4.2 De fire straffbarhetsvilkårene

Forbudt -- men kan vedkommende straffes?

At en handling er forbudt, betyr ikke automatisk at gjerningspersonen kan straffes. Tenk på det: vi straffer ikke en femåring som tar en sjokolade i butikken, og vi straffer ikke en person som er så psykisk syk at han ikke forstår hva han gjør. Selv om handlingen er ulovlig, mangler noe avgjørende.

For at noen skal kunne dømmes til straff, må fire vilkår -- de fire straffbarhetsvilkårene -- være oppfylt samtidig. Mangler bare ett, kan personen ikke straffes. De fire er: at handlingen bryter loven (det objektive vilkåret), at gjerningspersonen har utvist skyld, at vedkommende er tilregnelig, og at vedkommende har fylt 15 år. Tenk på dem som fire dører som alle må stå åpne før straff kan ilegges. I dette kapittelet skal vi gå gjennom hver av dem.

Vilkår 1 og 2: lovbrudd og skyld

Det første vilkåret er at handlingen må oppfylle gjerningsbeskrivelsen i et straffebud -- det vi kaller det objektive straffbarhetsvilkåret, fordi vi her bare ser på selve handlingen. Hvert straffebud er en slags «oppskrift» med elementer som alle må være på plass. Ta tyveri etter straffeloven § 321: den som «tar» «en gjenstand» som «tilhører en annen» med forsett om «uberettiget vinning». Alle elementene må dekkes. Husk legalitetsprinsippets analogiforbud: dekkes handlingen ikke av ordlyden, kan man ikke straffe -- selv om handlingen ligner. Også forsøk kan straffes (§ 16), men mildere.

La oss teste presisjonen. Marte finner en lommebok på bakken, ser at den har 2 000 kroner, og putter den i vesken uten å levere den tilbake. Oppfyller hun gjerningsbeskrivelsen for tyveri? Nei -- § 321 krever at gjenstanden tas fra noen, men lommeboken var allerede mistet. Marte «tar» den ikke fra noen i tyveriparagrafens forstand. Handlingen rammes i stedet av underslag (§ 324) eller plikten til å levere hittegods. Selv om det «ligner» tyveri, må hvert element passe.

Det andre vilkåret er skyld, det subjektive vilkåret. Etter straffeloven § 21 rammer straffeloven som hovedregel bare den som handler med forsett -- med viten og vilje -- med mindre annet er bestemt. For noen lovbrudd er uaktsomhet nok, men det må da fremgå av det enkelte straffebudet. Skyldgraden går vi grundig inn i neste kapittel.

Vilkår 3: tilregnelighet

Det tredje vilkåret er at gjerningspersonen må være tilregnelig på handlingstidspunktet. Begrunnelsen er enkel: straff gir bare mening dersom personen hadde mulighet til å handle annerledes. Etter straffeloven § 20 er en person utilregnelig dersom han på handlingstidspunktet var under 15 år, var psykotisk (alvorlig realitetsbrist), var psykisk utviklingshemmet i høy grad, eller hadde en sterk bevissthetsforstyrrelse (som søvngjengeri eller epileptisk anfall). Er gjerningspersonen utilregnelig, kan retten i stedet ilegge særreaksjoner -- typisk tvungent psykisk helsevern -- dersom det er fare for nye alvorlige lovbrudd.

Psykose er den viktigste grunnen. I norsk rett gjelder det medisinske prinsipp: det holder at personen var psykotisk på handlingstidspunktet -- det kreves ikke årsakssammenheng mellom psykosen og handlingen. Men her kommer en avgjørende presisering: selvforskyldt rus fritar ikke. Etter § 20 andre ledd og § 25 skal den som var selvforskyldt beruset, bedømmes som om han var edru.

La oss se begge sider. Henrik drikker ti øl, blir svært beruset, og slår ned en person på gaten. Han hevder han ikke visste hva han gjorde. Er han utilregnelig? Nei -- beruselsen var selvforskyldt, så han bedømmes som om han var edru, og forsettet hans fingeres. Han kan straffes for kroppskrenkelse. Sammenlign med Kristine, som har paranoid schizofreni og aktive vrangforestillinger: hun tror naboen er en agent som vil drepe henne, og angriper med kniv. Hun var psykotisk på handlingstidspunktet og er dermed utilregnelig etter § 20 -- hun kan ikke straffes, men kan få tvungent psykisk helsevern. Tilregnelighetsspørsmålet ble satt på spissen i 22. juli-saken, der to sakkyndige rapporter ga ulike svar, og Oslo tingrett til slutt fant gjerningspersonen tilregnelig. Det er nemlig retten, ikke de sakkyndige, som avgjør spørsmålet.

Vilkår 4: strafferettslig alder -- og de unge

Det fjerde vilkåret er at gjerningspersonen må ha fylt 15 år på handlingstidspunktet, jf. straffeloven § 20 første ledd bokstav a -- den kriminelle lavalder. Barn under 15 kan ikke straffes, uansett hvor alvorlig handlingen er, fordi de anses å mangle den modenheten som kreves. Men merk: at barnet ikke kan straffes, betyr ikke at ingenting skjer. Barnevernet kan gripe inn, og barnet kan bli erstatningsansvarlig -- det gjelder ingen aldersgrense for erstatningsansvar.

For unge mellom 15 og 18 år finnes det dessuten en rekke særregler. Fengselsstraff er en siste utvei -- etter § 33 kan en under 18 år bare fengsles når det er «særlig påkrevd». Ungdomsstraff kan ilegges som alternativ, med et strukturert oppfølgingsprogram i regi av konfliktrådet. Ung alder er alltid en formildende omstendighet ved straffutmåling (§ 78 bokstav i), og forvaring av unge under 18 krever «helt ekstraordinære omstendigheter».

La oss sette alle fire vilkårene sammen. Jonas (14 år og 8 måneder) stjeler en mobil fra en medelev, vet at det er galt, og gjør det for å selge den. Er alle fire oppfylt? Vilkår 1: gjerningsbeskrivelsen for tyveri er oppfylt. Vilkår 2: han handlet med forsett. Vilkår 3: ingen tegn til psykose -- men han er under 15, som i seg selv gjør ham utilregnelig. Vilkår 4: han har ikke fylt 15 år. Konklusjon: Jonas kan ikke straffes, fordi alderskravet ikke er oppfylt. Handlingen er likevel et lovbrudd, barnevernet kan gripe inn, og han kan bli erstatningsansvarlig. Det viser kjernen i systemet: bare når alle fire dørene står åpne, kan straff ilegges.

Oppsummering

Vi oppdaget at en forbudt handling ikke uten videre kan straffes -- fire straffbarhetsvilkår må være oppfylt samtidig, som fire dører som alle må stå åpne. Vilkår 1: handlingen må oppfylle gjerningsbeskrivelsen i et straffebud, med alle elementene dekket (og uten analogi). Vilkår 2: gjerningspersonen må ha utvist skyld -- som hovedregel forsett (§ 21). Vilkår 3: vedkommende må være tilregnelig (§ 20) -- psykose og sterk bevissthetsforstyrrelse fritar, men selvforskyldt rus gjør det ikke. Vilkår 4: vedkommende må ha fylt 15 år.

Vi så at barn under 15 ikke kan straffes, men at barnevernet kan gripe inn og at de kan bli erstatningsansvarlige. Og vi så de mange særreglene for unge mellom 15 og 18 -- fengsel bare når «særlig påkrevd», ungdomsstraff og ung alder som formildende omstendighet. Med disse fire vilkårene på plass er du klar til å gå dypere inn i det andre -- skyldkravet og dets ulike grader.