1.5 Konflikter og fredsarbeid

Hvorfor går mennesker til krig?

I skrivende stund pågår det væpnede konflikter i flere titalls land verden over. Mennesker dreper hverandre, familier drives på flukt, og byer legges i ruiner. Hvorfor? Hva er det som får mennesker til å gripe til våpen mot hverandre?

Svaret er sjelden enkelt. Konflikter oppstår når to eller flere parter har motstridende interesser som de ikke klarer å løse på fredelig vis. Årsakene kan være mange: kamp om territorium og ressurser, etniske og religiøse motsetninger, urettferdig fordeling av makt og rikdom, eller ideologiske forskjeller.

Ofte er det flere årsaker som virker sammen. Ta konflikten i Syria som eksempel: den startet med fredelige demonstrasjoner mot et undertrykkende regime, men utviklet seg til en brutal borgerkrig der etniske, religiøse og geopolitiske spenninger flaettet seg inn i hverandre. Regionale og globale stormakter blandet seg inn, og det som begynte som et lokalt opprør ble en internasjonal konflikt.

Vi skiller gjerne mellom mellomstatlige konflikter (mellom to eller flere stater) og borgerkriger (innad i et land). I dag er borgerkriger langt mer vanlige enn kriger mellom stater. Vi skiller også mellom symmetriske konflikter (der partene er omtrent like sterke) og asymmetriske konflikter (der den ene parten er mye sterkere enn den andre, som i geriljakrig eller terrorisme).

FN og jakten på fred

Etter oeodeleggelsene i to verdenskriger ble De forente nasjoner (FN) grunnlagt i 1945 med ett hovedmål: å forhindre krig. FN erstattet det mislykkede Folkeforbundet og ble bygget på ideen om at stater kunne løse konflikter gjennom samtaler i stedet for våpen.

FNs viktigste organ for fred og sikkerhet er Sikkerhetsraadet, som består av fem faste medlemmer (USA, Russland, Kina, Frankrike og Storbritannia) og ti valgte medlemmer. Sikkerhetsraadet kan vedta sanksjoner, sende fredsbevarende styrker og i siste instans autorisere bruk av militaer makt. Men systemet har en stor svakhet: de fem faste medlemmene har vetorett -- de kan blokkere ethvert vedtak alene. Det har gjort FN maktesloest i mange konflikter der stormakter står på ulike sider.

Diplomati er kunsten å løse konflikter gjennom forhandlinger og dialog. Norge har en stolt tradisjon for diplomati -- kanskje mest kjent gjennom Oslo-avtalen i 1993, der norske diplomater la til rette for hemmelige fredsforhandlinger mellom Israel og PLO. Avtalen ga håp om fred i Midtoesten, selv om den dessverre ikke førte til en varig løsning.

FN sender også fredsbevarende styrker -- soldater med blå hjelmer -- til konfliktomraader for å overvaake vaapenhviler, beskytte sivile og støtte fredsprosesser. Norge har bidratt til FN-operasjoner over hele verden.

Fredsbygging -- det lange arbeidet

Å stanse en krig er vanskelig, men det som er enda vanskeligere er å bygge varig fred. Fredsbygging handler om mye mer enn bare å få partene til å legge ned våpnene. Det handler om å adressere de underliggende årsakene til konflikten -- fattigdom, urettferdighet, mistillit og hat.

Etter en krig må samfunnet gjenoppbygges, både fysisk og psykisk. Infrastruktur som veier, skoler og sykehus må repareres. Men også de usynlige saarene må leges: mennesker som har mistet familiemedlemmer, som har opplevd vold og overgrep, må få hjelp til å bearbeide traumene sine.

Forsoning er en sentral del av fredsbygging. I Soer-Afrika etter apartheid opprettet man en sannhets- og forsoningskommisjon der overgripere kunne fortelle sannheten om hva de hadde gjort i bytte mot amnesti. Maaalet var ikke å glemme, men å erkjenne hva som hadde skjedd og legge grunnlaget for et nytt og mer rettferdig samfunn.

Fredsbygging krever også at mennesker får tilbake troen på at det er mulig å løse uenigheter uten vold. Det betyr demokratiutvikling, rettsstatsprinsipper, utdanning og økonomisk utvikling. Det er et langsiktig arbeid som ofte tar tiår, og det er aldri garantert å lykkes. Men alternativet -- en evig syklus av krig, hevn og ny krig -- er uendelig mye verre.

Også på lavere nivå handler konfliktløsning om de samme prinsippene: dialog, empati og vilje til å forstå den andres perspektiv. Enten det gjelder konflikter mellom stater eller mellom elever på en skole, er kjernen den samme: å finne løsninger som begge parter kan leve med.

Oppsummering

Konflikter oppstår når parter har motstridende interesser som de ikke klarer å løse fredelig. Årsaker kan være territorium, ressurser, etnisitet, religion eller maktfordeling. Vi skiller mellom mellomstatlige konflikter og borgerkriger, og mellom symmetriske og asymmetriske konflikter.

FN ble grunnlagt i 1945 for å forhindre krig. Sikkerhetsraadet kan vedta sanksjoner og sende fredsbevarende styrker, men svekkes av vetoretten. Diplomati -- som Oslo-avtalen -- er forhandlingskunsten for å løse konflikter. Fredsbygging handler om det lange arbeidet med å adressere årsakene til konflikt, inkludert forsoning, demokrati og økonomisk utvikling.