5.3 Emosjoner

Hvorfor farger følelsene alt vi opplever?

Tenk på siste gang du var skikkelig redd, sint eller lykkelig. Kanskje hjertet hamret, kanskje du kjente det i magen, og kanskje ansiktet ditt roepte følelsen lenge før du sa et ord. Emosjoner fargelegger hele opplevelsen vaar av verden, de driver oss til handling, og de forteller andre hvordan vi har det inni oss. Men hva ER egentlig en emosjon?

I psykologien er en emosjon en kompleks psykologisk tilstand som henger sammen av flere tråder på en gang: en subjektiv opplevelse (hvordan det FOELES), en fysiologisk aktivering (hva som skjer i kroppen), en kognitiv vurdering (hvordan vi tolker situasjonen) og et atferdsmessig uttrykk (hva vi gjør). Emosjoner er ikke bare passasjerer som sitter pent inne i hodet. De forbereder og motiverer atferd, de påvirker hva vi legger merke til og hva vi husker, og de sender sosial informasjon til menneskene rundt oss.

Nettopp fordi emosjoner gjør så mye på én gang, har psykologer brukt over hundre år på å forstå dem. Hvor kommer de fra? Er de medfoedte eller lærte? Og hvorfor kan to mennesker reagere helt forskjellig på det samme? I dette kapittelet skal vi reise fra de universelle grunnemosjonene, gjennom de klassiske teoriene om hvor følelsene oppstår, og helt fram til hvordan du kan lære å styre dine egne emosjoner.

Grunnemosjonene og de fire byggeklossene

Finnes det følelser som alle mennesker deler, uansett hvor i verden de bor? Forskeren Paul Ekman mente ja. På 1970- og 90-tallet identifiserte han et sett grunnemosjoner som han mente er universelle, medfoedte og har sine egne distinkte ansiktsuttrykk. De seks klassiske er glede, tristhet, frykt, sinne, avsky og overraskelse. Glede er en positiv følelse av velvære, tristhet en respons på tap, frykt en respons på fare, sinne en respons på urettferdighet eller hindring, avsky en respons på noe forurenset, og overraskelse en respons på det uventede.

Det sterkeste beviset Ekman fant, var at mennesker i vidt forskjellige kulturer, til og med isolerte grupper i Papua Ny-Guinea, kjente igjen de samme ansiktsuttrykkene. Det tyder på at grunnemosjonene har et evolusjonaert opphav, ikke bare et kulturelt. Senere har forskere lagt til kandidater som forakt, stolthet og skam. Men ikke alle er enige: psykologen Lisa Feldman Barrett mener emosjoner ikke er ferdige pakker, men noe vi konstruerer i øyeblikket ut fra kontekst og begreper vi allerede har.

Uansett hvilken emosjon vi snakker om, kan vi dele den i fire komponenter. Den fysiologiske komponenten er kroppens reaksjon: hjertet slår fortere, pusten øker, hormoner som adrenalin slippes løs. Den kognitive komponenten er tolkningen: hva betyr dette, og hvilke tanker følger med? Den atferdsmessige komponenten er det synlige: ansiktsuttrykk, kroppsspråk og handling, som å flykte ved frykt eller konfrontere ved sinne. Og til slutt den subjektive opplevelsen: den helt private følelsen av hvordan det er å være redd eller glad. Disse fire påvirker stadig hverandre. Tankene dine endrer kroppen, kroppen endrer opplevelsen, og selv ansiktsuttrykket ditt kan påvirke hvor sterkt du føler, noe som kalles facial feedback.

Hvor oppstår følelsen? Tre klassiske teorier

Tenk deg at du går alene hjemme om kvelden og hører en lyd. Hjertet hamrer, og du kjenner frykt. Men hva kom først, frykten eller hjertebanken? Dette tilsynelatende enkle spørsmålet har skapt en av psykologiens lengste debatter.

James-Lange-teorien fra 1880-årene snur den vanlige tankegangen på hodet. William James og Carl Lange mente at emosjonen ER opplevelsen av de kroppslige forandringene. Vi ser en bjørn, kroppen reagerer og vi løper, og DERFOR opplever vi frykt. Som James sa det: vi er redde fordi vi løper, ikke løper fordi vi er redde. Teorien får en viss støtte fra facial feedback, der ansiktsuttrykk påvirker følelsen, men kritiseres fordi kroppslige responser ofte er for like og for trege til å forklare alle de ulike emosjonene.

