3.5 Resultatregnskapet i praksis

Når brikkene faller på plass

Vi har bygget opp resultatregnskapet bit for bit: inntekter, driftskostnader, finansposter, skatt. Nå skal vi sette hele puslespillet sammen og – minst like viktig – lære å lese det. For et resultatregnskap er ikke bare en liste over tall. Det er en fortelling om hvordan en bedrift gjør det, hvis du vet hvordan du skal tolke den.

Men ett enkelt årsresultat sier ofte lite alene. Er 500 000 kroner i driftsresultat bra eller dårlig? Det kommer an på. På fjoråret, på bransjen, på størrelsen. Derfor finnes det verktøy som prosentanalyse og trendanalyse som gjør tallene sammenlignbare og avslører mønstre.

I denne fortellingen skal vi sette opp et komplett resultatregnskap, se forskjellen på art- og funksjonsinndeling, og bruke prosent- og trendanalyse samt nøkkeltall til å forstå hva tallene egentlig forteller.

Etter art eller etter funksjon

Regnskapsloven tillater to måter å sette opp resultatregnskapet på. I artsinndelingsmetoden, som er klart vanligst i Norge, grupperes kostnadene etter hva de er: varekostnad, lønnskostnader, avskrivninger og andre driftskostnader, hver på sin linje. Et fullstendig oppsett går fra sum driftsinntekter, via sum driftskostnader til driftsresultat, deretter netto finansresultat til ordinært resultat før skatt, og til slutt skattekostnad til årsresultat. Et viktig krav: regnskapsloven krever at fjorårets tall vises i en egen kolonne ved siden av årets.

I funksjonsinndelingsmetoden grupperes kostnadene i stedet etter hvor de oppstår: produksjonskostnad for solgte varer, salgskostnader og administrasjonskostnader. Her dukker det opp et begrep – brutto fortjeneste – som er salgsinntekter minus produksjonskostnad. Det avgjørende poenget er at driftsresultatet blir nøyaktig det samme uansett metode. Forskjellen er bare perspektivet: artsinndelingen viser hva kostnadene er, mens funksjonsinndelingen viser hvor de oppstår. Funksjonsinndelingen gir bedre innsikt i hvilken del av virksomheten som koster mest, men brukes sjeldnere i Norge.

Tenk på en bedrift med 8 500 000 kroner i salgsinntekter og et driftsresultat på 970 000. Etter artsinndeling ser du at varekostnaden er 3 400 000, lønna 2 800 000 og så videre. Etter funksjonsinndeling ser du i stedet at produksjonskostnaden for solgte varer er 4 200 000, salgskostnadene 1 400 000 og administrasjonskostnadene 1 930 000. Samme driftsresultat, ulik innfallsvinkel – du velger metoden ut fra hva du vil forstå.

Å lese tallene: prosent, trend og nøkkeltall

Nå til kunsten å tolke. Prosentanalyse, også kalt common size, uttrykker alle poster som prosent av salgsinntektene. Det gjør at du kan sammenligne bedrifter av helt ulik størrelse og fange opp utviklingstrekk. Sett at en bedrift har salgsinntekter på 8 500 000 kroner. Da blir varekostnaden på 3 400 000 lik 40 prosent, og driftsresultatet på 970 000 lik en driftsmargin på 11,4 prosent. Sammenlignet med fjoråret, da driftsmarginen var 9,7 prosent, ser du at bedriften har blitt mer effektiv – marginen har vokst.

Trendanalyse går et skritt videre ved å indeksere utviklingen over tid, med et basisår satt til 100. Tenk på en bedrift der salgsinntektene over tre år går fra indeks 100 til 130 til 142, mens driftsresultatet går fra 100 til 158 til 202. Inntektene har vokst 42 prosent, men driftsresultatet har mer enn doblet seg. Forklaringen er at kostnadene vokste saktere enn inntektene – bedriften vokser lønnsomt.

Resultatregnskapet gir også grunnlag for sentrale nøkkeltall. Bruttofortjenesten er $(\text{salgsinntekter} - \text{varekostnad}) / \text{salgsinntekter}$; med 8 500 000 i salg og 3 400 000 i varekostnad blir den $(8\,500\,000 - 3\,400\,000) / 8\,500\,000 = 60\,\%$. Driftsmarginen er driftsresultat delt på salgsinntekter, her $970\,000 / 8\,500\,000 = 11{,}4\,\%$. Og resultatmarginen er resultat før skatt delt på salgsinntekter, for eksempel $775\,000 / 8\,500\,000 = 9{,}1\,\%$.

Når du tolker, lønner det seg å følge en fast oppskrift: start med trenden, se på marginene, sammenlign med bransjen – en driftsmargin på 5 prosent kan være utmerket i dagligvare, men svak i IT-konsulent – se etter spesielle engangsposter, og les notene. Og husk hvorfor sammenligningstallene er lovpålagt: et driftsresultat på 500 000 kroner kan se greit ut, helt til fjoråret viser at det var 1 000 000 – da avslører tallene en halvering og en margin som har stupt fra 12,2 til 6,3 prosent. Det er nettopp dette ett enkelt tall aldri kan fortelle deg alene.

Oppsummering

Vi satte hele resultatregnskapet sammen og lærte å lese det. Regnskapsloven gir to oppstillingsmetoder: artsinndelingen, som er vanligst i Norge og viser hva kostnadene er, og funksjonsinndelingen, som viser hvor de oppstår. Driftsresultatet blir likt uansett, og fjorårets tall er alltid lovpålagt å vise.

For å tolke tallene bruker vi prosentanalyse, som uttrykker alt som andel av salgsinntektene, og trendanalyse, som indekserer utviklingen over tid og avslørte en bedrift der driftsresultatet mer enn doblet seg. Nøkkeltall som bruttofortjeneste (60 %), driftsmargin (11,4 %) og resultatmargin gir grunnlag for benchmarking mot bransjen. Det aller viktigste er at sammenligningstall gjør forskjellen: et driftsresultat alene sier lite, men sett mot fjoråret kan det avsløre en halvering – akkurat det innsikten et godt lest resultatregnskap gir.