9.3 Spiseforstyrrelser og avhengighet

Når kontrollen glipper

Spiseforstyrrelser og avhengighet kan virke som vidt forskjellige lidelser. Men de har overraskende mye til felles: begge handler om tap av kontroll, begge har både biologiske og psykologiske årsaker, og begge kan være vanskelige å behandle. De rammer også mange unge mennesker.

La oss starte med spiseforstyrrelser. En spiseforstyrrelse er en psykisk lidelse som kjennetegnes av et forstyrret forhold til mat, kropp og vekt. Det er viktig å forstå at det ikke handler om forfengelighet -- det er alvorlige psykiske problemer, ofte knyttet til kontrollbehov, lav selvfoelelse og vanskelige følelser.

Noen fakta setter det i perspektiv. Spiseforstyrrelser rammer både gutter og jenter, men er vanligst hos jenter, og debuten kommer ofte i tenaarene. I Norge har omtrent 50 000 kvinner og 25 000 menn en spiseforstyrrelse. Anoreksi har den høyeste doedeligheten av alle psykiske lidelser. Men med riktig behandling kan de fleste bli friske. De tre vanligste typene er anoreksi, bulimi og overspisingslidelse.

Tre ansikter av spiseforstyrrelse

Anoreksi (anorexia nervosa) kjennetegnes av alvorlig selvpålagt vektreduksjon og en intens frykt for å legge på seg. Personen spiser svært lite og kan bli livstruende undervektig, men opplever likevel seg selv som overvektig -- et forstyrret kroppsbilde. Tanken på å spise normalt skaper panikk. Mat og kropp blir noe man kan kontrollere når alt annet foeles uroligt, og personen er ofte perfeksjonistisk, pliktoppfyllende og flink, med lav selvfoelelse og vansker med å uttrykke følelser. De fysiske konsekvensene er alvorlige: manglende menstruasjon, hårtap, beinskjoerhet, hjerteproblemer og lav kroppstemperatur. Anoreksi finnes i en restriktiv type (kraftig begrensning av matinntak) og en overspisings-/renselsestype (overspising etterfulgt av oppkast, avfoeringsmidler eller overdreven trening). Anoreksi er den psykiske lidelsen med høyest dødelighet -- opptil 10 prosent dør, av medisinske komplikasjoner eller selvmord.

Bulimi (bulimia nervosa) kjennetegnes av gjentatte episoder med overspising, der personen føler tap av kontroll, etterfulgt av kompenserende atferd for å unngå vektøkning -- selvfremkalt oppkast, avfoeringsmidler, overdreven trening eller faste. Atferden skjules ofte i skam, og personen spiser gjerne alene. I motsetning til anoreksi er vekten ofte normal. Fysiske konsekvenser er skader på tenner og spiserør fra oppkast, elektrolyttforstyrrelser og hovne kjertler. Bulimi har sin egen onde sirkel: negative følelser fører til overspising som gir kortvarig trøst, deretter kommer skyldfølelse og angst for vektøkning, så renselse og midlertidig lettelse -- før nye negative følelser starter sirkelen på nytt. Bulimi er vanligere enn anoreksi og rammer 2-3 prosent av unge kvinner.

Overspisingslidelse (binge eating disorder) ligner bulimi, men uten kompenserende atferd. Personen har gjentatte overspisingsepisoder med tap av kontroll, spiser raskt og til ubehagelig metthet, ofte alene på grunn av skam, og bruker mat for å håndtere vanskelige følelser. Resultatet er ofte overvekt eller fedme, med følger som diabetes type 2, hjerte- og karsykdom, lav selvfoelelse og depresjon. Overspisingslidelse er faktisk den vanligste spiseforstyrrelsen og rammer kvinner og menn omtrent likt.

Hvorfor utvikler noen en spiseforstyrrelse?

Spiseforstyrrelser har flere sammenvirkende årsaker. Biologisk spiller arvelighet inn -- risikoen er høyere hvis noen i familien har hatt det -- sammen med forstyrrelser i serotonin og dopamin som påvirker matreguleringen, og hormonelle og kroppslige endringer i puberteten som kan være utloesende. Psykologisk virker lav selvfoelelse, perfeksjonisme, kontrollbehov og vanskelige følelser: mat brukes for å håndtere angst, tristhet eller sinne, og traumer som overgrep eller mobbing øker risikoen.

De sosiale og kulturelle faktorene er særlig viktige å forstå for unge i dag. Medier og sosiale medier formidler urealistiske kroppsidealer, og en kultur som verdsetter tynnhet skaper slankepress. Filtre, redigerte bilder og endeløs sammenligning på sosiale medier forsterker dette. Kommentarer om kropp og vekt fra andre, idretter med vektfokus som turn, dans og løping, og familiedynamikk med konflikter eller høye forventninger bidrar også. Den biopsykososiale modellen binder dette sammen: det er samspillet mellom biologiske, psykologiske og sosiale faktorer som avgjør hvem som utvikler en spiseforstyrrelse. To personer kan se samme innhold på sosiale medier, men den med mange saarbarhetsfaktorer er langt mer utsatt enn den med god selvfoelelse, stoettende venner og ingen genetisk saarbarhet.

