7.3 Trekkteori og Big Five

Kan personligheten din beskrives med fem tall?

Har du noen gang tatt en personlighetstest på nettet og lurt på om den egentlig betyr noe? Mens Freud var opptatt av skjulte, ubevisste konflikter, gikk en annen gren av psykologien en helt annen vei. Trekkteoretikere er ikke så interessert i hvorfor du er som du er -- de vil heller beskrive og måle hvordan du er, på en presis og etterprøvbar måte.

Et trekk er en konsistent tendens til å tenke, føle eller handle på en bestemt måte over tid og situasjoner. Trekktilnaermingen er deskriptiv heller enn forklarende -- den beskriver hvordan mennesker er, ikke hvorfor. Nettopp dette gjør trekkteorier empirisk testbare, og det har gjort dem til den dominerende tilnærmingen i moderne personlighetsforskning.

De tidlige trekkteoretikerne la grunnlaget. Gordon Allport regnes som den moderne personlighetspsykologiens grunnlegger. Han skilte mellom kardinaltrekk (sjeldne trekk som dominerer en hel personlighet, som Moder Teresas barmhjertighet), sentrale trekk (de 5-10 trekkene som beskriver oss) og sekundaere trekk (situasjonsspesifikke tendenser). Raymond Cattell brukte den statistiske metoden faktoranalyse: han startet med 4500 ord som beskriver personlighet og reduserte dem til slutt til 16 grunnleggende faktorer. Hans Eysenck mente derimot at tre superordnede, biologisk baserte dimensjoner holdt: ekstraversjon-introversjon, nevrotisisme-stabilitet og psykotisisme.

OCEAN -- de fem store

Gjennom flere tiår med forskning vokste det fram en bred enighet: personlighet kan beskrives langs fem grunnleggende dimensjoner, kjent som Big Five eller femfaktormodellen. De huskes lett med akronymet OCEAN.

O står for openness, eller åpenhet for erfaring. Scorer du høyt her, er du kreativ, nysgjerrig og fantasifull, og oppsoeker gjerne nye opplevelser og variert litteratur. Scorer du lavt, er du mer praktisk og foretrekker rutine. C er conscientiousness, eller samvittighetsfullhet. Høy score betyr at du er organisert, ansvarlig, pålitelig og målrettet; lav score betyr at du er mer spontan og impulsiv. E er extraversion, utadvendthet. En ekstravert lades opp av sosialt samvær og er energisk og pratsom, mens en introvert lades opp av tid alene og er mer reservert. A er agreeableness, omgjengelighet. Høy score gjør deg vennlig, hjelpsom, tillitsfull og empatisk; lav score gjør deg mer kritisk og konkurranselysten. Og N er neuroticism, nevrotisisme eller emosjonell ustabilitet. Høy score betyr at du lett bekymrer deg og reagerer sterkt på stress; lav score betyr at du er rolig og emosjonelt stabil.

Hver av de fem dimensjonene kan deles opp i fasetter -- mer detaljerte underkategorier. Ekstraversjon inneholder for eksempel varme, sosialitet, selvhevdelse, aktivitet, spenningssoeking og positive følelser. Det viktige er at du ikke er enten det ene eller det andre, men plasseres et sted på en skala for hver dimensjon.

Hvordan måler vi det -- og er det likt over hele verden?

Den mest brukte testen for Big Five er NEO-PI-R, utviklet av Paul Costa og Robert McCrae, som måler alle fem dimensjoner og 30 fasetter gjennom utsagn du graderer deg på -- som "Jeg har et aktivt fantasiliv". Andre tester er den kortere BFI, den gratis IPIP og HEXACO, som legger til en sjette faktor: ærlighet-ydmykhet. En viktig innsikt fra forskningen er at selvrapport og informantrapport -- altså det du sier om deg selv mot det venner og familie sier -- bare korrelerer moderat. Andre er ofte bedre til å forutsi din faktiske atferd, mens du selv fanger bedre opp dine indre opplevelser. Derfor er det ideelt å kombinere perspektivene.

