3.1 Klima og klimasoner

Hvorfor kan vi bo i Norge?

Se på et verdenskart og finn Norge. Vi ligger like langt nord som Alaska, Sibir og Groenland -- steder kjent for brutal kulde og tynt befolkning. Likevel har Norge et relativt mildt klima, grønne skoger og millioner av innbyggere. Hvorfor?

Svaret heter Golfstroemmen -- en mektig havstroem som forer varmt vann fra Mexicogolfen tvers over Atlanterhavet og opp langs norskekysten. Denne enorme "varmeovnen i havet" gjor at temperaturen langs norskekysten er opptil 10-15 grader høyre enn på tilsvarende breddegrader andre steder i verden. Det er Golfstroemmen som gjor at havnene i Nordnorge er isfrie om vinteren, at Bergen får regn i stedet for snø i november, og at Norge i det hele tatt er beboelig for så mange mennesker.

Men før vi snakker mer om klimaendringer, må vi klargjore en viktig forskjell: vaer og klima er ikke det samme. Vaer er de kortsiktige forholdene i atmosfaeren -- om det regner eller er sol i dag. Klima er gjennomsnittsvaeret over lang tid, gjerne 30 år eller mer. At det snoeeer i mai, betyr ikke at klimaet ikke blir varmere. Klima handler om de store, langsiktige mønstrene.

Jordens klimasoner

Jorden er delt inn i ulike klimasoner basert på temperatur, nedboerensmoen sterre og avstand fra ekvator.

Den tropiske sonen strekker seg rundt ekvator, mellom Krepsen og Steinbukkens vendekrets. Her er det varmt hele året, med temperaturer over 18 grader selv i den kaldeste måneden. Nedboerensmoen steret er høy, og tropiske regnskoger trives her. Det er i denne sonen vi finner det rikeste biologiske mangfoldet på planeten.

De subtropiske og toerrre sonene ligger på begge sider av tropene. Her finner vi mange av verdens oeerkener -- som Sahara, den arabiske ørkenen og Atacama. Disse områdene får svaeert lite nedboerensmoen, og temperatursvinigningene mellom dag og natt kan være enorme.

Den tempererte sonen er der Norge befinner seg. Temperaturen varierer tydelig mellom årstidene, med relativt milde somre og vintere sammenlignet med de arktiske områdene. Innenfor denne sonen er det stor variasjon -- fra havklima langs kysten med milde vintere og kjoelige somre, til innlandsklima med kalde vintere og varme somre.

De polare sonene strekker seg rundt Nord- og Soerpolen. Her er vintrene lange og mørke, med temperaturer langt under frysepunktet. Om sommeren går solen aldri ned, men det blir likevel sjelden varmt. Isen og snoeeen reflekterer sollyset, slik at lite varme absorberes.

Norge er spesielt fordi vi spenner over flere klimasoner. Soerlandet har et mildt kystklima, Oestlandet har innlandsklima med store temperaturforskjeller, og Nordnorge har arktiske trekk. Fjellomraadene har alpine klimaforhold selv i Soer-Norge. Denne variasjonen gjor Norge til et fascinerende land geografisk sett.

Klimaendringer -- den største utfordringen

Klimaet på jorden har alltid endret seg. Istider har kommet og gått, og temperaturen har svingt opp og ned over millioner av år. Men det som skjer nå, er fundamentalt annerledes: menneskeskapte klimaendringer foregår med en hastighet som er uten sidestykke i jordens historie.

Årsaken er drivhuseffekten -- en naturlig prosess der gasser i atmosfaeren (som CO2, metan og lystgass) holder på varmen fra solen og gjor jorden beboelig. Uten drivhuseffekten ville gjennomsnittstemperaturen på jorden vært minus 18 grader. Men når vi forbrenner fossile brensler som kull, olje og gass, slipper vi ut enorme mengder ekstra drivhusgasser. Resultatet er en forsterket drivhuseffekt som gjor planeten stadig varmere.

Konsekvensene er allerede synlige: isbreeer smelter, havnivaaet stiger, ekstremvaer som hetebølger, styrtregn og orkaner blir hyppigere og kraftigere. Arktis varmes opp dobbelt så raskt som resten av planeten. Korallrev doeeer. Dyrearter mister leveomraadene sine.

For Norge betyr klimaendringene mer nedboerensmoen, hyppigere flom og skred, truede arter og endrete vekstforhold for landbruket. Golfstroemmen kan i verste fall svekkes -- noe som paradoksalt nok kan gjore Norge kaldere selv om resten av verden blir varmere.

Parisavtalen fra 2015 er verdens viktigste klimaavtale. Naesten alle verdens land har forpliktet seg til å begrense den globale oppvarmingen til godt under 2 grader, helst 1.5 grader, over foerrindustrielt nivå. Men for å nå dette målet må utslippene kuttes drastisk -- og det haster.

Oppsummering

Vaer er kortsiktige atmosfaeriske forhold, mens klima er gjennomsnittet over lang tid. Golfstroemmen gjor Norge mildere enn steder på samme breddegrad. Jorden er delt i klimasoner: tropisk, subtropisk, temperert og polar. Norge spenner over flere av disse.

Menneskeskapte klimaendringer skyldes en forsterket drivhuseffekt fra utslipp av CO2 og andre drivhusgasser. Konsekvensene er issmelting, havnivaaastigning og mer ekstremvaer. Parisavtalen (2015) forplikter landene til å begrense oppvarmingen til godt under 2 grader. Golfstroemmen kan svekkes, med potensielt dramatiske følger for Norge.