3.3 Befolkning og bosetting

Verden flytter til byen

For første gang i menneskehetens historie bor over halvparten av verdens befolkning i byer. I 1800 bodde bare tre prosent av menneskene i byer -- i dag er tallet over 56 prosent, og det stiger raskt. Hvert år flytter millioner av mennesker fra landsbygda til byene, på jakt etter jobb, utdanning og et bedre liv. Denne prosessen kalles urbanisering, og den er en av de mest dramatiske forandringene i vaar tid.

I Afrika og Asia skjer urbaniseringen med en hastighet som er uten sidestykke. Byer som Lagos i Nigeria, Dhaka i Bangladesh og Mumbai i India vokser med tusenvis av nye innbyggere hver eneste dag. Mange av disse ender opp i slumområder med elendige boforhold, mangel på rent vann og sanikaere forhold. Urbaniseringen skaper både muligheter og enorme utfordringer.

Men for å forstå hvorfor verden forandrer seg så raskt, må vi forstå noe om demografi -- laeeren om befolkningsutvikling. Hvorfor får noen land flere og flere innbyggere mens andre krymper? Hvorfor er befolkningen i Afrika ung mens den i Europa og Japan er stadig eldre? Svaret ligger i noe som kalles den demografiske overgangen.

Den demografiske overgangen

Den demografiske overgangen er en modell som beskriver hvordan befolkningsutviklingen i et land endrer seg når samfunnet moderniseres. Modellen har fire faser.

I fase 1 er både foedselstallene og doeedelstallene høye. Mange barn fødes, men mange doeer også -- av sykdommer, sult og dårlige levekaar. Befolkningen vokser langsomt eller holdes stabil. Slik var det i naesten alle land før den industrielle revolusjonen.

I fase 2 begynner doeedelstallene å synke, fordi bedre ernaeering, hygiene og medisinsk behandling gjor at flere overlever. Men foedselstallene er fortsatt høye, fordi det tar tid før kulturelle normer og økonomiske forhold endres. Resultatet er en befolkningseksplosjon. Mange utviklingsland befinner seg i eller har nylig vært gjennom denne fasen.

I fase 3 begynner også foedselstallene å synke. Kvinner får bedre tilgang til utdanning og prevensjon, barn overlever oftere, og det er ikke lenger økonomisk nødvendig å få mange barn. Befolkningsveksten avtar.

I fase 4 er både foedselstallene og doeedelstallene lave. Befolkningen stabiliserer seg eller begynner å krympe. De fleste rike land befinner seg her -- inkludert Norge, der foedselsraten har sunket under det som trengs for å opprettholde befolkningen uten innvandring.

Noen land, som Japan og Soer-Korea, har gått så langt at de står overfor en demografisk krise med aldrende befolkning, mangel på arbeidskraft og press på velferdsystemene. Andre, som Niger og Nigeria, har fortsatt svaeert høye fødselstall og rask befolkningsvekst.

Migrasjon -- mennesker i bevegelse

Mennesker har alltid vært i bevegelse. Migrasjon -- det å flytte fra ett sted til et annet -- er like gammelt som menneskeheten selv. Men i dag er migrasjonsmoenstrene mer komplekse enn noen gang.

Vi skiller mellom frivillig migrasjon -- når mennesker velger å flytte for arbeid, utdanning eller bedre muligheter -- og tvungen migrasjon -- når mennesker tvinges på flukt av krig, forfoeelgelse, naturkatastrofer eller ekstrem fattigdom. I dag er over 100 millioner mennesker på flukt verden over, det hoeeyeste tallet noen gang.

Arbeidsinnvandring er en viktig form for frivillig migrasjon. I Norge har arbeidsinnvandrere fra land som Polen, Litauen og Sverige bidratt enormt til naeringslivet -- særlig i byggebransjen, helsesektoren og servicenaeeringen. Innvandring har både økonomiske fordeler (arbeidskraft, innovasjon, skatteinnttekter) og utfordringer (integrering, press på offentlige tjenester, kulturelle spenninger).

Flyktninger har rett til beskyttelse under internasjonal lov. FNs flyktningkonvensjon slår fast at mennesker som flykter fra forfoeelgelse, har rett til å søke asyl i et annet land. Norge tar imot flyktninger hvert år, og integreringspolitikken -- hvordan vi hjelper nye innbyggere med å bli en del av samfunnet -- er et stadig aktuelt politisk tema.

Migrasjon forandrer både landene folk reiser fra og landene de reiser til. Utfordringen er å forme en migrasjonspolitikk som er både human og bærekraftig -- som respekterer menneskerettighetene og samtidig fungerer i praksis.

Oppsummering

Urbanisering betyr at stadig flere bor i byer -- over 56 prosent av verdens befolkning. Den demografiske overgangen forklarer hvordan befolkningsutviklingen endres: fra høye foedsels- og doeedelstall (fase 1) til lave tall og stabil/krympende befolkning (fase 4). Rask vekst skjer i fase 2 når doeedelstallene synker men foedselsratene er høye.

Migrasjon kan være frivillig (arbeid, utdanning) eller tvungen (krig, forfoeelgelse). FNs flyktningkonvensjon gir forfulgte rett til asyl. Arbeidsinnvandring bidrar til økonomien, men krever god integrering. Demografiske utfordringer som aldrende befolkning (i rike land) og rask vekst (i fattige land) preger verdenssamfunnet.