2.3 Fullmakt og representasjon

Når noen handler på dine vegne

Ikke alle avtaler inngås personlig. En daglig leder signerer kontrakter for hele bedriften. En eiendomsmegler selger boligen din. En advokat forhandler på vegne av klienten sin. I alle disse tilfellene handler én person på vegne av en annen -- og binder den andre rettslig.

Men hva er det egentlig som gir denne personen rett til å binde noen andre? Og hva skjer om hun går for langt og avtaler noe hun ikke hadde lov til? Dette er fullmaktsrettens kjerne. En fullmakt er en rett til å handle på en annens vegne med rettslig virkning for denne. Tre parter er alltid med: fullmaktsgiveren (den som gir fullmakten), fullmektigen (den som handler) og medkontrahenten (tredjepersonen som fullmektigen inngår avtale med). Hovedregelen, i avtaleloven § 10, er at fullmektigen binder fullmaktsgiveren overfor tredjepersonen -- så lenge han holder seg innenfor fullmaktens grenser. Reglene finner vi i avtaleloven kapittel 2.

Fullmaktstypene

Avtaleloven opererer med flere slags fullmakt, og forskjellen mellom dem handler i stor grad om hva tredjepersonen kan vite om fullmaktens omfang.

Fullmakt med særskilt bemyndigelse er meddelt tredjepersonen direkte -- for eksempel en skriftlig fullmakt som fullmektigen viser frem, eller en fullmakt kunngjort i avis eller register. Stillingsfullmakt (§ 10 andre ledd) følger av at en person har en bestemt stilling. En butikkmedarbeider har fullmakt til å selge butikkens varer, og en daglig leder har fullmakt til å inngå avtaler som hører til selskapets daglige drift. Oppdragsfullmakt (§ 18) gjelder bare internt mellom fullmaktsgiver og fullmektig -- tredjepersonen kjenner ikke til instruksjonenes innhold. Og prokura er en særlig vid fullmakt som gir innehaveren rett til å opptre på vegne av en virksomhet i alle saker som hører under driften; den registreres i Brønnøysundregistrene.

La oss se stillingsfullmakt i praksis. Maria er innkjøpsansvarlig i en møbelbutikk og bestiller 50 kontorstoler til 4 000 kroner stykket -- 200 000 kroner totalt. Eieren synes ordren er for stor og vil avbestille. Kan han hevde at Maria manglet fullmakt? Som innkjøpsansvarlig har Maria en stilling som normalt innebærer rett til å bestille varer, og en ordre i denne størrelsen er ikke uvanlig for stillingen. Selv om eieren kanskje hadde en intern instruks om et lavere beløp, er det et forhold mellom ham og Maria -- leverandøren kjenner ikke til det. Butikken er derfor sannsynligvis bundet. Eieren kan eventuelt holde Maria ansvarlig internt, men kan ikke heve avtalen overfor leverandøren.

Når fullmektigen går over streken

Hva skjer dersom fullmektigen handler utenfor fullmakten sin? Avtaleloven § 11 gir hovedregelen: da er fullmaktsgiveren ikke bundet av avtalen. Men det betyr ikke at tredjepersonen står helt på bar bakke. Etter avtaleloven § 25 kan tredjepersonen kreve erstatning fra fullmektigen personlig, dersom han ikke visste og heller ikke burde visst at fullmektigen gikk utenfor sin fullmakt.

Det finnes også en redningsvei den andre veien. Fullmaktsgiveren kan velge å godkjenne avtalen i ettertid. Slik etterfølgende godkjennelse kalles ratihabisjon, og da blir avtalen bindende som om fullmakt hadde foreligget fra starten.

La oss prøve. Ole har fått fullmakt av moren sin til å selge hennes gamle bil for «minst 80 000 kroner», men selger den for 65 000 fordi han mener det er en god pris. Er moren bundet? Ole har en oppdragsfullmakt (§ 18) med en klar instruks, og ved å selge for 65 000 har han handlet utenfor fullmakten. Det avgjørende blir hva kjøperen visste. Etter § 11 er moren ikke bundet dersom kjøperen «innså eller burde innsett» at Ole overskred fullmakten. Var kjøperen i god tro -- altså ikke kjente til prisgrensen -- er moren trolig bundet. Visste eller burde kjøperen visst om grensen, er hun ikke bundet. Uansett kan moren kreve de manglende 15 000 kronene av Ole i erstatning -- eller hun kan ratihabere salget, dersom hun likevel synes prisen er grei.

Oppsummering

Vi har sett hvordan andre kan handle på dine vegne og binde deg rettslig. En fullmakt involverer tre parter: fullmaktsgiver, fullmektig og medkontrahent. Det finnes flere typer: stillingsfullmakt følger av en persons stilling, prokura gir vid rett til å opptre i alt som hører under en virksomhets drift, og oppdragsfullmakt gjelder bare internt mellom fullmaktsgiver og fullmektig.

Så lenge fullmektigen holder seg innenfor fullmakten (§ 10), binder han fullmaktsgiveren. Går han utenfor, er fullmaktsgiveren som hovedregel ikke bundet, men en godtroende tredjeperson kan kreve erstatning av fullmektigen personlig (§ 25). Og fullmaktsgiveren kan alltid velge å godkjenne avtalen i ettertid gjennom ratihabisjon. Det avgjørende i grensetilfellene er ofte hva tredjepersonen visste eller burde ha visst.