1.1 Makroøkonomisk tenkning

Fugleperspektivet på økonomien

Tenk deg at du står midt i Karl Johans gate en travel ettermiddag. Du ser folk som handler klær, kjøper kaffe, og skynder seg til jobb. Hver eneste person tar sine egne beslutninger – hva de kjøper, hvor mye de jobber, hva de sparer. Det er mikroøkonomi: enkeltpersonenes valg.

Men hev deg nå opp over byen – som om du sitter i et fly – og se på hele Norge. Plutselig handler det ikke lenger om én persons kaffekjøp, men om samlet konsum for fem millioner mennesker. Ikke om én bedrifts overskudd, men om hele landets verdiskaping. Ikke om én arbeidstakers lønn, men om den totale sysselsettingen. Velkommen til makroøkonomi – læren om det store bildet.

Makroøkonomi stiller de virkelig store spørsmålene: Hva bestemmer om et land er rikt eller fattig? Hvorfor mister tusenvis av mennesker jobben samtidig? Hva forårsaker at prisene stiger år etter år? Og kanskje viktigst av alt – kan myndighetene gjøre noe med det?

BNP – nasjonens temperaturmåler

Hvis du skal måle helsetilstanden til en økonomi, trenger du et tall. Det viktigste av alle slike tall er bruttonasjonalproduktet, forkortet BNP. Det er den samlede verdien av alle varer og tjenester som produseres i et land i løpet av ett år.

Tenk på det som summen av alt Norge lager og gjør – fra olje som pumpes opp i Nordsjøen, via laks som eksporteres til Japan, til frisøren som klipper deg. Alt telles med.

Økonomer har tre måter å måle BNP på, og det fine er at alle tre gir samme svar. Produksjonsmetoden summerer verdiskapingen i alle næringer. Inntektsmetoden summerer alle inntekter – lønn, overskudd, renter. Og utgiftsmetoden ser på hvem som bruker pengene: $BNP = C + I + G + (X - M)$, der C er privat konsum, I er investeringer, G er offentlig forbruk, og X minus M er nettoeksporten.

Men det finnes en viktig fallgruve: Hvis prisene stiger med ti prosent og produksjonen er uendret, ser det ut som BNP har vokst – men det har det egentlig ikke. Derfor skiller vi mellom nominelt BNP (i løpende priser) og reelt BNP (justert for prisstigning). Reelt BNP er det vi egentlig bryr oss om, fordi det viser om vi faktisk produserer mer.

BNP per innbygger brukes ofte som mål på levestandard, men det har sine begrensninger. Det fanger ikke opp hvordan inntekten er fordelt, det sier ingenting om fritid eller miljø, og det overser uformell økonomi som frivillig arbeid og omsorg i hjemmet.

Konjunkturer – økonomiens puls

Økonomien beveger seg ikke i en rett linje oppover. Den svinger – noen ganger er det gode tider med lav ledighet og optimisme, andre ganger er det nedgangstider med oppsigelser og pessimisme. Disse svingningene kalles konjunkturer.

En konjunktursyklus har fire faser. Først kommer oppgangen, der BNP stiger, bedrifter ansetter flere og folk føler seg trygge. Så når økonomien toppen – en høykonjunktur – der det er press i arbeidsmarkedet og det begynner å bli vanskelig å finne nok arbeidskraft. Deretter snur det, og vi får en nedgang med fallende BNP og stigende ledighet. Til slutt treffer vi bunnen – en lavkonjunktur – før det igjen snur oppover.

Et nøkkelbegrep er produksjonsgapet: forskjellen mellom hva økonomien faktisk produserer og hva den kunne produsere ved normal kapasitetsutnyttelse. Er produksjonsgapet positivt, kjører økonomien på overtid – det er fare for overoppheting og prispress. Er det negativt, går ressurser til spille, og folk som vil jobbe finner ikke jobb.

Her kommer myndighetene inn. De har to hovedverktøy for å jevne ut svingningene. Finanspolitikk handler om statsbudsjettet – hva staten bruker penger på og hvor mye den krever inn i skatt. Pengepolitikk handler om Norges Banks styringsrente og pengemengden. I Norge har Norges Bank et inflasjonsmål på 2 prosent årlig, og renten er det viktigste virkemiddelet for å nå det målet.

Oppsummering

I dette kapittelet har du lært om makroøkonomiens grunnbegreper. Makroøkonomi ser på økonomien som helhet – i motsetning til mikroøkonomi som studerer enkeltaktører. BNP måler samlet verdiskaping og kan beregnes med produksjons-, inntekts- eller utgiftsmetoden. Vi skiller mellom nominelt og reelt BNP for å fange opp faktisk produksjonsendring. Konjunkturer er svingninger i økonomisk aktivitet gjennom oppgang, høykonjunktur, nedgang og lavkonjunktur. Produksjonsgapet viser om økonomien er over eller under sitt potensial. Myndighetene bruker finanspolitikk og pengepolitikk for å stabilisere økonomien.