6.4 Identitet og ungdomsutvikling

Hvem er du egentlig?

\"Hvem er jeg?\" Det er kanskje det mest grunnleggende spørsmålet et menneske kan stille seg, og i ungdomstiden blir det spesielt brennende. Du står mellom barndommens roller og voksenlivets ansvar, du skal finne din plass i samfunnet, og du prøver å sette sammen en sammenhengende forståelse av hvem du er og hvem du vil bli. Hvorfor er nettopp ungdomstiden så preget av denne jakten?

I dette kapittelet skal vi søke svar gjennom teoriene til Erik Erikson og James Marcia, som begge handler om hvordan identitet bygges. Vi skal se på kjoennsidentitet og hvordan den utvikles, på Lawrence Kohlbergs teori om hvordan moralsk tenkning modnes, og til slutt på noe av det mest spennende: hvordan selve ungdomshjernen bygges om, og hvordan det forklarer mye av den atferden vi forbinder med tenaaringer.

La oss starte med mannen som satte identitetskrisen på kartet: Erik Erikson.

Erikson og Marcia: jakten på identitet

Erik Erikson utviklet en omfattende teori om psykososial utvikling gjennom hele livet, der mennesket går gjennom åtte stadier, hvert med en sentral krise som må løses for sunn utvikling. De første handler om tillit, autonomi, initiativ og arbeidsomhet i barndommen, mens de senere handler om intimitet, generativitet og integritet i voksenlivet. Men det stadiet som er aller viktigst for ungdomspsykologien, er det femte: identitet versus rolleforvirring (ca. 12-20 år). Erikson mente at ungdom må utforske ulike roller, verdier, yrkesmuligheter og relasjoner for å bygge en stabil identitet. For å få rom til dette trenger de et psykososialt moratorium, en sosialt akseptert periode der samfunnet lar dem eksperimentere uten fullt voksenansvar. Lykkes identitetsutviklingen, får man en følelse av å vite hvem man er, hva man står for og hvor man er på vei. Mislykkes den, kan resultatet bli rolleforvirring, en usikkerhet om egen identitet, verdier og mål.

James Marcia videreutviklet Eriksons ideer ved å identifisere fire identitetsstatuser, basert på to dimensjoner: utforskning (har personen aktivt undersøkt alternativer?) og forpliktelse (har personen tatt et valg?). Ved identitetsforvirring er det lav utforskning og lav forpliktelse, ungdommen verken utforsker eller forplikter seg og kan virke likegyldig: \"jeg vet ikke hva jeg vil, og jeg bryr meg ikke så mye\". Ved identitetsforelukking er det lav utforskning men høy forpliktelse, ungdommen har overtatt for eksempel foreldrenes verdier ukritisk: \"jeg skal bli lege som pappa, det har alltid vært planen\". Ved moratorium er det høy utforskning men lav forpliktelse, ungdommen prøver aktivt ut alternativer og kan oppleve usikkerhet, men dette er en sunn prosess: \"jeg prøver ut forskjellige ting for å finne hva som passer meg\". Og ved identitetsoppnaaelse er det både høy utforskning og høy forpliktelse, ungdommen har utforsket og deretter tatt bevisste valg: \"etter å ha prøvd mye vet jeg nå hva som er viktig for meg\". Identitetsoppnaaelse regnes som det mest modne utfallet, men statusene er ikke faste, man kan bevege seg mellom dem og være i ulik status på ulike omraader, som yrke og politikk.

Kjoennsidentitet og Kohlbergs moralutvikling

En viktig del av identiteten er kjoennsidentitet, den indre opplevelsen av eget kjønn. De fleste barn utvikler en grunnleggende kjoennsforstaaelse allerede i to-treaarsalderen. Her er det nyttig å skille mellom biologisk kjønn, altså fysiske kjennetegn som kromosomer, hormoner og anatomi, og kjønn i sosial og psykologisk forstand, altså forventninger, roller og normer knyttet til det å være mann, kvinne eller ikke-binaer. Kjoennsforstaaelsen utvikler seg i steg: rundt to år kan barn identifisere seg som gutt eller jente, rundt tre-fire år forstår de at kjønn er stabilt over tid (kjoennsstabilitet), og rundt seks-sju år forstår de at kjønn ikke endres av ytre trekk som klær eller frisyre (kjoennskonstans). Barn lærer kjoennsroller gjennom sosialisering, altså observasjon, imitasjon og forsterkning fra foreldre, jevnaldrende og media. Moderne forståelse ser kjønn som mer nyansert enn en enkel todeling: noen opplever at kjoennsidentiteten ikke samsvarer med biologisk kjønn (transpersoner), og noen identifiserer seg utenfor tokjoennsmodellen (ikke-binære). Psykologisk forskning anerkjenner at kjoennsidentitet er kompleks og kan være flytende.

