Analysere virkelige datasett med matematikk.
Matematisk modellering med reelle data
I den virkelige verden har vi ofte tilgang til maledata fra eksperimenter, observasjoner eller statistikk. Matematisk modellering handler om å finne matematiske funksjoner som beskriver disse dataene på en god mate.
Hvorfor modellere data?
- Forstae sammenhenger: Se monstre og trender i dataene
- Gjore spådom: Anslå verdier utenfor maleomradet
- Ta beslutninger: Basert på matematiske analyser
- Kommunisere: Presentere funn på en presis mate
I dette kapitlet lærer du a:
1. Velge riktig regresjonstype
2. Bruke digitale verktøy til regresjon
3. Vurdere modellens kvalitet
4. Skille mellom interpolasjon og ekstrapolasjon
Regresjon
Regresjon er en statistisk metode for å finne en funksjon som best tilpasser seg et sett med datapunkter. Målet er a minimere avstanden mellom funksjonen og datapunktene.
der er datapunktene og er funksjonsverdien.
Denne metoden gir den "beste" tilpasningen i statistisk forstand.
Lineær regresjon
Ved lineær regresjon tilpasser vi en rett linje til dataene. Dette er den enkleste formen for regresjon og passer nar dataene viser en tilnærmet lineær sammenheng.
der og er gjennomsnittene.
Tabellen viser befolkningen i en norsk by (i tusen):
| Ar | 2010 | 2012 | 2014 | 2016 | 2018 | 2020 |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Befolkning | 45.2 | 47.1 | 49.3 | 51.0 | 53.2 | 55.1 |
a) Bruk lineær regresjon til å finne en modell der er antall år etter 2010.
b) Estimer befolkningen i 2025.
La være antall år etter 2010. Da har vi datapunktene:
Ved a bruke GeoGebra/kalkulator får vi:
b) Estimat for 2025
For 2025 er :
Befolkningen i 2025 anslaps til ca. 60 000.
Merk: Dette er en ekstrapolasjon (utenfor maleomradet), så anslaget er usikkert.
Tabellen viser gjennomsnittlig arstemperatur i en by (i C):
| Ar | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 | 2020 |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Temp | 7.2 | 7.5 | 7.8 | 8.0 | 8.1 | 8.4 |
a) Finn en lineær modell der er antall år etter 2015.
b) Hva forutsier modellen for 2025?
Eksponentiell regresjon
Nar data viser prosentvis vekst eller nedgang, passer ofte en eksponentiell modell:
eller på eksponentialform:
der .
- Befolkningsvekst
- Radioaktiv nedbrytning
- Rentevekst
- Spredning av sykdommer
- Teknologisk utvikling (Moores lov)
Kjennetegn: Dataene viser tilnærmet konstant prosentvis endring.
I et eksperiment males antall bakterier i en kultur:
| Timer (t) | 0 | 2 | 4 | 6 | 8 |
|---|---|---|---|---|---|
| Antall (N) | 1000 | 1480 | 2190 | 3240 | 4790 |
a) Bruk eksponentiell regresjon til å finne en modell .
b) Finn doblingstiden.
c) Estimer antall bakterier etter 12 timer.
Ved a bruke eksponentiell regresjon i GeoGebra får vi:
eller tilsvarende
b) Doblingstid
Doblingstiden finnes ved :
c) Antall etter 12 timer
Etter 12 timer er det ca. 11 000 bakterier.
En radioaktiv prove har folgende aktivitet (i Becquerel):
| Dager | 0 | 5 | 10 | 15 | 20 |
|---|---|---|---|---|---|
| Aktivitet | 800 | 565 | 400 | 283 | 200 |
a) Finn en eksponentiell modell .
b) Bestem halveringstiden.
c) Nar er aktiviteten redusert til 50 Bq?
Polynomisk regresjon
Nar data har krumning som ikke passer lineært eller eksponentielt, kan vi bruke polynomer:
- Andregrads (parabel):
- Tredjegrads:
- Hoyere grader: Brukes sjeldnere
Jo hoyere grad, jo bedre tilpasning til dataene - men ogsa storre risiko for overtilpasning.
Et polynom av høy nok grad vil ga gjennom alle datapunktene, men det betyr ikke at modellen er god!
Overtilpasning (overfitting) oppstar nar modellen fanger opp stoy i dataene i stedet for den underliggende trenden. En god modell skal være enkel nok til a generalisere.
