9.4 Behandlingsformer

Hva hjelper egentlig?

Tenk deg at en venn av deg har slitt med tunge tanker en stund. Hen vurderer å søke hjelp, men lurer på hva som faktisk venter. Er det bare å sitte og snakke om barndommen? Må man ta piller? Og virker det i det hele tatt?

Sannheten er at det finnes mange ulike veier ut av et psykisk uoere, og valget avhenger av flere ting: hvilken diagnose det er snakk om, hvor alvorlig det er, hva personen selv ønsker, og ikke minst hva forskningen viser at fungerer best. Grovt sett kan behandling være samtaleterapi, medikamentell behandling -- altså medisiner -- eller en kombinasjon av begge. Et viktig funn fra forskningen er at nettopp kombinasjonen ofte gir best resultater ved moderate til alvorlige lidelser. Medisinen kan dempe symptomene så mye at personen orker å delta aktivt i terapien, og terapien gir verktøy som varer lenge etterpå.

I denne fortellingen skal vi bli kjent med de viktigste behandlingsformene -- og du vil oppdage at de bygger på helt ulike ideer om hvorfor vi får det vondt.

Tankenes makt: kognitiv atferdsterapi

Forestill deg at du får tilbake en prøve med en dårlig karakter. Med en gang tenker du: "Jeg er dum, jeg klarer aldri noe." Du blir nedtrykt og haaploes, og resultatet er at du gir opp og slutter å jobbe med faget. Men legg merke til noe: det var ikke karakteren i seg selv som knuste deg -- det var tanken om hva karakteren betoed. Dette er kjernen i kognitiv atferdsterapi, ofte forkortet KBT, den mest utbredte og best dokumenterte behandlingsformen vi har.

KBT bygger på en enkel, men kraftfull modell: en situasjon utløser automatiske tanker, som skaper følelser, som igjen styrer hvordan vi handler. Ved å endre de uhensiktsmessige tankemønstrene kan vi endre både følelsene og atferden. I terapien lærer du først om denne sammenhengen, deretter trener du på å fange opp de automatiske negative tankene, utfordre dem og erstatte dem med mer realistiske. Du får gjerne hjemmeoppgaver mellom timene for å befeste det du lærer.

Ta en 17-aaring med sosial angst som er livredd for å snakke høyt i klassen. Sammen med terapeuten lager hen et angsthierarki -- en stige av situasjoner fra minst til mest skummelt: si noe til sidemannen, svare i en liten gruppe, rekke opp hånden, og helt øverst holde en presentasjon. Behandlingen starter nederst. Gjennom eksponering møter hen frykten gradvis, og oppdager at angsten avtar av seg selv når man blir i situasjonen lenge nok -- det kalles habituering. Samtidig byttes tanken "alle synes jeg er dum" ut med "de fleste er opptatt av seg selv". KBT virker mot et bredt spekter av lidelser: angst, depresjon, tvangslidelse, PTSD, spiseforstyrrelser og soevnproblemer.

Det ubevisste og det ekte: psykodynamisk og humanistisk terapi

KBT er ikke den eneste måten å tenke om terapi på. Psykodynamisk terapi har røtter helt tilbake til Sigmund Freuds psykoanalyse, men er i dag modernisert og mindre intensiv. Grunntanken er at psykiske problemer stammer fra ubevisste konflikter, ofte fra tidlige relasjoner og barndomsopplevelser. I det ubevisste finnes tanker og følelser vi ikke er klar over, men som likevel styrer oss. Vi beskytter oss mot smertefulle følelser med forsvarsmekanismer som fortrengning og projeksjon. I terapien snakker pasienten fritt om det som faller hen inn, og terapeuten hjelper med å tolke mønstre og bringe det ubevisste opp i lyset -- det kalles innsikt. Et spesielt fenomen er overdragelse, der pasienten ubevisst overfører følelser fra tidligere relasjoner over på terapeuten. Psykodynamisk terapi tar gjerne lengre tid enn KBT, fra et halvt år til flere år, og passer godt for personlighetsforstyrrelser, traumer og dype problemer med selvfoelelse.

