1.3 Tilbud og etterspørsel

To krefter som drar i prisen

I forrige kapittel så vi at priser oppstår der tilbud møter etterspørsel. Nå skal vi bli ordentlig kjent med disse to kreftene -- for forstår du dem, kan du ikke bare forklare priser, men også forutsi hva som skjer når noe endrer seg i verden. Hvorfor steg strømprisen den vinteren? Hva skjer med iskremsalget en varm sommer? Tilbud og etterspørsel gir svarene.

Etterspørsel handler om kjøperne: hvor mye de ønsker å kjøpe ved ulike priser. Tilbud handler om selgerne: hvor mye de ønsker å selge ved ulike priser. Samspillet mellom dem bestemmer markedsprisen, mengden som omsettes, og hvordan ressursene fordeles.

Men vi skal lenger enn bare å beskrive retningen. Vi skal lære å måle hvor sterkt etterspørselen reagerer på en prisendring -- et begrep som heter elastisitet. Det høres teknisk ut, men det er et av de mest praktiske verktøyene i hele faget: det forteller en bedrift om den tjener mer eller mindre på å heve prisen, og det forklarer hvorfor staten legger så høye avgifter på akkurat tobakk og bensin. La oss begynne med kjøperne.

Etterspørselen: når noe blir dyrere, kjøper vi mindre

Det finnes en lov i økonomien som du allerede kjenner fra eget liv: etterspørselsloven. Den sier at når prisen på en vare stiger -- alt annet likt -- så faller den mengden vi vil kjøpe. Økonomer liker uttrykket ceteris paribus, latin for «alt annet likt», fordi vi her holder alle andre forhold konstante og ser bare på prisen. To krefter forklarer hvorfor: substitusjonseffekten (varen blir relativt dyrere enn alternativene, så vi velger noe annet) og inntektseffekten (den reelle kjøpekraften vår synker når prisen stiger). Tegner vi dette inn i et diagram, får vi etterspørselskurven, som heller nedover fra venstre mot høyre.

Nå kommer et skille som er helt avgjørende å få på plass, fordi det er her flest gjør feil. Det er forskjell på å bevege seg langs kurven og å skifte hele kurven. Endrer prisen på selve varen seg, beveger vi oss langs kurven -- isen blir dyrere, og vi kjøper litt mindre is. Men endrer andre forhold enn prisen seg, skifter hele kurven til en ny posisjon. En varm sommer får oss til å ville ha mer is ved enhver pris -- da skifter etterspørselskurven utover.

Hvilke andre forhold kan skifte kurven? For det første inntekten: for et normalt gode gir høyere inntekt mer etterspørsel, mens et mindreverdig gode (som de billigste matvarene) får mindre etterspørsel når vi får bedre råd. For det andre prisene på relaterte goder: hvis prisen på margarin stiger, vil flere kjøpe smør i stedet -- de er substitutter, og smørkurven skifter utover. Biler og bensin er derimot komplementer som brukes sammen; blir bensin dyrt, faller etterspørselen etter bensinslukende biler. For det tredje preferanser og smak, for det fjerde forventninger om framtidige priser, og for det femte antall kjøpere i markedet.

Tilbudet, og kunsten å måle følsomhet

Selgerne følger sin egen lov, tilbudsloven, som peker motsatt vei: når prisen stiger, øker den mengden som tilbys. Logikken er enkel -- høyere pris gjør produksjon mer lønnsom, så eksisterende produsenter lager mer, og nye produsenter lokkes inn i markedet. Derfor heller tilbudskurven oppover fra venstre mot høyre. Også tilbudskurven kan skifte: høyere produksjonskostnader (råvarer, lønn, energi) skifter den innover, mens bedre teknologi som senker kostnadene skifter den utover. Vær og naturforhold spiller også inn, særlig i jordbruket.

Nå til fagets skarpeste verktøy: priselastisiteten. Den måler hvor følsom etterspørselen er for en prisendring, og defineres som forholdet mellom den prosentvise endringen i mengde og den prosentvise endringen i pris:

$$E_p = \frac{\text{prosentvis endring i mengde}}{\text{prosentvis endring i pris}} = \frac{\Delta Q / Q}{\Delta P / P}$$

La oss regne på kinobilletter. Prisen øker fra 120 til 150 kroner, og antall solgte billetter faller fra 1000 til 800. Den prosentvise prisendringen er $\displaystyle \frac{150-120}{120} = \frac{30}{120} = 0{,}25 = 25\,\%$. Den prosentvise mengdeendringen er $\displaystyle \frac{800-1000}{1000} = \frac{-200}{1000} = -0{,}20 = -20\,\%$. Elastisiteten blir da $\displaystyle E_p = \frac{-20\,\%}{25\,\%} = -0{,}8$.