En ball kastes oppover. Høyden (i meter) males ved ulike tidspunkt:
| Tid (s) | 0 | 0.5 | 1.0 | 1.5 | 2.0 | 2.5 |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Høyde (m) | 1.5 | 6.3 | 9.1 | 9.9 | 8.7 | 5.5 |
a) Forklar hvorfor en andregradsfunksjon er passende.
b) Finn modellen .
c) Finn maksimal høyde og nar den nas.
Bevegelse under tyngdekraften følger:
Dette er en andregradsfunksjon med negativt ledende koeffisient.
b) Regresjonsmodell
Ved andregradstilpasning i GeoGebra:
c) Maksimal høyde
Toppunktet finnes der :
Maksimal høyde:
Ballen nar maksimal høyde 6.4 m etter 1 sekund.
Bremselengden (i meter) for en bil ved ulike hastigheter:
| Hastighet (km/h) | 30 | 50 | 70 | 90 | 110 |
|---|---|---|---|---|---|
| Bremselengde (m) | 6 | 15 | 28 | 45 | 66 |
a) Finn en andregradmodell .
b) Hva er bremselengden ved 100 km/h?
c) Ved hvilken hastighet er bremselengden 80 m?
Bruk av digitale verktøy
I praksis bruker vi alltid digitale verktøy for regresjon. Her er de vanligste:
GeoGebra:
1. Lag en liste med x-verdier: L1 = {x1, x2, ...}
2. Lag en liste med y-verdier: L2 = {y1, y2, ...}
3. Bruk kommandoer som:
- RegLin(L1, L2) - lineær regresjon
- RegExp(L1, L2) - eksponentiell regresjon
- RegPoly(L1, L2, n) - polynom av grad n
Kalkulator (TI/Casio):
- Legg inn data i statistikkmodulen
- Velg regresjonstype
- Les av koeffisientene
Prov a legge inn data og utfore regresjon. Klikk på punkter for a se hvordan regresjonskurven tilpasses.
Malt CO2-konsentrasjon (ppm) ved Mauna Loa-observatoriet:
| Ar | 1960 | 1970 | 1980 | 1990 | 2000 | 2010 | 2020 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| CO2 | 317 | 326 | 339 | 354 | 370 | 390 | 414 |
a) Bruk GeoGebra til å finne bade lineær og andregradstilpasning.
b) Hvilken modell passer best?
c) Estimer CO2-nivaet i 2030.
La være antall år etter 1960.
Lineær: ()
Andregrads: ()
b) Beste modell
Andregradstilpasningen har hoyere og fanger opp at veksten akselererer. Den er fysisk rimelig fordi utslippene har okt over tid.
c) Estimat for 2030
For (ar 2030):
Lineær: ppm
Andregrads: ppm
Andregradmodellen forutsier ca. 436 ppm i 2030.
Verdensrekorden på 100 m sprint (menn) over tid:
| Ar | 1912 | 1936 | 1968 | 1988 | 1999 | 2009 |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Tid (s) | 10.6 | 10.2 | 9.95 | 9.92 | 9.79 | 9.58 |
a) Lag en lineær modell i GeoGebra.
b) Hva forutsier modellen for 2050?
c) Er dette realistisk? Diskuter begrensninger.
Residualer og modellvurdering
Et residual er forskjellen mellom observert verdi og modellens verdi:
der er observert verdi og er modellens predikerte verdi.
- Residualene bor være tilfeldige (ingen monster)
- Residualene bor være sma sammenlignet med y-verdiene
- Residualene bor være omtrent normalfordelte
Tegn på darlig modell:
- Systematisk monster i residualene (f.eks. kurve)
- Store residualer
- Residualer som vokser med x
Tolkning:
- : Perfekt tilpasning
- : Modellen forklarer ingenting
- : Veldig god tilpasning
- : God tilpasning
angir andelen av variasjonen i som forklares av modellen.
For befolkningseksempelet (Eksempel 1) hadde vi modellen .
