6.2 Samene — Urfolk i Norge

Norges eldste folk

Lenge før det fantes noe som het Norge, levde samene i nord. De er Norges -- og et av Europas -- eldste folk, med en kultur, et språk og en levemåte som strekker seg tusenvis av år tilbake. I dag bor det samer i Norge, Sverige, Finland og Russland -- et område samene selv kaller Sápmi.

Samisk kultur er rik og mangfoldig. Joiken er en unik musikktradisjon der man synger om en person, et dyr eller et landskap -- man joiker ikke om noe, man joiker noe. Duodji er samisk håndverk med tradisjoner som går hundrevis av år tilbake. Og reindriften er fortsatt en viktig næring og kulturbaaerer for mange samer.

Men samenes historie i Norge er også en historie om urett. I over hundre år førte den norske staten en bevisst politikk for å utrydde samisk språk og kultur. Denne historien er det viktig å kjenne til -- både for å forstå fortiden og for å forme en bedre fremtid.

Fornorskingspolitikken -- en mørk historie

Fra slutten av 1800-tallet og langt inn på 1900-tallet førte den norske staten en aktiv fornorskingspolitikk overfor samene. Målet var klart: samene skulle bli norske. Samisk språk ble forbudt på skolene. Samiske barn ble sendt til internatskoler langt hjemmefra, der de ble straffet for å snakke sitt eget språk. Samiske stedsnavn ble erstattet med norske.

For mange samer hadde dette oedeleggende konsekvenser. Barn som ble tvunget til å snakke norsk, mistet kontakten med sitt eget språk. Foreldre som så at barna ble straffet for å være samiske, begynte selv å skjule sin samiske identitet. Over tid mistet mange familier spraakat, kulturen og tilhørigheten sin.

Vendepunktet kom med Alta-saken på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet. Norske myndigheter ville demme opp Alta-Kautokeino-vassdraget for vannkraftproduksjon, noe som ville ødelegge viktige beiteområder for reindriften. Samiske aktivister og miljoeavernere protesterte gjennom sivil ulydighet. Selv om utbyggingen til slutt ble gjennomført i redusert form, satte Alta-saken samiske rettigheter på dagsordenen som aldri før.

I 1989 ble Sametinget opprettet -- et folkevalgt organ for den samiske befolkningen i Norge. Sametinget gir samene en stemme i saker som angaar dem, og det markerte et viktig skifte fra fornorsking til anerkjennelse.

Samene i dag -- mellom tradisjon og modernitet

I dag er samenes rettigheter som urfolk anerkjent i den norske grunnloven og i internasjonal rett, blant annet gjennom ILO-konvensjon 169 om urfolks rettigheter. Samisk språk har faaatt status som offisielt språk i flere kommuner, og det finnes samiske barnehager, skoler og medier.

Men utfordringene er ikke over. Mange samiske språk er fortsatt truet -- av de ti samiske språkene som finnes, er flere alvorlig truet av utryddelse. Fornorskingspolitikkens skadevirkninger merkes fortsatt i familier der språk og kultur gikk tapt.

Sannhets- og forsoningskommisjonen, som la frem sin rapport i 2023, dokumenterte de omfattende konsekvensene av fornorskingspolitikken for samer, kvener og norskfinner. Rapporten viste at saarene etter denne politikken er dype og at forsoning krever langsiktig innsats.

Samtidig opplever samisk kultur en revitalisering. Unge samer tar tilbake språk og tradisjoner. Samiske artister som Ella Marie Haaetta Isaksen og Jon Henrik Fjaallaas når ut til et bredt publikum. Og Sametinget spiller en stadig viktigere rolle i norsk politikk.

Å kjenne samisk historie og kultur er viktig for alle som bor i Norge. Samene er ikke en historisk kuriositet -- de er et levende folk med en rik kultur og en rettmessig plass i det norske samfunnet.

Oppsummering

Samene er Norges urfolk med en tusenårig historie og kultur. Fornorskingspolitikken paafoerte samene stor skade gjennom forbud mot språk og kultur. Alta-saken satte samiske rettigheter på dagsordenen, og Sametinget (1989) ga samene politisk representasjon.

I dag er samiske rettigheter forankret i grunnloven og internasjonal rett, men utfordringer gjenstår. Mange samiske språk er truet, og saarene etter fornorskingspolitikken er fortsatt merkbare.

Samisk kultur opplever revitalisering, med unge samer som tar tilbake språk og tradisjoner. Å forstå samisk historie er en viktig del av det å forstå Norge.