Hvordan tolker vi tallet? Vi ser på tallverdien (uten fortegn). Er $|E_p| > 1$, er etterspørselen elastisk -- den reagerer kraftig på pris. Er $|E_p| < 1$, er den uelastisk -- den reagerer svakt. Og er $|E_p| = 1$, er den enhetselastisk. Her er $|E_p| = 0{,}8 < 1$, så kinobesøk er uelastisk: en prisøkning på 25 % ga bare 20 % færre billetter. Hva avgjør elastisiteten? Fire forhold: tilgangen på substitutter (flere alternativer gir mer elastisk etterspørsel), om varen er nødvendighet eller luksus, hvor stor andel av budsjettet den utgjør, og tidshorisonten -- ofte uelastisk på kort sikt, mer elastisk på lang.

Elastisitet i praksis: bedriftens lommebok og statens kasse

Nå skal vi se hvorfor elastisitet er så mye mer enn et teoretisk tall. Nøkkelen er total inntekt (omsetning), som er pris ganger mengde, $TI = P \times Q$. Når en bedrift hever prisen, trekker to ting i hver sin retning: prisen opp, men mengden ned. Hvilken effekt vinner? Det avgjør elastisiteten. Ved elastisk etterspørsel reagerer mengden så kraftig at en prisøkning faktisk senker inntekten -- vil bedriften øke omsetningen, bør den heller sette prisen ned. Ved uelastisk etterspørsel reagerer mengden svakt, så en prisøkning øker inntekten.

La oss regne på en strømmetjeneste med 200 000 abonnenter til 100 kroner i måneden, som vurderer å heve prisen til 120 kroner og anslår å miste 20 000 abonnenter. Prisendringen er $\displaystyle \frac{120-100}{100} = 20\,\%$, og mengdeendringen er $\displaystyle \frac{180\,000 - 200\,000}{200\,000} = -10\,\%$. Elastisiteten blir $\displaystyle E_p = \frac{-10\,\%}{20\,\%} = -0{,}5$ -- uelastisk. Hva skjer med inntekten? Før: $100 \times 200\,000 = 20\,000\,000$ kroner. Etter: $120 \times 180\,000 = 21\,600\,000$ kroner. Inntekten øker med 1,6 millioner -- akkurat som teorien spår når etterspørselen er uelastisk.

Dette forklarer en av statens favorittstrategier. Tobakk har en priselastisitet på rundt $-0{,}4$, altså uelastisk. Når staten øker avgiften og prisen stiger, faller forbruket bare litt -- en prisøkning på 10 % gir kanskje 4 % mindre forbruk. Resultatet er at staten både får økte avgiftsinntekter og noe redusert forbruk samtidig. Det er nettopp uelastisiteten som gjør slike avgifter til en stabil inntektskilde. Bensin viser samme mønster, men med en interessant vri over tid: på kort sikt har folk allerede bil, bosted og jobb og kan vanskelig endre kjøringen, så etterspørselen er uelastisk. På lang sikt kan de kjøpe mer drivstoffgjerrige eller elektriske biler, flytte nærmere jobben eller reise kollektivt -- da blir etterspørselen mer elastisk. Derfor gir en bensinavgift store inntekter med liten atferdsendring på kort sikt, mens miljøeffekten først kommer for fullt over tid. To slektninger av priselastisiteten er verdt å nevne: inntektselastisiteten (positiv for normale goder, negativ for mindreverdige) og krysspriselastisiteten (positiv for substitutter, negativ for komplementer). Også tilbudet har sin elastisitet, som blant annet avhenger av ledig kapasitet og tidshorisont -- for varer med svært uelastisk tilbud, som tomter i en bykjerne, slår økt etterspørsel mest ut i pris framfor mengde.

Oppsummering

Vi har blitt kjent med de to kreftene som styrer ethvert marked. Etterspørselsloven sier at høyere pris gir lavere etterspurt mengde (via substitusjons- og inntektseffekten), og vi lærte det viktige skillet mellom å bevege oss langs kurven (når prisen endres) og å skifte hele kurven (når inntekt, smak eller relaterte priser endres). Tilbudsloven peker motsatt vei: høyere pris gir mer tilbud.

Deretter mestret vi priselastisiteten, $\displaystyle E_p = \frac{\Delta Q / Q}{\Delta P / P}$, og lærte å tolke den: elastisk ($|E_p| > 1$), uelastisk ($|E_p| < 1$) eller enhetselastisk ($|E_p| = 1$). Til slutt så vi hvorfor dette betyr noe i virkeligheten: elastisiteten avgjør om en bedrift tjener på å heve prisen, og den forklarer hvorfor staten henter stabile inntekter fra avgifter på uelastiske varer som tobakk og bensin -- med den ekstra innsikten at etterspørselen ofte er uelastisk på kort sikt, men mer elastisk på lang. Nå kan du ikke bare lese markedet, men også regne på det.