Beregn residualene og vurder modellen.
| x | 0 | 2 | 4 | 6 | 8 | 10 |
|---|---|---|---|---|---|---|
| y | 45.2 | 47.1 | 49.3 | 51.0 | 53.2 | 55.1 |
| x | |||
|---|---|---|---|
| 0 | 45.2 | 45.20 | 0.00 |
| 2 | 47.1 | 47.18 | -0.08 |
| 4 | 49.3 | 49.16 | 0.14 |
| 6 | 51.0 | 51.14 | -0.14 |
| 8 | 53.2 | 53.12 | 0.08 |
| 10 | 55.1 | 55.10 | 0.00 |
Vurdering:
- Residualene er sma (alle )
- Ingen tydelig monster
- (meget god tilpasning)
Konklusjon: Den lineære modellen passer godt til dataene.
For bakterieeksempelet (Eksempel 2) hadde vi .
a) Beregn residualene for .
b) Vurder om modellen passer godt.
Interpolasjon vs ekstrapolasjon
Nar vi bruker en modell til a anslå verdier, skiller vi mellom to tilfeller:
- Relativt sikre anslag
- Modellen er testet mot data i omradet
Ekstrapolasjon: Anslae verdier utenfor maleomradet.
- Usikre anslag
- Modellen er ikke testet i dette omradet
- Risiko for store feil
Tommelregel: Vaer forsiktig med ekstrapolasjon, særlig langt utenfor maleomradet!
En elev maler temperaturen i en kopp kaffe mens den kjøles ned:
| Tid (min) | 0 | 5 | 10 | 15 | 20 |
|---|---|---|---|---|---|
| Temp (C) | 80 | 65 | 54 | 45 | 38 |
Eleven lager en lineær modell:
a) Hva forutsier modellen for min?
b) Hva er problemet med denne spådomsn?
C
b) Problemet
Modellen forutsier negativ temperatur, noe som er fysisk umulig for en kopp kaffe i romtemperatur!
Forklaring:
Avkjoling av kaffe følger Newtons avkjolingslov:
Temperaturen nærmer seg romtemperaturen asymptotisk. Den lineære modellen er bare god for kort tid.
Dette illustrerer faren ved ekstrapolasjon langt utenfor maleomradet.
1. Fysisk rimelighet: Gir modellen mening? Kan temperaturen bli negativ?
2. Tidshorisont: Jo lengre ut du ekstrapolerer, jo storre usikkerhet.
3. Modellvalg: En modell som passer lokalt, passer ikke nodvendigvis globalt.
4. Konfidensintervaller: Ved ekstrapolasjon bor usikkerheten alltid oppgis.
Norges befolkning (i millioner):
| Ar | 1900 | 1950 | 1980 | 2000 | 2020 |
|---|---|---|---|---|---|
| Bef. | 2.2 | 3.3 | 4.1 | 4.5 | 5.4 |
a) Lag bade en lineær og en eksponentiell modell.
b) Sammenlign spådommene for år 2050.
c) Hvilken modell er mest rimelig? Begrunn.
Arlig minimum isutbredelse i Arktis (millioner km):
| Ar | 1980 | 1990 | 2000 | 2005 | 2010 | 2015 | 2020 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Is | 7.8 | 6.2 | 6.3 | 5.6 | 4.9 | 4.6 | 3.9 |
a) Bruk lineær regresjon til a modellere utviklingen.
b) Nar forutsier modellen at Arktis er isfritt om sommeren?
La være antall år etter 1980:
(, god tilpasning)
b) Isfritt Arktis
Setter :
Dette tilsvarer aret .
Viktig forbehold: Dette er en grov ekstrapolasjon. Klimasystemer er komplekse, og modellen tar ikke hensyn til tilbakekoblingsmekanismer eller tiltak mot klimaendringer.
Andel av nordmenn med smarttelefon (%):
| Ar | 2010 | 2012 | 2014 | 2016 | 2018 | 2020 |
|---|---|---|---|---|---|---|
| % | 30 | 55 | 75 | 85 | 92 | 95 |
a) Forklar hvorfor verken lineær eller eksponentiell modell passer.
b) Foresla en bedre modelltype.
Lineær modell: Ville forutsi over 100% etter hvert, noe som er umulig.
Eksponentiell modell: Veksten avtar nar markedet mettes. Eksponentiell vekst passer bare i begynnelsen.
b) Bedre modell: Logistisk vekst
En logistisk funksjon passer:
der (maksimalt 100%).
Ved logistisk regresjon får vi omtrent:
der er antall år etter 2000.
