5.2 MVA-satser og fritak

Hvorfor pølsa har tre priser

Kjøper du en pølse i butikken, betaler du 15 prosent MVA. Spiser du den på restaurant, betaler du 25 prosent. Tar du bussen hjem etterpå, betaler du 12 prosent på billetten. Samme dag, tre ulike satser – og det er helt etter boka.

Norge har nemlig fire ulike MVA-satser, og hvilken som gjelder avhenger av hva slags vare eller tjeneste det er. Velger du feil sats på en faktura, blir både faktureringen og MVA-rapporteringen gal. Derfor er det avgjørende å vite hvilken sats som hører hvor.

I denne fortellingen skal vi gå gjennom de fire satsene, forstå forskjellen på nullsats og fritak, se hvorfor eksportfritaket er så viktig, og lære å regne MVA ut av en pris som allerede inkluderer den.

De fire satsene

La oss ta satsene i tur og orden. Den alminnelige satsen på 25 prosent er hovedsatsen og gjelder de fleste varer og tjenester – klær, elektronikk, møbler, biler, håndverker- og konsulenttjenester. Alt som ikke er omfattet av en annen sats, havner her.

Den reduserte satsen på 15 prosent gjelder næringsmidler, altså mat og drikke. Men pass på unntakene: alkohol og tobakk har 25 prosent, og det samme har serveringstjenester. Den lave satsen på 12 prosent gjelder persontransport som buss, tog, fly og ferge, samt overnatting på hotell, kino, museer og idrettsarrangementer. Og til slutt nullsatsen på 0 prosent, som blant annet gjelder eksport.

Dette forklarer pølsemysteriet. Mat kjøpt i butikk er et næringsmiddel med 15 prosent. Men servering på restaurant er en serveringstjeneste, og da gjelder den alminnelige satsen på 25 prosent – selv om restauranten kjøpte inn råvarene med 15 prosent. Det avgjørende er ikke hva som ligger på tallerkenen, men at det er en tjeneste som ytes.

Nullsats, eksport og å regne baklengs

Nullsatsen fortjener en nærmere forklaring, for den er ikke det samme som unntak. Med nullsats beregnes 0 prosent MVA på omsetningen, men – og dette er det gunstige – virksomheten beholder fradragsretten for inngående MVA. Det er bedre enn unntak, der man mister fradraget helt. Nullsats gjelder blant annet eksport, omsetning til Svalbard og Jan Mayen, og visse elektroniske nyhetstjenester. I praksis betyr fritak etter merverdiavgiftsloven det samme som nullsats: ingen MVA beregnes, men fradragsretten består.

Det viktigste fritaket er eksportfritaket. Når en norsk virksomhet selger til utlandet, beregnes ingen MVA, men virksomheten har full fradragsrett for inngående MVA på sine innkjøp. Hvorfor er dette så viktig? Fordi det sikrer at norske varer er konkurransedyktige ute. Selger en bedrift varer til Tyskland, gjelder altså 0 prosent norsk MVA med fradragsrett – varene beskattes i stedet i mottakerlandet med deres sats. Slik unngår man dobbeltbeskatning, og MVA på innkjøp blir ikke en kostnad som gjør norske varer dyrere.

Til slutt en praktisk ferdighet: å regne MVA ut av en pris som allerede inkluderer den. Formelen er pris uten MVA lik pris med MVA delt på (1 pluss satsen). Et næringsmiddel som koster 499 kroner inkludert 15 prosent MVA, har en pris uten MVA på $499 / 1{,}15 = 433{,}91$ kroner, og MVA-beløpet blir $499 - 433{,}91 = 65{,}09$ kroner. En snarvei finnes også: MVA-beløpet er pris inkludert ganger satsfaktoren – for 25 prosent bruker du $25/125$, for 15 prosent $15/115$, og for 12 prosent $12/112$. For pølsa på 499 kroner gir $499 \times 15/115 = 65{,}09$ kroner, akkurat det samme. Disse faktorene er nyttige når du skal trekke MVA ut av kvitteringer og fakturaer.

Oppsummering

Vi har løst pølsemysteriet og lært Norges fire MVA-satser. Den alminnelige satsen på 25 prosent gjelder de fleste varer og tjenester, den reduserte på 15 prosent gjelder næringsmidler (men ikke alkohol, tobakk eller servering), den lave på 12 prosent gjelder persontransport, overnatting og kultur, og nullsatsen på 0 prosent gjelder blant annet eksport.

Forskjellen på mat i butikk (15 %) og servering (25 %) er viktig, og det samme er skillet mellom nullsats – som gir fradragsrett – og unntak. Eksportfritaket sikrer at norske varer er konkurransedyktige ute uten dobbeltbeskatning. Til slutt lærte vi å regne MVA ut av en pris med formelen pris delt på (1 pluss satsen), eller raskere med satsfaktorene 25/125, 15/115 og 12/112.