8.2 Holdninger og fordommer

Hvorfor mener du det du mener?

Tenk på noe du har en sterk mening om. Kanskje synes du roeking er ekkelt, at klimaendringer må tas på alvor, eller at et bestemt fotballag er det beste i verden. Hvor kom egentlig den meningen fra? Og kunne noen fått deg til å skifte mening?

Dette handler om holdninger -- en relativt varig evaluering av et objekt, en person, en gruppe eller en ide. Holdninger kan være positive eller negative, og de varierer i styrke. De former hvordan vi ser på verden og hvordan vi handler: hvem vi stemmer på, hva vi spiser, hvordan vi behandler andre mennesker.

Psykologer beskriver holdninger som bygd opp av tre deler som vanligvis henger sammen. Den kognitive komponenten er det vi tenker og tror -- for eksempel "roeking er skadelig". Den affektive komponenten er det vi føler -- avsky ved tanken på roeking. Og atferdskomponenten er det vi gjør -- vi unngår å roeike. Men de tre trenger ikke alltid stemme overens. Du kan godt vite at godteri er usunt, likevel glede deg over å spise det og kjøpe det ofte. Når det vi tenker, føler og gjør ikke henger sammen, kaller vi det holdningsinkongruens.

Hvor kommer holdningene fra -- og når gjør de vondt?

Ingen blir født med ferdige holdninger. Vi lærer dem. Noen ganger gjennom direkte erfaring: har du hatt en skikkelig dårlig opplevelse med en bestemt matrett, sitter den negative holdningen lenge i. Andre ganger gjennom observasjonslaering -- vi overtar holdningene til foreldre, venner og rollemodeller, og barn arver ofte foreldrenes politiske syn nesten umerkelig. Klassisk betinging utnyttes av reklame: ved å vise et produkt sammen med attraktive mennesker eller behagelig musikk skapes positive assosiasjoner. Og kulturen vi vokser opp i former grunnleggende holdninger til religion, likestilling og autoritet.

Men holdninger handler ikke bare om oss selv -- de kan også ramme andre. Da snakker vi om stereotyper, fordommer og diskriminering, tre relaterte men forskjellige ting. En stereotypi er en forenklet, generalisert forestilling om en gruppe: "tenaaringer er late" eller "nordmenn er reserverte". Stereotyper er egentlig en naturlig snarvei hjernen bruker for raskt å sortere sosial informasjon, men de er ofte unøyaktige og kan være skadelige. En fordom er en negativ holdning til en gruppe, og den har alle de tre komponentene: stereotypen er det kognitive, negative følelser som frykt og avsky det affektive, og diskriminering -- urettferdig behandling basert på gruppetilhoerighet -- er atferden. Det er her holdningen blir til konkret handling som rammer mennesker.

Når tanke og handling krasjer

Forestill deg at du anser deg selv som miljoebevisst, men kjører bil til skolen hver dag selv om du kunne syklet. Den motsetningen kjennes ubehagelig. Akkurat denne ubehagelige spenningen kalte Leon Festinger i 1957 for kognitiv dissonans -- følelsen vi får når holdning og atferd ikke stemmer, eller når vi holder to motstridende holdninger samtidig. For å bli kvitt ubehaget har vi tre veier: endre atferden (begynne å sykle), endre holdningen ("bilkjøring er ikke så ille likevel"), eller legge til en ny tanke ("veien er for farlig for sykkel"). Det enkleste er ofte å endre holdningen -- og nettopp det forklarer hvorfor roeikere gjerne bagatelliserer helserisikoen.

Festinger viste dette i et berømt eksperiment: studenter fikk enten 1 dollar eller 20 dollar for å lyve og si at en kjedelig oppgave var spennende. Overraskende nok endret de som bare fikk 1 dollar faktisk holdning og syntes oppgaven var mer interessant. De hadde nemlig ikke god nok grunn til å lyve, så de måtte overbevise seg selv om at det de sa var sant.

