8.1 Revisors rolle og oppgaver

Kan du stole på tallene?

Si at du vurderer å investere sparepengene dine i et selskap. Du blar gjennom årsregnskapet – pene tall, sunt overskudd. Men hvordan vet du at tallene stemmer? Hva om noen har pyntet på dem? Hvem garanterer at det du leser, er sant?

Svaret er revisoren. Revisoren er den uavhengige tredjeparten som kontrollerer at regnskapet gir et rettvisende bilde av virksomheten. Uten denne kontrollen ville hele tillitssystemet rundt regnskaper falle sammen – og med det mye av grunnlaget for at folk tør å investere, låne ut og handle.

I denne fortellingen skal vi forstå hva revisjon er og hvorfor det er viktig, hvem som har revisjonsplikt, hva revisorloven krever, og hvorfor uavhengigheten er selve fundamentet for at revisjon i det hele tatt har verdi.

Allmenhetens tillitsperson

Revisjon er en uavhengig kontroll og vurdering av en virksomhets årsregnskap og årsberetning. Formålet er å gi brukerne – investorer, kreditorer, myndigheter – trygghet for at den finansielle informasjonen er pålitelig og i samsvar med lov og standarder.

Revisoren omtales ofte som «allmenhetens tillitsperson», og det er et viktig poeng. Selv om det er selskapet som betaler for revisjonen, er revisorens lojalitet rettet mot allmennheten – mot alle som er avhengige av pålitelig regnskapsinformasjon. Investorer trenger den for å ta gode beslutninger, banker for å vurdere om lån kan betjenes, skattemyndighetene for å kontrollere skatten, ansatte for tryggheten om at arbeidsgiveren er solid, og samfunnet generelt for at selskaper rapporterer ærlig. Revisorens hovedoppgaver er å kontrollere at årsregnskapet følger lov og standarder, vurdere om årsberetningen er konsistent med regnskapet, rapportere funn gjennom revisjonsberetningen, og påse at formuesforvaltningen er ordnet på betryggende måte.

Men ikke alle må ha revisor. Revisjonsplikt betyr at selskapet er lovpålagt å få årsregnskapet revidert av en godkjent revisor. I Norge gjelder dette aksjeselskaper som overstiger minst én av tre terskler: driftsinntekter over 7 millioner kroner, balansesum over 27 millioner, eller gjennomsnittlig over 10 årsverk. Allmennaksjeselskaper har alltid revisjonsplikt, uansett størrelse.

Uavhengigheten – grunnpilaren

For å bli statsautorisert revisor kreves det mye: mastergrad i regnskap og revisjon på fem år, minst tre års variert praksis, godkjenning fra Finanstilsynet, plettfri vandel og løpende etterutdanning. Disse strenge kravene reflekterer det store ansvaret. Revisorloven regulerer hele yrket – hvem som kan være revisor, hvordan revisjon skal utføres, og hvilke krav som stilles til uavhengighet, taushetsplikt, dokumentasjon og kvalitetskontroll.

Men den aller viktigste forutsetningen er uavhengigheten. Den er selve fundamentet for at revisjonen har verdi, for hvis revisor har egeninteresser i klienten, kan man ikke stole på at vurderingene er objektive. Uavhengigheten har to sider. Reell uavhengighet betyr at revisor faktisk er upartisk, ikke påvirket av personlige interesser eller press. Tilsynelatende uavhengighet betyr at utenforstående oppfatter revisor som uavhengig. Begge er avgjørende: selv om revisor gjør en objektiv jobb, mister revisjonen sin verdi dersom omverdenen tviler. Tilliten avhenger av at revisor både er og fremstår som uavhengig.

Det finnes fem klassiske trusler mot uavhengigheten. Egeninteressetrusler oppstår når revisor har økonomisk interesse, som å eie aksjer i klienten. Selvkontrolltrusler oppstår når revisor reviderer eget rådgivningsarbeid. Fortrolighetstrusler oppstår ved langvarige, nære klientforhold. Partiskhetstrusler oppstår når revisor representerer klienten i en tvist. Og skremselstrusler oppstår ved press fra klienten. Tenk på revisor Kari, som har revidert Solberg AS i åtte år, blitt nær venn med daglig leder, og nå blir bedt om å «ikke se så nøye» på noen bilag. Her møter vi flere trusler på en gang: en fortrolighetstrussel etter åtte år og et vennskap, tvil om tilsynelatende uavhengighet, og direkte press. Kari plikter å avvise forespørselen, dokumentere hendelsen, og vurdere om hun overhodet kan fortsette som revisor. For foretak av allmenn interesse krever reglene dessuten rotasjon av revisjonspartner etter syv år, nettopp for å motvirke fortrolighet.

Oppsummering

Vi startet med spørsmålet «kan du stole på tallene?» og fant svaret i revisoren. Revisjon er den uavhengige kontrollen som gir regnskapsbrukere trygghet, og revisoren er allmenhetens tillitsperson – lojal mot alle som bruker regnskapet, ikke bare eierne som betaler. Revisjonsplikt gjelder AS over visse terskler og alltid for ASA.

Veien til å bli revisor er lang, og revisorloven regulerer hele yrket. Men det aller viktigste er uavhengigheten – både reell og tilsynelatende – fordi tilliten faller hvis omverdenen tviler. Fem trusler kan svekke den, fra egeninteresse til fortrolighet og press, slik vi så med revisor Kari etter åtte år og et vennskap. Rotasjon etter syv år for foretak av allmenn interesse er ett av tiltakene som beskytter denne grunnpilaren.