7.2 Argumentasjon og drøfting

Kunsten å overbevise -- og å tenke klart

Hver dag blir du utsatt for argumenter. Politikere prøver å overbevise deg om at deres parti er best. Reklame prøver å få deg til å kjøpe noe. Venner prøver å få deg med på sine planer. Og på eksamen må du selv argumentere for dine synspunkter.

Argumentasjon er evnen til å begrunne synspunktene dine på en overbevisende måte. Drøfting er evnen til å se en sak fra flere sider og veie argumenter mot hverandre. Begge deler er blant de viktigste ferdighetene du kan laaere -- ikke bare for skolen, men for livet.

Tenk på det slik: i en verden full av påstander, meninger og falske nyheter, er evnen til å tenke klart, argumentere godt og vurdere andres argumenter kritisk noe av det mest verdifulle du kan ha.

PBE-modellen -- din beste venn på eksamen

Når du skal argumentere i samfunnsfag, er PBE-modellen et utmerket verktoeay. PBE står for Pastand, Begrunnelse, Eksempel.

Påstand: Hva mener du? Start med å formulere en klar påstand. For eksempel: «Norge boe ta imot flere flyktninger.»

Begrunnelse: Hvorfor mener du det? Gi en logisk forklaring. For eksempel: «Fordi Norge er et rikt land med kapasitet til å hjelpe, og fordi vi har internasjonale forpliktelser gjennom FNs flyktningkonvensjon.»

Eksempel: Kan du gi et konkret eksempel som støtter argumentet? For eksempel: «Da Norge tok imot mange syriske flyktninger i 2015, viste det seg at de fleste ble velintegrerte innen få år.»

PBE gir argumentene dine en tydelig struktur. I stedet for vage påstander som «jeg synes det er viktig», får du en logisk kjede fra påstand via begrunnelse til konkret eksempel.

Når du drøfter, bruker du PBE for både den ene og den andre siden. Du presenterer argumenter for og mot, og deretter vurderer du hvilke argumenter som veier tyngst. En god drøfting viser at du kan se saken fra flere perspektiver -- ikke bare det du personlig er enig i.

Tips: bruk signalord som «på den ene siden... på den andre siden», «et argument for er... mens et argument mot er», «konklusjonen min er... fordi».

Retorikk -- kunsten å overtale

Allerede i antikkens Hellas utviklet filosofen Aristoteles en teori om retorikk -- kunsten å overtale. Han identifiserte tre måter å overtale på, og de er like aktuelle i dag:

Etos handler om avsenderens troverdighet. Vi lar oss lettere overbevise av noen vi stoler på. En lege som snakker om helse har høyt etos. En politiker som er tatt i loeagn, har lavt etos. Når du argumenterer, kan du bygge etos ved å vise at du har satt deg inn i saken og bruker pålitelige kilder.

Patos handler om følelser. Vi lar oss ofte pavirke av det som beroerae oss emosjonelt. En historie om et enkeltmenneske som har flyktet fra krig, er mer følelsesladet enn toearre statistikk om flyktningetall. Patos er et kraftig verktoeay, men det kan også misbrukes -- for eksempel når noen bruker frykt eller sinne for å manipulere.

Logos handler om logikk og fornuft. Gode argumenter er logiske -- premissene fører til konklusjonen. Statistikk, forskning og faktabaserte argumenter appellerer til logos.

De beste argumentene kombinerer alle tre: de kommer fra en troverdig kilde (etos), de beroearer oss (patos), og de er logisk oppbygd (logos).

Det er også viktig å kjenne igjen retoriske feilslutninger -- tankefeil som gjør argumenter ugyldige. Noen vanlige: stråmannsargument (å forvrenge motpartens syn for å gjøre det lettere å angripe), personangrep (å angripe personen i stedet for argumentet), og falsk dilemma (å presentere det som om det bare finnes to alternativer når det egentlig finnes flere).

Oppsummering

Argumentasjon handler om å begrunne synspunktene dine. PBE-modellen (Påstand, Begrunnelse, Eksempel) gir en tydelig struktur. Drøfting betyr å se saken fra flere sider og veie argumentene mot hverandre.

Retorikk -- kunsten å overtale -- bygger på tre appeallformer: etos (troverdighet), patos (følelser) og logos (logikk). Vaer også oppmerksom på retoriske feilslutninger som straamannsargumenter og falske dilemmaer.

Disse ferdighetene er uunnvaaerlige -- både på eksamen og i livet som kritisk tenkende samfunnsborger.