Lawrence Kohlberg utviklet en innflytelsesrik teori om moralutvikling, inspirert av Piaget, basert på hvordan mennesker RESONNERER om moralske dilemmaer. Det mest kjente er Heinz-dilemmaet: en mann har en doedssyk kone, en medisin kan redde henne, men apotekeren krever en pris han ikke kan betale, så bør han stjele medisinen? Kohlberg var ikke opptatt av ja eller nei, men av BEGRUNNELSEN. Han delte utviklingen i tre nivåer. På det prekonvensjonelle nivået (barndom) handler moral om å unngå straff (\"han bør ikke stjele fordi han havner i fengsel\") eller om egeninteresse og bytte (\"han bør stjele fordi kona kan gjøre noe for ham tilbake\"). På det konvensjonelle nivået (ungdom og de fleste voksne) handler moral om å være en god person i andres øyne (\"en god ektemann tar vare på kona si\") eller om lov og orden (\"alle må følge loven, ellers bryter samfunnet sammen\"). På det postkonvensjonelle nivået (noen voksne) handler moral om sosial kontrakt og menneskerettigheter, og på det høyeste om universelle etiske prinsipper (\"menneskeliv har høyere verdi enn eiendomsrett\"). Kohlberg mente stadiene er universelle og må gjennomgaas i rekkefølge, men at ikke alle når de høyeste. Teorien er kritisert for kulturell skjevhet, for kjoennsskjevhet (Carol Gilligan mente den undervurderte en \"omsorgsmoral\" som er vanlig hos kvinner), og for gapet mellom moralsk tenkning og faktisk handling.

Ungdomshjernen under ombygging

Hvorfor tar ungdom risikoer de senere rister på hodet av? Hvorfor er følelsene så intense, og hvorfor betyr vennenes mening så enormt mye? Moderne hjerneforskning gir et overraskende svar: ungdomshjernen er ikke en defekt voksenhjernen, den er under aktiv ombygging, og selve ombyggingen forklarer mye av den typiske ungdomsatferden.

To noekkelfunn står sentralt. For det første modnes prefrontal cortex sent. Pannelappene er ansvarlige for planlegging, impulskontroll, konsekvensvurdering og emosjonell regulering, og denne delen er ikke fullt utviklet før midten av 20-årene. Hjernen modnes \"bakfra og frem\", så sensoriske og motoriske omraader modnes først og prefrontal cortex sist. For det andre modnes det limbiske systemet, hjernens foelelses- og beloenningssenter med amygdala, allerede tidlig, under puberteten. Resultatet er en ubalanse: ungdom har et fullt aktivt foelelses- og beloenningssystem, men et umodent kontrollsystem. Det er som en kraftig gasspedal kombinert med en brems som ikke er ferdig montert. Denne ubalansen forklarer impulsiv beslutningstaking, risiko- og spenningssoeking, sterk påvirkning fra jevnaldrende, intense emosjoner og vansker med langsiktig planlegging.

En viktig nyanse er at ungdom faktisk kan vurdere risiko like godt som voksne i \"kalde\", rolige situasjoner. Problemet oppstår i \"varme\" situasjoner med sterke følelser, spesielt når venner er til stede. Forskning viser nemlig at naervaeret av jevnaldrende aktiverer beloenningssystemet ekstra sterkt, slik at ungdom tar FLERE risikoer sammen med venner enn når de er alene. I varme situasjoner kan det limbiske systemet rett og slett overstyre den rasjonelle tenkningen. Ungdomshjernen er dessuten ekstremt plastisk, den formes av erfaring, noe som er både en styrke, fordi laeringskapasiteten er stor, og en saarbarhet, fordi den er mer paavirkelig av negative erfaringer og rusmidler. Ombyggingen gjør ungdomstiden til både en mulighetsperiode og en risikoperiode. Forståelse av dette kan hjelpe voksne å gi ungdom støtte og struktur i stedet for å straffe dem for atferd som biologisk sett er forventet.

Oppsummering

Ungdomstiden preges av spørsmålet \"hvem er jeg?\". Erikson kalte denne sentrale krisen identitet versus rolleforvirring og mente ungdom trenger et psykososialt moratorium til å utforske. Marcia delte identitetsutviklingen i fire statuser ut fra utforskning og forpliktelse: forvirring, forelukking, moratorium og oppnaaelse, der oppnaaelse er mest moden.

Kjoennsidentitet er den indre opplevelsen av eget kjønn, som skiller seg fra biologisk kjønn og utvikles i steg gjennom barndommen. Kohlbergs teori om moralutvikling beskriver tre nivåer, prekonvensjonelt, konvensjonelt og postkonvensjonelt, og var opptatt av moralsk begrunnelse, ikke konklusjon. Teorien er kritisert for kulturell og kjoennsmessig skjevhet.

Til slutt er ungdomshjernen under ombygging: et tidlig modent limbisk system og en sent moden prefrontal cortex skaper en ubalanse som forklarer risikosoeking, impulsivitet og sterk påvirkning fra jevnaldrende. Hjernens plastisitet gjør ungdomstiden til både en mulighet og en risiko.