3.1 Hva er demokrati?

Hvem bestemmer egentlig?

Har du noen gang lurt på hvem som egentlig bestemmer i et land? Hvem som bestemmer hvilke regler som skal gjelde, eller hvordan pengene skal brukes? I noen land er det én person -- en konge eller en diktator -- som bestemmer alt alene. Men i Norge er det annerledes. Her er det folket som bestemmer.

Dette systemet har et navn: demokrati. Ordet kommer fra gresk og betyr folkestyre. Det er satt sammen av to deler: demos, som betyr folk, og kratos, som betyr styre. Folkestyre, altså. I et demokrati er det vi alle sammen som er med på å bestemme hvordan landet skal styres, og det gjør vi ved å stemme ved valg.

Men et demokrati er mer enn bare det å stemme. Det bygger på flere viktige kjennetegn som vi skal bli kjent med. I dette kapittelet skal vi se hvordan demokratiet fungerer i Norge: hvordan vi velger, hva Stortinget og regjeringen gjør, hvilken rolle kongen har, og ikke minst hva som skiller et demokrati fra et diktatur. La oss starte med selve folkestyret.

Folkestyre og valg

Hva er det egentlig som gjør et land til et demokrati? Det finnes flere viktige kjennetegn. For det første har vi frie valg, der alle voksne kan stemme. For det andre finnes det flere partier, så du kan velge mellom ulike alternativer. For det tredje har vi ytringsfrihet, som betyr at du kan si og mene hva du vil. I tillegg har vi likhet for loven, slik at alle følger de samme reglene, og menneskerettigheter, slik at alle har noen grunnleggende rettigheter ingen kan ta fra dem.

I Norge stemmer vi ved to typer valg. Stortingsvalget holdes hvert fjerde år, og da velger vi 169 representanter til Stortinget. Det er disse representantene som lager lovene og bestemmer hvem som skal være regjering. Kommunevalget holdes også hvert fjerde år, men to år etter stortingsvalget, og da velger vi lokale politikere som bestemmer i kommunen din.

Hvem kan så stemme? Ved stortingsvalg kan norske statsborgere som er 18 år eller eldre, stemme. Ved kommunevalg kan også utenlandske statsborgere som har bodd i Norge i tre år, stemme. Det fine med valg er at de gir alle en stemme. Når alle får være med å bestemme, kan ikke en liten gruppe styre alt, og politikerne må lytte til folket hvis de vil bli valgt på nytt.

Stortinget, regjeringen og kongen

La oss se nærmere på hvem som styrer Norge i praksis. Det øverste folkevalgte organet kalles Stortinget, og det er Norges nasjonalforsamling. Her sitter de 169 representantene som folket har valgt. Hva gjør de? De vedtar lover, altså regler som gjelder alle, de vedtar statsbudsjettet, som bestemmer hvordan pengene skal brukes, og de kontrollerer regjeringen. Stortinget ligger i Oslo i en bygning fra 1866, som ofte kalles Løvebakken etter løvene foran inngangen.

Men Stortinget styrer ikke landet fra dag til dag. Det gjør regjeringen. Regjeringen ledes av statsministeren og består av mange statsråder, eller ministre, som hver har ansvar for sitt område -- som helse, undervisning eller forsvar. Regjeringen foreslår lover for Stortinget og sørger for at lovene blir fulgt.

Og så har vi jo en konge. Men her er det viktig å forstå noe: kongen bestemmer ikke hvordan landet skal styres. Norge er et konstitusjonelt monarki, som betyr at kongen har seremonielle oppgaver, mens den egentlige makten ligger hos Stortinget og regjeringen. Kongen åpner Stortinget hver høst, representerer Norge i utlandet og er et symbol for nasjonen.

Til slutt er det fint å forstå hvorfor demokratiet er så verdifullt, ved å sammenligne med et diktatur. I et demokrati bestemmer folket gjennom frie valg, vi har ytringsfrihet og fri presse, og alle er like for loven. I et diktatur bestemmer derimot én person eller gruppe alt, det finnes ingen ekte valg, mediene sensureres, og lederne står over loven. Det forteller oss hvor mye demokratiet er verdt.

Oppsummering

I denne fortellingen har vi lært at demokrati betyr folkestyre -- at det er folket, ikke en konge eller diktator alene, som bestemmer. Demokratiet kjennetegnes av frie valg, flere partier, ytringsfrihet, likhet for loven og menneskerettigheter.

Vi så at vi i Norge stemmer ved stortingsvalg og kommunevalg, og at man må være 18 år for å stemme ved stortingsvalg. Stortinget har 169 folkevalgte representanter som vedtar lover og statsbudsjettet, mens regjeringen, ledet av statsministeren, styrer landet til daglig.

Vi lærte også at Norge er et konstitusjonelt monarki, der kongen har seremonielle oppgaver, mens makten ligger hos Stortinget og regjeringen. Til slutt sammenlignet vi demokrati og diktatur, og så hvor verdifullt det er at folket har en stemme.