2.2 Middelalderen i Norge

En tid med kirker og katastrofer

Når vikingtiden tok slutt, gikk Norge inn i en ny tidsalder vi kaller middelalderen. Den varte fra omtrent år 1050 til 1500, altså i nesten 450 år. Dette var en periode med store endringer, både flotte og forferdelige.

Den kanskje viktigste forandringen var at Norge ble et kristent land. De gamle gudene Odin og Tor forsvant, og i stedet fikk kirken stor makt. Over hele landet ble det bygget kirker og klostre, og noen av dem står faktisk fortsatt i dag. Kongen styrte landet, og de aller fleste menneskene var fremdeles bønder.

Men middelalderen rommet også en tragedie så stor at den forandret Norge for alltid. I 1349 kom svartedauden, den verste katastrofen landet noensinne har opplevd. I dette kapittelet skal vi følge hvordan Norge ble kristnet, se på de vakre kirkene som ble bygget, og forstå hvordan den grufulle pesten gjorde landet så svakt at det til slutt havnet i union med Danmark.

Norge blir kristent, og kirkene reiser seg

La oss begynne med den store religiøse forandringen. I vikingtiden trodde folk på Odin, Tor og de andre norrøne gudene. Men rundt år 1000 begynte Norge å bli kristent. To konger ved navn Olav Tryggvason og Olav den hellige, som egentlig het Olav Haraldsson, arbeidet hardt for å kristne landet. De bygget kirker og forlangte at folk skulle døpes.

Olav den hellige fikk en spesiell skjebne. Han døde i slaget på Stiklestad i 1030, og etter sin død ble han regnet som helgen. Mange mennesker valfartet, altså reiste på pilegrimsferd, til graven hans i Nidaros, byen vi i dag kaller Trondheim.

Med kristendommen kom også byggingen av kirker for fullt. I Norge ble det reist to typer. Stavkirkene var bygget av tre, med staver -- altså stolper -- som bar taket. De har vakre utskjæringer av drager og slyngmønstre, og Norge har faktisk flest bevarte stavkirker i hele verden, rundt 28 stykker. Rike byer og klostre bygde også kirker av stein. Den aller største og flotteste er Nidarosdomen i Trondheim, som ble reist over graven til Olav den hellige. Den ble påbegynt rundt år 1070 og tok flere hundre år å bygge ferdig. I klostrene levde munker og nonner som ba, arbeidet og hjalp de fattige.

Svartedauden og veien inn i union

Midt i middelalderen kom katastrofen. I 1349 ankom svartedauden Norge, med et skip som la til i Bergen. Det var en forferdelig pest som spredte seg lynraskt over hele landet.

Men hva var egentlig svartedauden? Det var en smittsom sykdom, en form for byllepest. Den spredte seg ved hjelp av lopper som levde på rotter, og de smittede fikk svarte flekker på huden -- derav navnet. Det grufulle var at de fleste som ble syke, døde.

Resultatet var den verste katastrofen i Norges historie. Omtrent halvparten av alle menneskene i landet døde. Hele bygder ble tomme, og mange gårder ble forlatt og lagt øde. Det tok over 200 år før befolkningen var like stor igjen.

Svartedauden forandret Norge dypt. Med så få mennesker igjen var det ikke nok folk til å dyrke all jorda. Landet ble fattigere, og både kongen og kirken fikk mindre skatt. Norge ble rett og slett så svakt at det ikke lenger kunne stå på egne ben. Derfor ble landet slått sammen med nabolandene i en union. I 1397 ble Kalmarunionen inngått, der Norge, Sverige og Danmark fikk felles konge. Norge skulle bli værende i union med Danmark i over 400 år -- helt fram til 1814. Slik fikk en sykdom, båret av lopper på rotter, følger som preget landet i mange hundre år.

Oppsummering

I denne fortellingen har vi fulgt middelalderen i Norge, fra omtrent 1050 til 1500. Vi så at Norge ble et kristent land, der kongene Olav Tryggvason og Olav den hellige arbeidet for å kristne folket. Olav den hellige døde på Stiklestad i 1030 og ble regnet som helgen.

Vi ble kjent med kirkene som ble bygget: stavkirkene av tre, der Norge har flest bevarte i verden, og steinkirkene, med Nidarosdomen i Trondheim som den største.

Til slutt fulgte vi den store tragedien. Svartedauden kom til Bergen i 1349 og drepte omtrent halvparten av folket. Mange gårder ble lagt øde, landet ble fattigere, og Norge ble så svakt at det gikk i union med Danmark gjennom Kalmarunionen i 1397. Denne unionen med Danmark skulle vare i over 400 år, helt til 1814.