5.5 Skatt og velferd

Hva får du for skatten din?

Ingen liker å betale skatt. Når du får din første lønnsslipp og ser at en stor del av pengene har forsvunnet før de når kontoen din, kan det foeles urettferdig. Men har du noen gang tenkt på hva du får tilbake?

Du har gaaett på skolen i over ti år -- gratis. Hvis du blir syk, kan du gå til legen for en lav egenandel. Hvis du knekker beinet, blir du operert uten å motta en regning på hundretusenvis av kroner. Veiene du kjører på, brannvesenet som slukker branner, politiet som opprettholder lov og orden -- alt dette finansieres av skatt.

I land uten velfungerende skattesystem må folk betale selv for skole, sykehus og trygghet. En brukket arm kan bety ruin for en familie. Utdanning er forbeholdt de rike. I Norge har vi valgt en annen modell: vi legger sammen og deler på byrden. Det er ideen bak velferdsstaten.

Omfordeling -- fra de som har mest til de som trenger mest

Skattesystemet i Norge er progressivt: jo mer du tjener, jo større andel betaler du i skatt. En som tjener 300 000 kroner i året betaler en lavere skatteprosent enn en som tjener 1 million. Tanken er at de som har mest, skal bidra mest.

Denne mekanismen kalles omfordeling. Gjennom skatt tar staten inn penger fra dem som har, og bruker dem på tjenester og stønader som kommer alle til gode -- men særlig de som trenger det mest. Barnetrygd, studiestoeate, sosialhjelp, sykepenger og alderspensjon er alle eksempler på omfordeling.

Omfordeling handler ikke bare om å hjelpe de fattigste. Det handler om å bygge et samfunn der alle har like muligheter. Når utdanning er gratis, kan en jente fra en lavinntektsfamilie bli lege. Når sykehus er tilgjengelig for alle, slipper folk å gå konkurs fordi de blir syke.

Ikke alle er enige om hvor mye omfordeling det boe være. Partier på høyresiden mener generelt at skatten er for høy, og at folk boe få beholde mer av det de tjener. Partier på venstresiden mener at høye skatter er nødvendig for å opprettholde velferdsstaten og redusere ulikhet. Denne debatten er helt sentral i norsk politikk.

Statsbudsjettet -- Norges største regnskap

Hvert år legger regjeringen frem statsbudsjettet. Det er Norges største økonomiske plan -- en oversikt over hvor mye staten planlegger å bruke og hvordan pengene skal fordeles. Stortinget diskuterer og vedtar budsjettet, og det er en av årets viktigste politiske hendelser.

Statsbudsjettet er enormt -- over 1 500 milliarder kroner i året. De største postene er helse (sykehus, leger, medisin), utdanning (skoler, universiteter, forskning), sosiale ytelser (pensjon, trygd, sosialhjelp) og forsvar (militaeret, beredskap).

Inntektene kommer fra flere kilder. Inntektsskatt (skatt på lønn og annen inntekt) er den største. Moms (merverdiavgift) legges på de fleste varer og tjenester -- når du kjoepar en vare til 100 kroner, går 25 kroner til staten. Formuesskatt, selskapsskatt og avgifter på bensin, alkohol og tobakk er andre viktige inntektskilder.

I tillegg bruker staten penger fra Oljefondet (Statens pensjonsfond utland). Handlingsregelen sier at regjeringen normalt ikke skal bruke mer enn forventet avkastning fra fondet -- omtrent 3 prosent av fondets verdi hvert år. Dette er for å sikre at oljepengene også skal komme fremtidige generasjoner til gode.

Oppsummering

Skatt er prisen vi betaler for et fungerende samfunn. Gjennom et progressivt skattesystem bidrar de som tjener mest, mest. Omfordeling seerger for at skattepengene finansierer velferdstjenester som utdanning, helse og trygd.

Statsbudsjettet er statens årlige plan for inntekter og utgifter. Det finansieres av inntektsskatt, moms, avgifter og overfeolinger fra Oljefondet -- styrt av handlingsregelen som begrenser bruken til ca. 3 prosent av fondets verdi.

Debatten om skattenivået er sentral i norsk politikk. Men uansett ståsted, er det bred enighet om at et velfungerende skattesystem er grunnlaget for det velferdssamfunnet nordmenn setter så høy pris på.