4.5 Egenkapital

Bufferen mot tap

Vi har sett på alt bedriften eier og alt den skylder. Det som er igjen når vi trekker det ene fra det andre, tilhører eierne – det er egenkapitalen: $\text{Egenkapital} = \text{Eiendeler} - \text{Gjeld}$.

Men egenkapital er mer enn et regnestykke. Den er en buffer mot tap. Jo høyere egenkapital, desto mer kan bedriften tape før gjelden overstiger eiendelene og den blir insolvent. Egenkapitalen er rett og slett bedriftens stødighet i motvind.

I denne fortellingen skal vi skille mellom innskutt og opptjent egenkapital, forstå hva aksjekapital og overkursfond er, se hvordan årsresultatet endrer egenkapitalen, og lære hvorfor utbytte bare kan deles ut fra én bestemt del av den.

Innskutt og opptjent – og emisjonens overkurs

Egenkapitalen har to hoveddeler. Innskutt egenkapital er kapital eierne selv har skutt inn. Den består av aksjekapital – pålydende verdi ganger antall aksjer, med et minimumskrav på 30 000 kroner for et AS – og overkursfond, som er det aksjonærene betalte utover pålydende ved en emisjon. Opptjent egenkapital er derimot kapital bedriften har tjent opp selv: akkumulert overskudd minus utbytte gjennom hele virksomhetens levetid. Den kalles også fri egenkapital eller tilbakeholdt overskudd.

Når et selskap stiftes, bestemmes pålydende verdi per aksje og antall aksjer. Aksjekapitalen er produktet av de to. Senere kan selskapet hente inn mer kapital gjennom en emisjon – utstedelse av nye aksjer – ofte til en kurs høyere enn pålydende. Differansen mellom emisjonskurs og pålydende kalles overkurs og havner i overkursfondet.

La oss regne på Fjordtek AS. Selskapet stiftes med 10 000 aksjer à pålydende 10 kroner, så aksjekapitalen er $10\,000 \times 10 = 100\,000$ kroner. To år senere gjennomfører de en emisjon: 5 000 nye aksjer til kurs 25 kroner. Aksjekapitalen øker med pålydendedelen, $5\,000 \times 10 = 50\,000$ kroner, mens overkursen blir $5\,000 \times (25 - 10) = 75\,000$ kroner. Etter emisjonen er aksjekapitalen $100\,000 + 50\,000 = 150\,000$, overkursfondet 75 000, og sum innskutt egenkapital $150\,000 + 75\,000 = 225\,000$ kroner. Selskapet hentet inn $5\,000 \times 25 = 125\,000$ kroner, fordelt på 50 000 i aksjekapital og 75 000 i overkurs.

Hvordan egenkapitalen endrer seg – og hvor utbyttet kommer fra

Egenkapitalen står ikke stille. Den endres av fire ting: overskudd øker den opptjente delen, underskudd reduserer den, utbytte reduserer den (overføring til eierne), og kapitalinnskudd gjennom emisjon øker den innskutte delen. Dette fanges opp i egenkapitaloppstillingen, som viser endringen fra 1. januar til 31. desember: $\text{EK ved årsslutt} = \text{EK ved årsstart} + \text{årsresultat} - \text{utbytte} + \text{kapitalinnskudd}$.

La oss følge Kystprodukter AS gjennom et år. De starter med aksjekapital 500 000, overkursfond 100 000 og opptjent egenkapital 650 000 – til sammen 1 250 000 kroner. Årsresultatet er et overskudd på 280 000, og det vedtas utbytte på 150 000. Overskuddet og utbyttet treffer den opptjente egenkapitalen: $650\,000 + 280\,000 - 150\,000 = 780\,000$ kroner. Aksjekapital og overkursfond er uendret, så sum egenkapital blir $500\,000 + 100\,000 + 780\,000 = 1\,380\,000$ kroner – en netto økning på 130 000, som er overskuddet minus utbyttet.

Nå til en avgjørende regel: utbytte kan bare deles ut fra fri egenkapital, altså den opptjente delen – aldri fra aksjekapitalen eller overkursfondet, som er bundet. Si at et selskap har aksjekapital 200 000, overkursfond 80 000 og opptjent egenkapital 520 000. Maksimalt utbytte er da 520 000 kroner, ikke de samlede 800 000. Utbytte per aksje er totalt utbytte delt på antall aksjer; deler Solstad AS ut 12 kroner per aksje på 20 000 aksjer, blir det $20\,000 \times 12 = 240\,000$ kroner. Men selv om det finnes fri egenkapital, setter aksjeloven en grense: etter § 3-4 må selskapet til enhver tid ha en egenkapital og likviditet som er forsvarlig ut fra risiko og omfang. Styret har plikt til å handle hvis egenkapitalen blir for lav. Friheten til å dele ut overskudd er altså reell, men den er ikke ubegrenset.

Oppsummering

Vi har sett at egenkapitalen – eiendeler minus gjeld – er eiernes andel og bedriftens buffer mot tap. Den deles i innskutt egenkapital (aksjekapital og overkursfond, der overkursen er det aksjonærene betalte utover pålydende ved en emisjon) og opptjent egenkapital (akkumulert overskudd minus utbytte).

Egenkapitalen endres av overskudd, underskudd, utbytte og kapitalinnskudd, og egenkapitaloppstillingen sporer denne endringen gjennom året – slik Kystprodukter gikk fra 1 250 000 til 1 380 000 kroner. Den viktigste regelen er at utbytte bare kan deles ut fra fri, opptjent egenkapital, og selv da setter aksjelovens krav om forsvarlig egenkapital og likviditet en grense. Egenkapitalen er der bedriftens langsiktige stødighet til slutt avgjøres.