Logistisk vekst kjennetegnes av:
- Sakte start
- Rask vekst i midtfasen
- Avtagende vekst nar metning nærmer seg
Strømforbruk i et hus malt gjennom et dogn (kWh):
| Kl. | 00 | 04 | 08 | 12 | 16 | 20 |
|---|---|---|---|---|---|---|
| kWh | 0.8 | 0.5 | 2.5 | 1.8 | 3.2 | 2.0 |
a) Hvorfor passer ikke et polynom av lav grad?
b) Foresla en modell som kan fange opp det periodiske monsteret.
Norges BNP (milliarder NOK, faste 2015-priser):
| Ar | 2000 | 2005 | 2010 | 2015 | 2020 |
|---|---|---|---|---|---|
| BNP | 2450 | 2750 | 2900 | 3100 | 3050 |
a) Finn en passende regresjonsmodell.
b) Beregn gjennomsnittlig arlig vekstrate.
c) Diskuter hvorfor BNP falt i 2020.
La være antall år etter 2000.
Lineær tilpasning:
Eksponentiell tilpasning:
Begge gir , men ingen fanger fallet i 2020.
b) Gjennomsnittlig vekstrate
Fra eksponentiell modell: ca. 1.1% per ar
Eller direkte:
c) Diskusjon av 2020
BNP falt i 2020 på grunn av koronapandemien. Dette er et eksempel på en ekstern sjokk som modellen ikke kan forutsi. Maledata fra kriseperioder bor behandles forsiktig i modellering.
Malt effekt (kW) fra en vindturbin ved ulike vindhastigheter:
| v (m/s) | 3 | 5 | 7 | 9 | 11 | 13 |
|---|---|---|---|---|---|---|
| P (kW) | 15 | 70 | 190 | 400 | 730 | 1200 |
a) Forklar teoretisk hvilken sammenheng vi forventer.
b) Test hypotesen med regresjon.
Teorien sier at vindkraft følger:
der er vindhastigheten. Vi forventer altsa .
b) Test med regresjon
Vi bruker potensregresjon eller tilpasser .
Ved regresjon får vi:
Eksponenten bekrefter teorien!
Konklusjon: Dataene stemmer godt med den teoretiske kubiske sammenhengen mellom vindhastighet og effekt.
Bilens drivstofforbruk (liter/mil) ved ulike hastigheter:
| Hastighet (km/h) | 50 | 70 | 90 | 110 | 130 |
|---|---|---|---|---|---|
| Forbruk (l/mil) | 0.52 | 0.48 | 0.50 | 0.58 | 0.72 |
a) Finn et andregradspolynom som modellerer forbruket.
b) Ved hvilken hastighet er forbruket lavest?
Presentasjon av resultater
Nar du presenterer en matematisk modell, bor du inkludere:
1. Datakilden: Hvor kommer dataene fra? Er de palitelige?
2. Modellvalg: Hvilken type modell ble valgt og hvorfor?
3. Modellens parametere: Skriv ut funksjonen med koeffisienter.
4. Tilpasningsmal: Oppgi eller andre kvalitetsmal.
5. Grafisk fremstilling: Vis data og modell sammen.
6. Residualanalyse: Er det systematiske avvik?
7. Gyldighetsomrade: Hvor gjelder modellen?
8. Usikkerhet: Vurder begrensninger og usikkerhet.
Skriv en kort rapport for befolkningsmodellen fra Eksempel 1.
1. Datakilde
Data fra SSB for befolkning i perioden 2010-2020.
2. Modellvalg
Lineær modell valgt fordi dataene viser jevn vekst uten akselerasjon.
3. Modell
der er antall år etter 2010 og er befolkning i tusen.
4. Tilpasning
, noe som indikerer svært god tilpasning.
5. Residualanalyse
Residualene viser ingen systematisk monster og er alle under 0.15 (tusen).
6. Gyldighetsomrade
Modellen er gyldig for interpolasjon i perioden 2010-2020. Ekstrapolasjon utover 5-10 år er usikker.
7. Konklusjon
Befolkningen vokser med ca. 1000 personer per ar. Modellen kan brukes til kortsiktige prognoser.
Skriv en kort modellrapport for et av de tidligere eksemplene (bakterievekst, CO2-konsentrasjon, eller vindkraft). Inkluder alle punktene fra seksjonen om presentasjon.
