3.3 Finansposter

Under streken for driftsresultatet

Vi har kommet ned til driftsresultatet i resultatregnskapet. Men historien er ikke ferdig. Under driftsresultatet ligger en egen verden: finanspostene. De handler ikke om hva bedriften selger, men om hvordan den håndterer penger – hvor den plasserer overskuddslikviditet, og hvordan den finansierer driften.

Finanspostene deles i to: finansinntekter som renter, utbytte og valutagevinst, og finanskostnader som renter på lån og valutatap. Differansen mellom dem legges til driftsresultatet, og da får vi ordinært resultat før skatt.

I denne fortellingen skal vi se hva som regnes som finansinntekter og finanskostnader, hvordan valutasvingninger gir gevinst eller tap, og hvorfor skillet mellom drift og finans er helt avgjørende når man skal vurdere en bedrift.

Renter, utbytte og valuta

La oss starte med finansinntektene – det bedriften tjener på sine finansielle plasseringer. Det vanligste er renteinntekter. Har en bedrift 2 000 000 kroner på en høyrentekonto med 4,5 prosent rente, blir renteinntekten $2\,000\,000 \times 0{,}045 = 90\,000$ kroner i året. I tillegg kommer utbytte fra aksjer bedriften eier i andre selskaper – her er det verdt å vite at under fritaksmetoden er utbytte mellom selskaper i stor grad skattefritt, der bare 3 prosent skattlegges. Selger bedriften verdipapirer for mer enn bokført verdi, oppstår en gevinst, og har den fordringer eller gjeld i utenlandsk valuta som svinger gunstig, får den en valutagevinst kalt agio.

På motsatt side står finanskostnadene – det finansieringen koster. For de fleste bedrifter er rentekostnader på lån den klart største. Et banklån på 5 000 000 kroner med 6 prosent rente gir $5\,000\,000 \times 0{,}06 = 300\,000$ kroner i rentekostnad. Her kommer også valutatap, kalt disagio, nedskrivning av finansielle eiendeler som faller varig i verdi, og tap ved salg av verdipapirer under bokført verdi.

Valutaeksemplet fortjener et nærmere blikk. Norsk Import AS kjøper varer fra en tysk leverandør for 100 000 euro, der kursen på kjøpstidspunktet er 11,20 kroner per euro. Gjelden bokføres da til $100\,000 \times 11{,}20 = 1\,120\,000$ kroner. Tretti dager senere, ved betaling, har kursen steget til 11,50. Nå må de betale $100\,000 \times 11{,}50 = 1\,150\,000$ kroner. Euroen har styrket seg, og bedriften betaler $1\,150\,000 - 1\,120\,000 = 30\,000$ kroner mer enn bokført – et valutatap, disagio, som føres som finanskostnad. Hadde kursen i stedet falt til 11,00, ville de betalt bare 1 100 000 og fått en agio på 20 000 kroner.

Hvorfor skillet mellom drift og finans betyr alt

Når vi har finansinntektene og finanskostnadene, finner vi netto finansresultat ved å trekke det ene fra det andre. Er finansinntektene 165 000 kroner og finanskostnadene 363 000, blir netto finansresultat $165\,000 - 363\,000 = -198\,000$ kroner. Dette legges til driftsresultatet for å finne ordinært resultat før skatt: et driftsresultat på 850 000 kroner blir da $850\,000 - 198\,000 = 652\,000$ kroner. De fleste bedrifter har negativt netto finansresultat, rett og slett fordi rentekostnadene på lån som regel overstiger renteinntektene – og jo mer gjeld, jo høyere finanskostnader.

Men hvorfor er det egentlig så viktig å skille drift fra finans? Fordi de forteller to helt forskjellige ting. Driftsresultatet viser hvor lønnsom selve driften er, uavhengig av hvordan bedriften er finansiert. Finansresultatet reflekterer derimot finansieringsstrukturen – om bedriften er bygget på egenkapital eller gjeld.

Forestill deg to identiske møbelbutikker, begge med et driftsresultat på 500 000 kroner. Butikk A er egenkapitalfinansiert: den har 20 000 kroner i renteinntekter, ingen rentekostnader, og ender på 520 000 kroner før skatt. Butikk B er gjeldsfinansiert: den har 5 000 kroner i finansinntekter, men 250 000 kroner i rentekostnader, og ender på bare 255 000 kroner. Uten skillet mellom drift og finans ville man konkludert med at Butikk A er dobbelt så lønnsom. Men driften er nøyaktig like god – forskjellen skyldes utelukkende finansieringsvalget. Ved å analysere driftsresultatet isolert kan du vurdere driftens lønnsomhet uavhengig av kapitalstruktur, sammenligne bedrifter med ulik gjeld, og avgjøre om et problem ligger i driften eller i finansieringen.

Oppsummering

Vi gikk under streken for driftsresultatet og inn i finanspostenes verden. Finansinntekter omfatter renteinntekter, utbytte og valutagevinst (agio), mens finanskostnader omfatter rentekostnader, valutatap (disagio) og nedskrivninger. Valutaeksemplet viste hvordan en kursendring fra 11,20 til 11,50 ga et tap på 30 000 kroner.

Netto finansresultat er differansen mellom de to, og den legges til driftsresultatet for å finne resultat før skatt. Det aller viktigste poenget er hvorfor vi skiller drift fra finans: driftsresultatet måler driftens lønnsomhet uavhengig av finansiering, mens finansresultatet speiler kapitalstrukturen. To identiske butikker med samme driftsresultat kan ende svært ulikt – ikke fordi den ene driver dårligere, men fordi den er finansiert med gjeld i stedet for egenkapital.