Et stort spørsmål er om Big Five er universell eller bare gjelder vestlige land. Forskningen tyder på at strukturen er overraskende universell: de samme fem faktorene er funnet igjen i over 50 land på seks kontinenter, i svært forskjellige kulturer som USA, Kina, India og Nigeria, og til og med antydet hos sjimpanser. Men det finnes kulturelle variasjoner. Gjennomsnittsskaarene varierer noe mellom regioner, og det som verdsettes som "sunn" personlighet er ulikt: i individualistiske kulturer som USA verdsettes ekstraversjon og selvhevdelse, mens i kollektivistiske kulturer som Japan verdsettes harmoni og beskjedenhet. Selvoppfatningen varierer også -- vestlige definerer seg via individuelle trekk ("Jeg er utadvendt"), østlige mer via roller og relasjoner ("Jeg er en god datter"). Konklusjonen er at Big Five ser ut til å beskrive universelle dimensjoner, men at kulturen påvirker uttrykk og verdsetting.

Modning gjennom livet -- og hva trekkene forutsier

Er Big Five-profilen din hugget i stein? Forskningen sier både ja og nei. Det er stor rangordenskonsistens: er du mer ekstravert enn jevnaldrende som 20-aaring, er du sannsynligvis det som 40-aaring også. Stabiliteten øker dessuten med alderen -- fra rundt 0,31 i barndommen til 0,74 i 50-60-årene. Men samtidig skjer det en systematisk gjennomsnittlig endring som kalles personlighetsmodning: folk blir gjennomgående mer samvittighetsfulle, mer omgjengelige og mer emosjonelt stabile med alderen, mens åpenhet og ekstraversjon synker litt. Hva driver denne modningen? Sosiale roller som jobb og foreldreskap krever ansvarlighet og samarbeid, forpliktelser investerer oss i utvikling, biologisk modning av hjernen spiller inn, og store livshendelser kan endre oss. Personligheten er som et gummistempel -- relativt stabil, men ikke uforanderlig, spesielt i ung alder.

Det mest imponerende ved Big Five er kanskje hvor mye den kan forutsi om livet ditt. Her skiller én dimensjon seg ut: samvittighetsfullhet er den sterkeste enkeltprediktoren på tvers av nesten alle livsomraader. Den forutsier akademisk prestasjon (av og til viktigere enn intelligens), arbeidsprestasjon i alle slags jobber, og til og med lengre levetid -- samvittighetsfulle mennesker trener mer, spiser sunnere og unngår risiko. Faktisk forutsier samvittighetsfullhet lavere dødelighet omtrent like sterkt som røyking og blodtrykk. Andre trekk har også sin verdi: ekstraversjon forutsier suksess i salgsjobber og lederroller, omgjengelighet er viktig for teamarbeid og relasjonstilfredshet, og høy nevrotisisme henger sammen med psykiske helseproblemer og konflikter. Men husk: korrelasjonene er moderate, og prediksjonene er sannsynligheter, ikke skjebner. Til slutt kritiseres Big Five for nettopp det som er styrken -- den er deskriptiv, ikke forklarende; den beskriver hva personlighet er, men ikke de underliggende årsakene.

Oppsummering

Trekkteorier beskriver og måler stabile personlighetstendenser. De tidlige teoretikerne Allport, Cattell og Eysenck la grunnlaget, og forskningen samlet seg etter hvert om Big Five -- femfaktormodellen med akronymet OCEAN: åpenhet, samvittighetsfullhet, ekstraversjon, omgjengelighet og nevrotisisme. Hver dimensjon har fasetter, og du plasseres på en skala for hver.

Big Five måles med tester som NEO-PI-R, helst ved å kombinere selvrapport og informantrapport. Strukturen virker kulturelt universell, funnet igjen i over 50 land, men kulturen påvirker uttrykk og verdsetting. Personligheten viser stabilitet, men også systematisk modning mot mer samvittighetsfullhet, omgjengelighet og emosjonell stabilitet med alderen.

Framfor alt har Big Five sterk prediktiv kraft -- og samvittighetsfullhet skiller seg ut som den beste prediktoren for skole, jobb, helse og levetid. Trekkpsykologi er den mest empirisk funderte tilnærmingen til personlighet, men kritiseres for å være mer deskriptiv enn forklarende.