To datasett fra USA viser:
| Ar | Iskremssalg (mill. dollar) | Drukningsulykker |
|---|---|---|
| 2015 | 6.8 | 3200 |
| 2016 | 7.2 | 3400 |
| 2017 | 7.5 | 3550 |
| 2018 | 7.9 | 3700 |
| 2019 | 8.3 | 3850 |
a) Finn korrelasjonen mellom iskremssalg og drukningsulykker.
b) Betyr dette at iskrem forarsaker drukning?
Ved a plotte dataene og beregne, finner vi:
(svært sterk positiv korrelasjon)
b) Kausalitet?
Nei! Dette er et klassisk eksempel på spurios korrelasjon.
Begge variablene pavirkes av en tredje faktor: varmt vaer.
- Nar det er varmt, spiser folk mer iskrem
- Nar det er varmt, bader flere mennesker, og dermed skjer flere drukningsulykker
Konklusjon: Korrelasjon innebærer ikke kausalitet. Selv en perfekt matematisk sammenheng betyr ikke at den ene variabelen forarsaker den andre.
Hvilken type regresjon (lineær, eksponentiell, polynomisk) ville du brukt for folgende situasjoner? Begrunn valget.
a) Høyden til en plante som funksjon av tid (fra spaedeplante til voksen)
b) Akselerasjon av en bil fra stillstand
c) Befolkningsvekst i et utviklingsland
d) Temperatur i en stekeovn som varmes opp
Et firma maler antall solgte enheter av et nytt produkt:
| Maned | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Salg | 120 | 180 | 260 | 350 | 420 | 470 |
a) Finn bade lineær og andregradstilpasning.
b) Beregn for begge modellene.
c) Hvilken modell forutsier mest salg i maned 12?
Vannforingen i en elv (i ) varierer gjennom aret:
| Maned | Jan | Mar | Mai | Jul | Sep | Nov |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 15 | 20 | 45 | 35 | 25 | 18 |
En modell for vannføringen er:
der er antall måneder etter januar.
Beregn total vannmengde som renner forbi i løpet av et år.
Total vannmengde er integralet av vannføringen over ett år (12 måneder):
For a fa :
Konklusjon: Ca. 780 millioner kubikkmeter vann renner forbi i løpet av aret.
(i tusen)
der er antall år etter 2000.
a) Finn og tolk denne.
b) Nar er befolkningsveksten størst?
La . Da er .
Tolkning: er vekstraten (antall tusen nye innbyggere per ar).
b) Maksimal vekst
For logistisk vekst er veksten maksimal nar , alts .
Befolkningsveksten er størst rundt år 2022.
der er tid i timer og er i grader Celsius.
a) Hva er starttemperaturen?
b) Hva nærmer temperaturen seg nar ?
c) Finn og tolk fortegnet.
d) Nar synker temperaturen raskest?
for
der er timer etter soloppgang og er i watt.
a) Nar er effekten maksimal?
b) Beregn total energiproduksjon gjennom dagen (i kWh).
Nedenfor er temperaturen i en innsjoe malt på ulike dyp om sommeren:
| Dyp (m) | 0 | 2 | 4 | 6 | 8 | 10 |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Temp (C) | 22 | 21 | 18 | 12 | 8 | 6 |
a) Finn en passende regresjonsmodell (prov bade lineær, eksponentiell og polynom).
b) Beregn gjennomsnittstemperaturen i de overste 10 meterne ved integrasjon.
c) Bruk derivasjon til å finne ved hvilket dyp temperaturen synker raskest.
Oppsummering
I dette kapitlet har du lært:
Regresjonstyper:
- Lineær: - for jevn vekst/nedgang
- Eksponentiell: - for prosentvis vekst
- Polynomisk: - for mer komplekse monstre
Modellvurdering:
- Bruk for a male tilpasning
- Analyser residualer for systematiske avvik
- Vurder fysisk rimelighet
Interpolasjon vs ekstrapolasjon:
- Interpolasjon (innenfor data): Relativt sikkert
- Ekstrapolasjon (utenfor data): Krever forsiktighet
Presentasjon:
- Oppgi datakilde og modellvalg
- Vis graf med data og modell
- Diskuter gyldighetsomrade og usikkerhet
Derivasjon og integrasjon:
- Derivasjon gir endringsrate
- Integrasjon gir totalmengder
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
