Intervju, observasjon, fenomenologi og grounded theory.
David Rosenhan gjennomførte en av de mest kjente og kontroversielle kvalitative studiene i psykologiens historie - en deltakende observasjonsstudie av psykiatriske institusjoner.
Design:
8 mentalt friske personer (pseudopasienter), inkludert Rosenhan selv, fikk seg innlagt på ulike psykiatriske sykehus i USA. De rapporterte at de hørte stemmer som sa "tom", "hul" og "dunk", men var ellers helt ærlige om sin livshistorie og nåværende tilstand.
Resultater:
Ved innleggelse:
- Alle 8 ble diagnostisert med schizofreni (én med manisk-depressiv psykose)
- Ingen ble avslørt som pseudopasienter av personalet
- Opphold varierte fra 7 til 52 dager (gjennomsnitt 19 dager)
Under oppholdet:
- Pseudopasientene oppførte seg normalt og sa de ikke lenger hørte stemmer
- Normal atferd ble tolket som symptomer ("pasienten driver med skriveaktivitet" - det å ta notater ble sett som patologisk)
- Ekte pasienter uttrykte mistanke om at pseudopasientene var journalister eller inspektører
- Personalet hadde lite interaksjon med pasienter
Ved utskrivelse:
- Alle ble skrevet ut med diagnosen "schizofreni i remisjon" - diagnosene ble aldri trukket tilbake
Oppfølgingsstudie:
Rosenhan varslet et sykehus om at pseudopasienter ville forsøke å bli innlagt de neste tre månedene. Sykehuset rapporterte at de hadde identifisert 41 pseudopasienter blant 193 innleggelser. Rosenhan hadde ikke sendt noen.
Konklusjon:
Rosenhan argumenterte for at psykiatriske diagnoser er upålitelige og at konteksten (å være på en psykiatrisk avdeling) farger hvordan personalet tolker all atferd.
Metodologiske betraktninger:
- Deltakende observasjon ga innsikt som eksterne observatører ikke ville fått
- Kvalitativ tilnærming avdekket subtile dynamikker i institusjonskulturen
- Etiske problemer: Lurte helsepersonell, tok opp sengeplasser fra ekte pasienter
- Generaliserbarhet: 8 sykehus på 1970-tallet - representerer dette psykiatrien generelt?
Kritikk og etterspill:
- Mange psykiatere kritiserte studien for å være unfair (det er fornuftig å diagnostisere noen som sier de hører stemmer)
- Studien bidro likevel til reformer i psykiatrien og økt fokus på pasientrettigheter
- Senere undersøkelser har stilt spørsmål ved hvor nøyaktig Rosenhan rapporterte funnene
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Kvalitative intervjuer: Det kvalitative intervjuet er en strukturert samtale hvor forskeren søker å forstå informantens perspektiv på et fenomen.
- Observasjonsstudier: Observasjon innebærer at forskeren systematisk iakttar og registrerer atferd i naturlige eller kontrollerte settinger.
- Casestudier: En casestudie er en dybdeutforskning av et enkelt individ, en gruppe eller en hendelse.
- Tematisk analyse og kvalitativ databehandling: Når vi har samlet inn kvalitative data (intervjuer, observasjonsnotater, casebeskrivelser), må vi analysere dem systematisk.
- Fenomenologi: Å forstå levd erfaring: Fenomenologi er både en filosofi og en kvalitativ forskningsmetode som fokuserer på å forstå menneskers levde erfaringer slik de opplever dem selv.
Nøkkelbegreper
| Begrep | Forklaring |
|---|---|
| Kvalitative intervjuer | Det kvalitative intervjuet er en strukturert samtale hvor forskeren søker å forstå informantens perspektiv på et fenomen. |
| Observasjonsstudier | Observasjon innebærer at forskeren systematisk iakttar og registrerer atferd i naturlige eller kontrollerte settinger. |
| Casestudier | En casestudie er en dybdeutforskning av et enkelt individ, en gruppe eller en hendelse. |
| Tematisk analyse og kvalitativ databehandling | Når vi har samlet inn kvalitative data (intervjuer, observasjonsnotater, casebeskrivelser), må vi analysere dem systematisk. |
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.