og snakke om miljø med venner og familie. Hver liten handling teller.

📝Oppgave Quiz 2

Oppsummering

I denne fortellingen har vi lært at bærekraftig utvikling betyr å dekke behovene våre i dag uten å ødelegge for dem som kommer etter oss -- som å låne jorda av barnebarna våre og gi den tilbake i god stand.

Vi så at bærekraft hviler på tre deler som må være i balanse: miljø, økonomi og sosiale forhold. Vi ble også kjent med FNs 17 bærekraftsmål, som verdens land ble enige om i 2015, og som skal nås innen 2030. Fordi miljøproblemer ikke kjenner landegrenser, må alle land samarbeide.

Til slutt lærte vi hvordan vi kan leve mer bærekraftig: bruke fornybar energi, kjøpe mindre, reparere, spise mer plantebasert og resirkulere. Vi så forskjellen på lineær og sirkulær økonomi, og at Norge skal kutte klimagassutslippene med 55 prosent innen 2030. Selv små handlinger fra hver enkelt av oss teller.