Avhengighet -- når hjernen kapres

Avhengighet er en tilstand der en person har mistet kontrollen over bruk av et rusmiddel eller en aktivitet, til tross for negative konsekvenser. Den kjennetegnes av tap av kontroll (klarer ikke å stoppe eller begrense), toleranseutvikling (trenger stadig mer for samme effekt), abstinenssymptomer (ubehag som uro, svette, kvalme og angst når man stopper), fortsatt bruk tross skade, preokupasjon (mye tid går med til å tenke på, skaffe og bruke), og forsoemte aktiviteter (jobb, skole, venner og hobbyer nedprioriteres).

Ved rusavhengighet er alkohol det mest brukte rusmiddelet i Norge og skaper både fysisk og psykisk avhengighet, med fare for lever- og hjerneskade ved langvarig misbruk. Cannabis gir psykisk avhengighet, øker risikoen for psykiske lidelser hos sårbare unge og påvirker hukommelse, konsentrasjon og motivasjon. Amfetamin og kokain er sterkt avhengighetsskapende stimulanter som påvirker dopaminsystemet og gir intens eufori etterfulgt av nedtur. Opioider som heroin og morfin er ekstremt avhengighetsskapende med høy overdoserisiko.

Men avhengighet handler ikke bare om rus. Spillavhengighet (gaming disorder) ble i 2019 anerkjent som offisiell diagnose av WHO, og gjelder både dataspill og pengespill. Dataspillavhengighet innebærer tap av kontroll over spillingen, økende prioritering av spill framfor annet, og fortsatt spilling tross negative konsekvenser som dårlige karakterer og soevnmangel -- og må ha vart i minst 12 måneder for diagnose. Pengespillavhengighet innebærer ukontrollerbar spilletrang, jaging av tap, løgner om omfanget, gjeld og i verste fall kriminalitet for å finansiere spillingen. Spill er ofte designet for å fremme avhengighet gjennom variabel beloenning (uforutsigbare gevinster, som i spilleautomater, er svært avhengighetsskapende), loot boxes som ligner gambling, sosial tilhørighet man ikke vil miste, progresjonssystemer som gir følelse av fremgang, og FOMO gjennom tidsbegrensede hendelser.

Beloeinningssystemet og den sårbare ungdomshjernen

Hva skjer egentlig i hjernen ved avhengighet? Svaret ligger i beloeinningssystemet. Alle avhengighetsskapende stoffer og aktiviteter frigjør dopamin, som gir en sterk følelse av nytelse og forsterker atferden. Men over tid tilpasser hjernen seg det høye dopaminnivaaet ved å redusere antall dopaminreseptorer -- det er nettopp dette som er toleranse. Konsekvensen er dyster: naturlige beloenninger som mat, sosial kontakt og prestasjoner gir mindre glede enn før, og personen trenger til slutt rusmiddelet eller aktiviteten bare for å føle seg normal. Genetikk spiller også inn -- omtrent 40-60 prosent av risikoen for avhengighet er arvelig, blant annet via hvordan kroppen bryter ned rusmidler og hvordan beloeinningssystemet fungerer.

Nettopp derfor er ungdomshjernen særlig sårbar. Prefrontal korteks -- området som styrer impulskontroll og konsekvenstenkning -- er ikke ferdig utviklet før rundt 25 års alder. Samtidig er beloeinningssystemet allerede svært aktivt, så hjernen er ekstra mottakelig for rusmidlers effekt. Det sosiale presset og behovet for tilhørighet er sterkt i ungdomstiden, og fordi hjernen er mer plastisk, formes sterkere avhengighetsmoenstre når eksponeringen skjer tidlig.

De psykologiske faktorene henger sammen med dette: mange bruker rus som selvmedisinering for å håndtere angst, depresjon eller traumer; klassisk og operant betinging forsterker avhengig atferd; mangel på sunne mestringsstrategier gjør rus til en utvei; og personlighetstrekk som impulsivitet og sensasjonssoeking øker risikoen, sammen med modellering av rusbruk i familie eller vennekrets. Som ved andre psykiske lidelser kan avhengighet forstås gjennom diatese-stress-modellen: samspillet mellom saarbarhet (genetikk, personlighet, tidligere erfaringer) og stress (tilgjengelighet, vennekrets, livshendelser) avgjør hvem som utvikler avhengighet.

Oppsummering

Spiseforstyrrelser og avhengighet deler en fellesnevner: tap av kontroll. De tre vanligste spiseforstyrrelsene er anoreksi (alvorlig matrestriksjon og høyest dødelighet av alle psykiske lidelser), bulimi (overspising med kompenserende atferd) og overspisingslidelse (overspising uten kompensasjon, den vanligste). Årsakene er biologiske, psykologiske og sosiale, og den biopsykososiale modellen forklarer hvorfor særlig sosiale medier kan trigge sårbare unge.

Avhengighet kjennetegnes av tap av kontroll, toleranseutvikling og abstinenssymptomer, og gjelder både rus og spill. Den sentrale mekanismen er hjernens beloeinningssystem: dopamin gir nytelse, men toleranse gjør at naturlige gleder svekkes. Ungdomshjernen er ekstra sårbar fordi prefrontal korteks ikke er ferdig utviklet før rundt 25 år. Både den biopsykososiale modellen og diatese-stress-modellen viser at det er samspillet mellom saarbarhet og miljø som avgjør hvem som utvikler disse lidelsene.