4.1 Balanselikningen og oppstilling

Et fotografi av økonomien

Hvis resultatregnskapet er en film som viser hvordan det har gått gjennom et helt år, så er balansen et fotografi – et øyeblikksbilde av virksomhetens økonomiske stilling på én bestemt dato, typisk 31. desember. Den viser tre ting: hva bedriften eier, hva den skylder, og hva som er igjen til eierne.

Og her finnes en regel som aldri svikter. Det du eier, må alltid være nøyaktig like mye som det du skylder pluss det som er ditt eget. Det høres nesten for enkelt ut, men det er hele fundamentet under balansen, og det er grunnen til at den alltid «stemmer».

I denne fortellingen skal vi forstå balanselikningen og hvorfor den alltid går opp, hvordan balansen settes opp etter regnskapsloven, og hvordan en hvilken som helst transaksjon påvirker den uten å bryte likevekten.

Likningen som alltid går opp

Kjernen i alt er balanselikningen: $\text{Eiendeler} = \text{Gjeld} + \text{Egenkapital}$. Den stemmer alltid, av en enkel grunn: alt bedriften eier må være finansiert på én av to måter – enten med lånte penger (gjeld) eller med eiernes egen kapital (egenkapital). Det finnes ingen tredje kilde. Snur vi om, kan vi også skrive den som $\text{Egenkapital} = \text{Eiendeler} - \text{Gjeld}$.

Etter regnskapsloven settes balansen opp med eiendeler på den ene siden og egenkapital og gjeld på den andre. Eiendelene deles i to: anleggsmidler, som er bestemt til varig eie eller bruk – immaterielle eiendeler som goodwill og patenter, varige driftsmidler som maskiner og bygninger, og finansielle anleggsmidler – og omløpsmidler, som forventes realisert innen ett år, som varelager, kundefordringer og bankinnskudd. På den andre siden står egenkapital, deretter langsiktig gjeld med forfall mer enn ett år fram, og til slutt kortsiktig gjeld med forfall innen ett år.

La oss prøve med Nordvik AS. Bedriften har varige driftsmidler 800 000, varelager 150 000, kundefordringer 120 000 og bankinnskudd 230 000 kroner. Summen av eiendelene er $800\,000 + 150\,000 + 120\,000 + 230\,000 = 1\,300\,000$ kroner. På den andre siden står aksjekapital 500 000, opptjent egenkapital 200 000, langsiktig gjeld 400 000 og leverandørgjeld 200 000. Summen blir $(500\,000 + 200\,000) + (400\,000 + 200\,000) = 1\,300\,000$ kroner. Begge sider lander på 1 300 000 – likningen går opp.

Transaksjoner som aldri bryter likevekten

Det vakre med balanselikningen er at den holder uansett hvor mange transaksjoner du gjør. Enhver transaksjon påvirker minst to poster på en slik måte at likevekten bevares. Det finnes tre typiske mønstre. Ved et eiendelsbytte øker én eiendel mens en annen synker – som når du kjøper varer kontant. Ved økning på begge sider øker både eiendeler og gjeld eller egenkapital – som når du tar opp et lån. Og ved reduksjon på begge sider synker både eiendeler og gjeld – som når du betaler leverandørgjeld.

La oss følge Nordvik AS gjennom tre transaksjoner. Først kjøper de varer på kreditt for 40 000 kroner: varelageret øker med 40 000 (eiendel opp), og leverandørgjelden øker med 40 000 (gjeld opp). Begge sider vokser likt. Så betaler de leverandørgjeld med 60 000 fra banken: bankinnskuddet synker med 60 000 (eiendel ned), og leverandørgjelden synker med 60 000 (gjeld ned). Begge sider krymper likt. Til slutt tar de opp et banklån på 200 000: bankinnskuddet øker med 200 000, og den langsiktige gjelden øker med 200 000. Igjen i balanse.

La oss også se hva som skjer over flere transaksjoner samtidig. Vestfjord AS starter med eiendeler 3 600 000 og egenkapital 1 200 000, altså gjeld på 2 400 000. De tar opp et lån på 500 000 (eiendeler 4 100 000, gjeld 2 900 000), kjøper en maskin for 700 000 kontant (eiendelsbytte – sum eiendeler uendret 4 100 000), og betaler 150 000 i leverandørgjeld (eiendeler 3 950 000, gjeld 2 750 000). Til slutt: $3\,950\,000 = 2\,750\,000 + 1\,200\,000$. Merk at egenkapitalen er helt uendret – ingen av transaksjonene var inntekter eller kostnader. Og nettopp dette er det avgjørende: hvis balansen din ikke stemmer, har du gjort en feil – enten en gal postering eller en utelatt transaksjon.

Balansen gir også grunnlag for et viktig nøkkeltall: egenkapitalandelen, som er egenkapital delt på totalkapital. For en bedrift med 2 400 000 i eiendeler og 1 500 000 i gjeld er egenkapitalen 900 000, og andelen blir $900\,000 / 2\,400\,000 = 37{,}5\,\%$. Hovedregelen er at den bør være over 30 prosent – jo høyere, jo mer solid er bedriften og jo bedre tåler den tap.

Oppsummering

Vi har sett at balansen er et fotografi av økonomien på en bestemt dato, styrt av balanselikningen: $\text{Eiendeler} = \text{Gjeld} + \text{Egenkapital}$. Den stemmer alltid, fordi alt bedriften eier må være finansiert med enten gjeld eller egenkapital. Eiendelene deles i anleggsmidler og omløpsmidler, og motsiden i egenkapital, langsiktig og kortsiktig gjeld.

Enhver transaksjon påvirker minst to poster og bevarer likevekten – enten som eiendelsbytte, økning på begge sider eller reduksjon på begge sider, slik vi så hos Nordvik og Vestfjord. Stemmer ikke balansen, er det en feil. Til slutt gir balansen oss egenkapitalandelen, et mål på soliditet som normalt bør ligge over 30 prosent.