Cannon-Bard-teorien fra 1920-årene var et motsvar. Walter Cannon og Philip Bard mente at den emosjonelle opplevelsen og den fysiologiske aktiveringen skjer SAMTIDIG, men uavhengig av hverandre. Når du ser bjørnen, sender hjernen signaler både til bevisstheten (frykt) og til kroppen (hjertebank) på én gang. Dette forklarer hvorfor emosjoner kan oppstå lynraskt, men teorien undervurderer hvor mye tolkningen vaar betyr.

Schachter-Singers tofaktorteori fra 1962 forener de to ved å si at emosjon er fysiologisk aktivering PLUSS en kognitiv tolkning av aktiveringen. Først kjenner du en generell arousal, så tolker du den ut fra situasjonen, og deretter føler du emosjonen. I et berømt eksperiment fikk deltakere injisert adrenalin uten å vite det, og de tolket den samme aktiveringen som enten glede eller sinne, avhengig av hvordan en medspiller oppførte seg. Det samme prinsippet forklarer hvorfor en som nettopp har jogget og er fysiologisk aktivert, kan tolke hjertebanken som forelskelse når han møter en attraktiv person. Dette kalles feilattribusjon av arousal. Kritikken er at noen emosjoner, som frykt, kan utløses av en lynrask amygdala-respons før vi rekker å tenke.

Å styre stormen: emosjonell regulering og emosjonell intelligens

Følelser er ikke noe vi bare må la skylle over oss. Emosjonell regulering er alle prosessene vi bruker for å påvirke hvilke emosjoner vi har, når vi har dem, og hvordan vi opplever og uttrykker dem. Dette er helt avgjørende for psykisk helse, og forskeren James Gross har beskrevet flere strategier du kan kjenne deg igjen i.

Du kan bruke situasjonsvalg ved å styre unna situasjoner som gir uoenskede følelser, eller situasjonsmodifikasjon ved å endre situasjonen, for eksempel ta med en venn til noe stressende. Du kan bruke oppmerksomhetsfordeling, der du retter fokus bort fra det vonde gjennom distraksjon, eller mot det gjennom mindfulness. En av de kraftigste strategiene er kognitiv restrukturering, også kalt reappraisal, der du endrer selve tolkningen av situasjonen. Tolker du eksamen som en spennende utfordring i stedet for en trussel, daler stresset. Til slutt har du responsmodulering, der du påvirker reaksjonen etter at den har oppstått, for eksempel med dype pust eller humor.

Forskningen tyder på at kognitiv restrukturering er en av de mest effektive strategiene, fordi den griper inn tidlig i prosessen. Å undertrykke uttrykk, altså å skjule det du føler, er derimot mindre effektivt og kan gi fysiologisk stress, dårligere hukommelse og sosial avstand.

Evnen til å kjenne igjen og styre følelser henger sammen med emosjonell intelligens, et begrep Daniel Goleman populariserte i 1995 som en motvekt til vanlig IQ. Goleman delte den i fem komponenter: selvbevissthet (å kjenne egne følelser), selvregulering (å håndtere dem konstruktivt), motivasjon (å bruke følelser for å nå mål), empati (å forstå andres følelser) og sosiale ferdigheter (å håndtere relasjoner og løse konflikter). Forskning kobler høy emosjonell intelligens til bedre psykisk helse, sterkere relasjoner og høyere jobbprestasjon. Kritikere mener begrepet overlapper med kjente personlighetstrekk og er vanskelig å måle, men selve evnen til å forstå og regulere følelser er utvilsomt viktig for læring og livskvalitet.

Oppsummering

Emosjoner er sammensatte tilstander som binder sammen fysiologi, kognisjon, atferd og subjektiv opplevelse. Grunnemosjoner som glede, tristhet, frykt, sinne, avsky og overraskelse er ifølge Ekman universelle og medfoedte, mens forskere som Barrett mener emosjoner heller konstrueres i øyeblikket.

De tre klassiske teoriene strides om hvor følelsen oppstår. James-Lange mener kroppen kommer først, Cannon-Bard at kropp og følelse skjer samtidig men uavhengig, og Schachter-Singer at emosjon er fysiologisk aktivering pluss en kognitiv tolkning, noe som forklarer feilattribusjon av arousal.

Til slutt kan vi påvirke følelsene våre gjennom emosjonell regulering, der kognitiv restrukturering ofte er mest effektiv og undertrykkelse minst. Evnen til å kjenne igjen og styre emosjoner, både egne og andres, er kjernen i emosjonell intelligens, som henger sammen med god psykisk helse, sterke relasjoner og læring.