En tredje retning er humanistisk terapi, med Carl Rogers og Abraham Maslow i spissen. Her er grunnsynet lyst: alle mennesker har et iboende potensial for vekst og selvrealisering, og problemer oppstår når dette blokkeres av manglende aksept fra omgivelsene. Rogers mente at terapeuten må tilby tre ting for at endring skal skje: ubetinget positiv aktelse -- å akseptere pasienten fullt ut uten å dømme; empati -- å forstå verden fra pasientens perspektiv; og kongruens -- å være genuin og ekte, ikke gjemme seg bak en maske. Terapeuten gir ikke råd, men lytter aktivt og stoler på at pasienten selv finner sine svar. Humanistisk terapi har hatt enorm innflytelse: i dag legger nesten alle terapeuter vekt på empati og en god relasjon, uansett retning.

Medisiner, grupper og hjelp på egen hånd

Noen ganger trengs det mer enn samtale. Medikamentell behandling brukes ofte, alene eller sammen med terapi. De mest brukte er antidepressiva av typen SSRI -- selektive serotonin-reopptakshemmere. De virker ved å hindre at serotonin tas opp igjen i nervecellene, slik at mer serotonin blir tilgjengelig i hjernen. Effekten kommer ikke med en gang; det tar gjerne to til fire uker, og bivirkninger som kvalme og soevnproblemer kan forekomme. Mot sterk angst finnes benzodiazepiner, som virker raskt, men er sterkt avhengighetsskapende og derfor bare til korttidsbruk. Ved bipolar lidelse er litium førstevalget som stemningsstabilisator, og ved psykoser og schizofreni brukes antipsykotika som demper hallusinasjoner og vrangforestillinger. Det viktige å huske er at medisiner behandler symptomer, ikke de underliggende årsakene, og de bør derfor ofte kombineres med terapi -- og aldri avsluttes brått på egen hånd.

En helt annen tilnærming er gruppebehandling, der flere med lignende problemer møtes sammen med en terapeut. Her oppstår det noe verdifullt: du oppdager at du ikke er alene -- det kalles universalitet. Du ser at andre har blitt bedre, noe som gir håp, og du lærer av andres mestringsstrategier samtidig som du gir og får støtte. Det er også kostnadseffektivt fordi flere behandles samtidig. Til slutt finnes selvhjelp og lavterskeltilbud for milde plager: veiledede nettprogrammer basert på KBT, og ikke minst livsstilsfaktorer. Fysisk aktivitet har dokumentert effekt og kan være like virksomt som medisiner ved mild depresjon. God søvn, sosiale relasjoner og mindfulness hjelper også. I Norge finnes Rask psykisk helsehjelp, helsestasjon for ungdom og tjenester som Mental Helse på 116 123. Men det er viktig å søke profesjonell hjelp når symptomene er alvorlige, når selvhjelp ikke virker, eller når man har tanker om å skade seg selv.

Oppsummering

Vi har sett at det finnes mange veier ut av et psykisk uoere. Kognitiv atferdsterapi (KBT) er den best dokumenterte og bygger på sammenhengen mellom tanker, følelser og atferd -- med teknikker som eksponering og habituering. Psykodynamisk terapi graver i ubevisste konflikter fra tidlige relasjoner og jobber med innsikt og overdragelse, mens humanistisk terapi vektlegger aksept, empati og ekthet, og stoler på menneskets eget vekstpotensial.

Medikamentell behandling som SSRI demper symptomer ved å påvirke hjernekjemien, men behandler ikke årsaken og bør ofte kombineres med terapi. Gruppebehandling gir den unike kraften i å oppdage at man ikke er alene, og selvhjelp med fysisk aktivitet, god søvn og lavterskeltilbud kan hjelpe ved milde plager. Den røde tråden er at riktig behandling avhenger av diagnosen, alvorlighetsgraden og personen -- og at det aller viktigste er å søke hjelp når man trenger det.