Men kan vi bevisst endre andres holdninger? Petty og Cacioppos Elaboration Likelihood Model beskriver to ruter. Den sentrale ruten krever aktiv tenkning: vi analyserer fakta og argumenter, og holdninger som endres slik blir sterke og varige -- som når du leser grundige forskningsrapporter og skifter syn. Den perifere ruten bygger på overflatiske ledetraader: kildens troverdighet, hvor attraktiv taleren er, eller hvor mange som mener det samme. Du tror legen i hvit frakk, eller du tror noe fordi en kjendis sier det. Vi bruker den perifere ruten når vi er lite motiverte eller kan lite om temaet, men disse holdningene er svakere og lettere å snu igjen.

Hvorfor oppstår fordommer -- og kan vi bli kvitt dem?

Noen av våre fordommer er implisitte -- vi er ikke engang bevisste på dem. Du kan eksplisitt mene at alle kjønn er likeverdige, men likevel ha skjulte assosiasjoner som påvirker hvordan du tolker andres atferd. Den såkalte Implicit Association Test (IAT) måler hvor raskt folk knytter konsepter sammen, og har vist at selv mennesker som bevisst avviser stereotyper ofte bærer på implisitt bias. Slike fordommer påvirker hvem som får jobbintervju (CV-er med fremmedklingende navn får færre), hvordan laerere vurderer elever, politiets beslutninger og legers valg. Det positive er at de kan endres -- gjennom bevisst eksponering for motbevis og ved å se mennesker som individer framfor gruppemedlemmer.

Men hvorfor oppstår fordommer i det hele tatt? Henri Tajfels sosiale identitetsteori sier at vi definerer oss selv gjennom gruppene vi tilhører, og deler verden i "vi" (ingroup) og "de" (outgroup) -- for å styrke egen selvfoelelse favoriserer vi vaar egen gruppe. Realistisk konfliktteori peker på at fordommer oppstår når grupper konkurrerer om begrensede ressurser som jobber, land eller status. Sosial læring forklarer at barn arver fordommer fra foreldre, venner og media. Og kognitiv gjerrighet minner oss om at hjernen elsker snarveier -- det er lettere å kategorisere folk enn å se hvert menneske som unikt.

Heldigvis kan fordommer reduseres. Gordon Allports kontakthypotese sier at kontakt mellom grupper kan bryte ned fordommer, men bare under fire betingelser: gruppene må møtes med lik status, ha felles mål, samarbeide framfor å konkurrere, og ha institusjonell støtte fra skole, arbeidsplass eller lov. Nettopp derfor kan integrering på skoler og arbeidsplasser fungere. Andre virkemidler er perspektivtaking (forestille seg den andres situasjon), individuering (se enkeltmennesket), utdanning og bevisstgjoring om egne bias.

Oppsummering

En holdning er en relativt varig evaluering bygd opp av tre komponenter: det vi tenker (kognitiv), det vi føler (affektiv) og det vi gjør (atferd). Holdninger laeres gjennom direkte erfaring, observasjon, klassisk betinging og kultur. Når tanke og handling ikke stemmer overens, oppstår kognitiv dissonans -- et ubehag vi ofte løser ved å endre holdningen heller enn atferden, slik Festingers 1-dollar-eksperiment viste.

Vi kan påvirke holdninger via den sentrale ruten (gjennomtenkte argumenter, varig endring) eller den perifere ruten (overflatiske ledetraader, svak endring). Når holdninger rammer grupper, snakker vi om stereotyper (forenklede forestillinger), fordommer (negative holdninger) og diskriminering (urettferdig handling). Fordommer kan være implisitte og oppstår av sosial identitet, ressurskonkurranse, sosial læring og hjernens snarveier. Men de kan reduseres -- særlig gjennom Allports kontakthypotese, der grupper med lik status samarbeider mot felles mål med støtte fra omgivelsene.