3.5 Naturkatastrofer og sårbarhet

Samme jordskjelv, helt ulike konsekvenser

I 2010 ble Haiti rammet av et jordskjelv med styrke 7.0. Over 200 000 mennesker omkom, og hovedstaden Port-au-Prince ble nærmest jevnet med jorden. Samme år ble Chile rammet av et jordskjelv med styrke 8.8 -- over 500 ganger sterkere enn det i Haiti. Men i Chile omkom "bare" rundt 500 mennesker.

Hvorfor så enorm forskjell? Svaret handler om saarbarhet. Chile er et rikere land med strenge byggeforskrifter, godt utbygd infrastruktur og et varslingsssystem for tsunamier. Haiti var verdens fattigste land på den vestlige halvkule, med skjoere bygninger, svak infrastruktur og minimal beredskap. Det var ikke jordskjelvet i seg selv som draepte -- det var fattigdommen, de dårlige bygningene og mangelen på forberedelse.

En naturkatastrofe oppstår når en naturhendelse (jordskjelv, flom, orkan, vulkanutbrudd) rammer et sårbart samfunn. Naturen i seg selv er ikke en katastrofe -- det er når den møter menneskelig saarbarhet at tragedier oppstår. Og saarbarhet er ujevnt fordelt: det er nesten alltid de fattigste som rammes hardest.

Typer naturhendelser og klimaendringer

Naturhendelser kan deles inn i ulike kategorier. Geologiske hendelser som jordskjelv og vulkanutbrudd skyldes prosesser inne i jorden -- bevegelser i de tektoniske platene som jordskorpen består av. Disse hendelsene er vanskelige å forutsi og umulige å forhindre. Omraader langs plategrensene, som "Ildringen" rundt Stillehavet, er særlig utsatt.

Meteorologiske hendelser som orkaner, tornadoer, styrtregn og tørke er knyttet til vaer og klimasystemer. Hydrologiske hendelser som flom og skred skyldes ofte kombinasjoner av nedboerensmoen, terreng og menneskelig aktivitet.

Og her kommer klimaendringene inn. Når planeten blir varmere, blir vaersystemene mer energirike. Det betyr at meteorologiske og hydrologiske hendelser blir hyppigere og kraftigere. Mer nedboerensmoen, sterkere stormer, lengre tørkeperioder, høyere havnivaa -- alt dette øker risikoen for naturkatastrofer.

I Norge opplevde vi dette under uværet Hans i august 2023. Ekstrem nedboerensmoen førte til massive flommer i Innlandet, jordskred, oedelagte veier og evakuering av hundrevis av mennesker. Hendelsen viste at også et rikt, velfungerende land som Norge er sårbart for klimarelaterte naturhendelser.

Forskning viser at klimaendringer allerede har gjort ekstremvaer mer sannsynlig og mer intenst. Det FN kaller en "kode rød for menneskeheten" handler ikke bare om gradvise temperaturforandringer -- det handler om at naturkatastrofene blir flere og verre.

Forebygging og beredskap

Hvis vi ikke kan stoppe jordskjelv og orkaner, hva kan vi gjore? Svaret er forebygging og beredskap -- å redusere saarbarheten og være bedre forberedt.

Forebygging handler om å redusere risikoen før en katastrofe inntreffer. Det betyr byggeforskrifter som sikrer at bygninger taoler jordskjelv. Det betyr arealplanlegging som unngår å bygge i flom- og skredutsatte omraader. Det betyr klimatilpasning -- å forberede samfunnet på et klima i endring, for eksempel ved å dimensjonere avloepssystemene for mer nedboerensmoen.

Beredskap handler om å være forberedt når katastrofen slår til. Det betyr varslingssystemer som gir folk tid til å evakuere. Det betyr oevelelser så folk vet hva de skal gjore. Det betyr lagre av mat, vann og medisinsk utstyr. Og det betyr organisasjoner som Roeede Kors, Sivilforsvaret og kommunale beredskapsavdelinger som er klare til å rykke ut.

Klimatilpasning er et relativt nytt begrep som handler om å tilpasse samfunnet til de klimaendringene som allerede skjer og som vil komme. Selv om vi klarer å kutte utslippene, vil klimaet fortsette å endre seg i tiår framover på grunn av gassene vi allerede har sluppet ut. Derfor må vi både redusere utslipp (det vi kaller mitigering) og tilpasse oss (adaptasjon).

Det finnes et tydelig mønster i hvem som rammes hardest av naturkatastrofer: fattige land, fattige mennesker og marginaliserte grupper. Kvinner, barn, eldre og funksjonshemmede er ofte mest sårbare. Rettferdig klimapolitikk må derfor også være sosialpolitikk -- det handler om å beskytte de mest sårbare.

Oppsummering

En naturkatastrofe oppstår når en naturhendelse rammer et sårbart samfunn. Saarbarhet -- ikke styrken på hendelsen -- avgjør konsekvensene. Fattige land rammes alltid hardest. Naturhendelser kan være geologiske (jordskjelv, vulkaner), meteorologiske (stormer, tørke) eller hydrologiske (flom, skred).

Klimaendringer gjor vaerrelaterte hendelser hyppigere og kraftigere. Forebygging reduserer risiko (byggeforskrifter, arealplanlegging), mens beredskap handler om å være forberedt (varsling, evakuering). Klimatilpasning er å tilpasse samfunnet til endringer som allerede skjer. Rettferdig klimapolitikk må beskytte de mest sårbare.