3.3 Objektivt ansvar

Når du må betale selv om du gjorde alt riktig

I forrige kapittel lærte du culparegelen: den som handler uaktsomt, må betale. Men tenk på dette: hva om noen påfører en annen skade uten å ha handlet uaktsomt? En fabrikk som driver helt lovlig, med alle tillatelser i orden, men der en uforutsett eksplosjon skader naboen. Etter culparegelen alene ville naboen stått igjen med tapet -- for ingen handlet jo klanderverdig. Er det rimelig?

Norsk rett har svart nei på flere områder, og løsningen heter objektivt ansvar -- ansvar uten krav om skyld. Her kan skadevolderen bli erstatningsansvarlig selv om hun har opptrådt helt forsvarlig. Det avgjørende er ikke om noen er å bebreide, men om skaden er knyttet til en bestemt risiko eller virksomhet. Tanken er at den som skaper en risiko, eller tjener på en virksomhet, bør bære risikoen for skadene den medfører. I dette kapittelet møter vi tre viktige former: arbeidsgiveransvaret, produktansvaret og bilansvaret.

Det ulovfestede objektive ansvaret

Den eldste formen for objektivt ansvar er ikke skrevet ned i noen lov -- den er utviklet gjennom Høyesteretts praksis over lang tid. Hovedregelen som har vokst frem, er at den som driver en virksomhet med en stadig, typisk og ekstraordinær risiko for skade, kan holdes objektivt ansvarlig.

Tre vilkår har utkrystallisert seg. Risikoen må være stadig -- den må knytte seg til en vedvarende virksomhet, ikke et enkeltstående uhell. Den må være typisk -- skaden må være av en type som er påregnelig for nettopp denne virksomheten. Og den må være ekstraordinær -- den må gå ut over det som er dagligdags og allment akseptert.

Et klassisk eksempel er sprengningsarbeid i en fjellside. Sprengning skaper en stadig, typisk og ekstraordinær risiko for steinsprut mot bygningene rundt. Selv om entreprenøren utfører arbeidet helt forsvarlig -- med alle forholdsregler -- kan han likevel holdes objektivt ansvarlig hvis en stein treffer en nabobygning. Det er nettopp her objektivt ansvar skiller seg fra culpa: skylden er uten betydning. Husk likevel at de to andre grunnvilkårene -- årsakssammenheng og økonomisk tap -- fortsatt må være oppfylt. Det er bare skyldkravet som faller bort.

Arbeidsgiveransvaret -- det mest praktiske av alle

Den kanskje mest brukte formen for objektivt ansvar er arbeidsgiveransvaret, hjemlet i skadeserstatningsloven § 2-1. Det innebærer at en arbeidsgiver er objektivt ansvarlig for skade som en arbeidstaker volder forsettlig eller uaktsomt under utføringen av arbeidet. Tre vilkår må være på plass: det må foreligge et arbeidsgiver-/arbeidstakerforhold, arbeidstakeren må ha handlet uaktsomt eller forsettlig, og skaden må ha skjedd under utføring av arbeidet -- ikke på fritiden.

Hvorfor har vi denne regelen? For det første pulverisering -- arbeidsgiveren kan lettere bære tapet og forsikre seg enn den enkelte ansatte. For det andre prevensjon -- ansvaret motiverer arbeidsgivere til å ansette kompetente folk og lage gode rutiner. For det tredje sammenhengen mellom risiko og gevinst -- arbeidsgiveren tjener på arbeidstakerens innsats, og bør da også bære risikoen. For skadelidte er fordelen åpenbar: hun kan rette kravet mot arbeidsgiveren, som normalt har bedre betalingsevne og forsikring.

La oss se det. Elektriker Lars er ansatt i ElektroService AS. Under installasjon i Trines bolig gjør Lars en feil som fører til kortslutning og brann -- skader for 350 000 kroner. Kan Trine kreve fra firmaet? Ja: det er et arbeidsforhold, Lars handlet uaktsomt (skjerpet profesjonsnorm), og feilen skjedde under arbeidet. Trine kan kreve 350 000 kroner fra ElektroService AS etter § 2-1. Men merk grensen: hadde en bussjåfør kollidert med privatbilen sin på vei hjem fra jobb, ville arbeidsgiveren ikke vært ansvarlig -- for da skjedde ikke skaden «under utføring av arbeid».

Produktansvaret og bilansvaret

To lovfestede former for objektivt ansvar møter du ofte i hverdagen. Produktansvaret, hjemlet i produktansvarsloven, gjør produsenten objektivt ansvarlig for skade som et defekt produkt forårsaker. Tre vilkår: produktet må ha en sikkerhetsmangel (det gir ikke den sikkerhet brukeren med rimelighet kan forvente), det må være årsakssammenheng, og det må foreligge et tap (person- eller tingskade). Produsenten kan ikke fri seg ved å vise at han produserte forsvarlig -- det holder at produktet var defekt og skadet noen.

La oss se det. Ida kjøper en ny mobil fra TechNord AS, og etter to uker eksploderer batteriet under lading -- hun får brannskader og ødelagte sengetepper til 3 000 kroner. En mobil som eksploderer under normal lading, gir ikke forventet sikkerhet (sikkerhetsmangel), defekten forårsaket skaden (årsakssammenheng), og Ida har lidt person- og tingskade (tap). TechNord AS er objektivt ansvarlig -- uansett hvor nøye produksjonen var.

Den andre formen er bilansvaret, hjemlet i bilansvarslova. Den pålegger eieren/brukeren av et motorvogn objektivt ansvar for skade motorvognen «gjer» -- altså skader knyttet til motorvognens egenskaper som fart og vekt. Det kreves ingen skyld hos fører eller eier. Et viktig trekk: trafikkforsikring er obligatorisk (§ 15), og skadelidte kan rette kravet direkte mot forsikringsselskapet (direktekrav, § 4). Tenk på en bil som får motorstopp på motorveien, og bilen bak ikke rekker å stoppe. Selv om føreren av den stoppede bilen ikke gjorde noe galt, kan eieren holdes ansvarlig fordi skaden er knyttet til motorvognens egenskaper. Hvorfor er ansvaret objektivt her? Fordi bilkjøring medfører høy risiko, fordi det er vanskelig å bevise skyld i trafikken, og fordi obligatorisk forsikring sikrer at skadelidte alltid har noen å kreve fra.

Oppsummering

Vi startet med fabrikken som skadet naboen uten å gjøre noe galt -- og fant ut at culparegelen ikke alltid strekker til. Derfor har norsk rett innført objektivt ansvar, ansvar uten krav om skyld. Det ulovfestede objektive ansvaret, utviklet av Høyesterett, gjelder ved stadig, typisk og ekstraordinær risiko, som ved sprengningsarbeid.

Vi møtte tre lovfestede former. Arbeidsgiveransvaret (§ 2-1) gjør arbeidsgiveren ansvarlig for skade arbeidstaker volder uaktsomt under arbeidet -- den mest praktiske av alle. Produktansvaret (produktansvarsloven) gjør produsenten ansvarlig for defekte produkter. Og bilansvaret (bilansvarslova) pålegger bileiere objektivt ansvar, med obligatorisk forsikring og direktekrav. Felles for alle: skyldkravet faller bort, men årsakssammenheng og økonomisk tap må fortsatt være oppfylt. Begrunnelsen er gjennomgående pulverisering, prevensjon og sammenhengen mellom risiko og gevinst.