6.1 Årsregnskapets bestanddeler

Fire deler, én historie

Når året er omme, skal hver regnskapspliktig virksomhet i Norge fortelle omverdenen hvordan det har gått. Den fortellingen heter årsregnskapet, og den er det viktigste dokumentet for å kommunisere bedriftens økonomiske stilling til eiere, kreditorer, ansatte og myndigheter.

Men hvorfor består årsregnskapet av flere deler i stedet for én eneste oversikt? Fordi ingen enkelt oppstilling kan fortelle hele historien. Resultatregnskapet sier hvor mye du tjente, balansen sier hva du eier, kontantstrømoppstillingen sier hvor pengene tok veien, og notene sier hva som ligger bak tallene. Først sammen gir de et helhetlig bilde.

I denne fortellingen skal vi bli kjent med de fire bestanddelene, se hvordan resultat og balanse henger sammen, og forstå hvem som faktisk må utarbeide et fullstendig årsregnskap.

De fire delene

Etter regnskapsloven § 3-2 skal et årsregnskap inneholde fire deler – og for store foretak også en årsberetning i tillegg. La oss ta dem i tur.

Resultatregnskapet svarer på spørsmålet: hvor mye tjente eller tapte virksomheten i år? Det viser inntekter og kostnader for perioden, fra 1. januar til 31. desember, og fører deg post for post fra salgsinntekter ned til årsresultatet. Balansen svarer på et annet spørsmål: hva eier virksomheten, og hvordan er det finansiert? Den er et øyeblikksbilde på balansedagen, 31. desember, der eiendeler alltid er lik egenkapital pluss gjeld.

Kontantstrømoppstillingen svarer på: hvor kom pengene fra, og hvor gikk de? Den viser de faktiske inn- og utbetalingene gjennom perioden. Og notene svarer på: hva ligger bak tallene? De gir tilleggsopplysninger som utdyper de komprimerte samletallene i resultat og balanse. Tenk på det som en film (resultatregnskapet, som viser aktiviteten over tid) og et fotografi (balansen, som fanger ett øyeblikk) – supplert av pengesporene og forklaringene.

I tillegg utarbeider styret en årsberetning for foretak over visse terskelverdier. Den gir styrets vurderinger og fremtidsperspektiver. Samlet sett er poenget at hver del gir noe de andre ikke kan: resultatregnskapet viser lønnsomhet men ikke likviditet, balansen viser stilling men ikke hvordan den oppsto, og kontantstrømmen kan avvike vesentlig fra resultatet ved store investeringer eller ubetalte kundefordringer.

Hvordan delene henger sammen – og hvem som må

Delene står ikke isolert. Den viktigste koblingen går mellom resultatregnskapet og balansen, via egenkapitalen. Årsresultatet fra resultatregnskapet overføres nemlig til egenkapitalen i balansen: et overskudd øker den, et underskudd reduserer den. Og deles overskuddet ut som utbytte, reduseres egenkapitalen tilsvarende.

La oss regne. Nordfjord Regnskap AS har en egenkapital på 1 200 000 kroner per 1. januar. Årsresultatet er 390 000, og generalforsamlingen vedtar et utbytte på 150 000. Egenkapitalen ved årsslutt blir da $1\,200\,000 + 390\,000 - 150\,000 = 1\,440\,000$ kroner. Slik sikrer koblingen at de to oppstillingene alltid henger sammen – resultatet renner inn i balansen.

Men hvem må egentlig lage et fullstendig årsregnskap? Regnskapsplikten følger av § 1-2, og noen er alltid pliktige: aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, stiftelser, ansvarlige selskaper med omsetning over fem millioner, og samvirkeforetak over to millioner. Forskjellen mellom små og store foretak avgjør hvor mye som kreves. Små foretak kan bruke forenklede regler og slipper blant annet kontantstrømoppstilling og årsberetning. Store foretak må følge alt fullt ut.

Grensen for «stort foretak» etter § 1-5 går ved tre terskler: salgsinntekter over 70 millioner, balansesum over 35 millioner, og over 50 årsverk. Et foretak regnes som stort hvis det oppfyller minst to av tre. Tenk på et AS med 40 millioner i salgsinntekter, 25 millioner i balansesum og 30 ansatte – det oppfyller ingen av tersklene, og er derfor et lite foretak, til tross for at det er et aksjeselskap.

Oppsummering

Vi har sett at årsregnskapet er bedriftens fortelling ved årets slutt, satt sammen av fire deler. Resultatregnskapet viser periodens resultat, balansen gir et øyeblikksbilde av eiendeler og finansiering, kontantstrømoppstillingen sporer pengene, og notene forklarer hva som ligger bak tallene. For store foretak kommer en årsberetning i tillegg.

Delene henger sammen: årsresultatet kobler resultatregnskapet til egenkapitalen i balansen, slik Nordfjord Regnskaps egenkapital vokste til 1 440 000 kroner. Regnskapsplikten gjelder blant annet alle AS og stiftelser, mens skillet mellom små og store foretak – avgjort av to av tre terskelverdier – bestemmer hvor mye som kreves. Det viktigste er at ingen del kan stå alene; sammen forteller de hele historien om en bedrift.