1.1 Regnskapets formål og brukere

Hva skjuler det seg bak tallene?

Tenk deg at du eier en butikk som selger sportsutstyr. I løpet av et år skjer det hundrevis av ting: du kjøper inn varer, selger til kunder, betaler lønn, husleie og forsikring. Hver eneste hendelse forsvinner fort ut av hodet ditt – men noe må huske dem. Det er her regnskapet kommer inn.

Et regnskap handler i bunn og grunn om å registrere, klassifisere og rapportere økonomiske hendelser i en virksomhet, slik at noen kan ta gode valg ut fra dem. Uten et pålitelig regnskap vet du faktisk ikke om butikken din tjener penger eller taper penger. Du vet ikke om du har nok på konto til å betale neste regning, eller hvor mye du egentlig eier og skylder.

Regnskap er derfor ikke bare et lovkrav du må gjennom motvillig. Det er grunnmuren i all økonomisk styring. I denne fortellingen skal vi se hvorfor regnskapet er så viktig, hvem som leser det, og hvordan de samme tallene betyr helt forskjellige ting for ulike mennesker.

To regnskap i ett

La oss bli enige om hva ordet egentlig betyr. Regnskap er en systematisk registrering, klassifisering og rapportering av økonomiske transaksjoner i en virksomhet. Formålet er å gi relevant, pålitelig og sammenlignbar informasjon om hvordan det står til – både med resultatet og med den økonomiske stillingen.

Det du kanskje ikke vet, er at det skjuler seg to ulike regnskap her. Det ene er finansregnskapet, det eksterne regnskapet. Det er rettet mot folk utenfor bedriften – eierne, bankene, myndighetene – og det er strengt regulert av regnskapsloven. Det er dette regnskapet alle må levere.

Det andre er driftsregnskapet, det interne regnskapet. Det er rettet innover, mot ledelsen som skal styre den daglige driften. Driftsregnskapet er ikke lovpålagt, men det er likevel helt avgjørende for å drive godt. Her kan du for eksempel se hvilke produkter som faktisk er lønnsomme, eller om en avdeling går med tap.

Tilbake til sportsbutikken: hvorfor er det så viktig at alt registreres? Fordi uten regnskap aner du ikke om du er lønnsom, om du har nok likviditet til å betale regningene, eller hvor mye formue som ligger i bedriften. Med et regnskap kan du derimot beregne årets resultat, vise banken at du er kredittverdig, beregne riktig skatt, gi deg selv som eier grunnlag for å vurdere utbytte, og sammenligne deg med konkurrentene. Regnskap er rett og slett et uunnværlig styringsverktøy.

Samme tall, ulike briller

Det morsomme med et regnskap er at det leses av svært ulike mennesker som ser etter helt forskjellige ting. Vi kaller dem interessenter eller brukere – alle personer, grupper og organisasjoner som har en interesse i virksomhetens økonomi. Noen har direkte økonomisk interesse, som eiere, kreditorer og investorer. Andre har en mer indirekte interesse, som ansatte, myndigheter, kunder og leverandører.

La oss si at Nordvik Møbler AS nettopp har offentliggjort årsregnskapet sitt. Bankrådgiveren som leser det, er opptatt av om bedriften kan betjene gjelden – hun ser på likviditet, soliditet og kontantstrøm, og hun lurer på hvilke eiendeler som kan stilles som sikkerhet. Daglig leder leser det helt annerledes: hun vil vite om det går bedre enn i fjor, om kostnadene er under kontroll, og hvor i bedriften pengene tjenes. Skatteetaten leser det med tredje briller igjen: er det skattemessige resultatet riktig beregnet, er fradragene reelle, og foreligger det gyldige bilag?

Eierne og investorene vil vite om bedriften er lønnsom og om verdien øker. Kreditorene, altså bankene og långiverne, er mest opptatt av om bedriften kan betale tilbake lån og renter. De ansatte bryr seg om stabilitet og lønnsforhandlinger. Kundene vil vite om leverandøren er solid nok til å levere over tid, og leverandørene vil vite om de får betalt for varene sine.

Tenk på leverandøren som vurderer å gi kreditt til en ny kunde. Hva er mest relevant for ham? Ikke hvor mange ansatte kunden har eller hvordan organisasjonskartet ser ut – men kundens soliditet og betalingsevne. Soliditeten viser den finansielle styrken, og betalingsevnen viser om kunden faktisk har penger til å gjøre opp for seg.

Oppsummering

Vi startet i en sportsbutikk der hundrevis av hendelser forsvant ut av hodet – og endte med å forstå at regnskap er en systematisk registrering, klassifisering og rapportering av økonomiske transaksjoner. Det skiller seg i to: finansregnskapet er lovpålagt og rettet mot eksterne brukere, mens driftsregnskapet er internt og frivillig, laget for ledelsens styring.

Det viktigste poenget er at de samme tallene leses med ulike briller. Interessentene – eiere, kreditorer, ansatte, myndigheter, kunder og leverandører – har hver sine informasjonsbehov. Eierne fokuserer på lønnsomhet, bankene på soliditet og likviditet, og myndighetene på korrekt skatteberegning. Regnskapet er derfor det helt sentrale beslutningsgrunnlaget for alle som har en interesse i en virksomhet, uansett hvor stor eller liten den er.