3.5 Tenkning og problemløsning

Det tenkende dyret som tar feil

Mennesket kalles ofte "det tenkende dyret". Vi kan resonnere abstrakt, løse floke problemer og planlegge langt inn i fremtiden. Men tenkningen vaar er langt fra perfekt -- vi tar snarveier, gjør systematiske feil, og lar følelser påvirke logikken. Hvorfor er noen problemer lette og andre umulige, og hvorfor gjør vi de samme tankefeilene gang på gang?

La oss begynne med resonnering -- prosessen med å trekke konklusjoner fra informasjon. Det finnes to hovedformer. Den første er deduktiv resonnering, som går ovenfra og ned, fra generelle prinsipper til en spesifikk konklusjon. Hvis premissene er sanne og logikken holder, må konklusjonen være sann. Det klassiske eksempelet: Alle mennesker er dødelige. Sokrates er et menneske. Altså er Sokrates dødelig. Den andre formen er induktiv resonnering, som går nedenfra og opp, fra spesifikke observasjoner til en generell konklusjon. Her er konklusjonen bare sannsynlig, ikke garantert. Ser du tusen hvite svaner, kan du konkludere at alle svaner er hvite -- helt til du møter en svart svane og innser at du tok feil. Vitenskapen bruker begge: induktivt for å lage hypoteser fra observasjoner, deduktivt for å utlede forutsigelser fra hypotesene og teste dem.

Mentale snarveier

Vi har sjelden tid eller kapasitet til å analysere alt grundig. Derfor bruker hjernen heuristikker -- mentale snarveier eller tommelfingerregler som lar oss ta raske beslutninger. De fungerer godt nok i de fleste situasjoner og sparer tid og energi, men de kan også føre oss systematisk galt av sted.

Tre heuristikker er særlig viktige. Representativitetsheuristikken får oss til å vurdere sannsynlighet ut fra hvor representativt noe er for en kategori. Det berømte Linda-problemet illustrerer dette: Linda beskrives som en intelligent filosofistudent opptatt av sosial rettferdighet. Hva er mest sannsynlig -- at hun er bankkasserer, eller at hun er bankkasserer og feminist? De fleste velger det siste, fordi beskrivelsen passer en feminist så godt. Men det er logisk umulig at "bankkasserer og feminist" er mer sannsynlig enn bare "bankkasserer", som jo rommer både feminister og ikke-feminister. Intuisjonen foeles riktig, men er matematisk feil -- en konjunksjonsfeil.

Tilgjengelighetsheuristikken får oss til å vurdere sannsynlighet ut fra hvor lett eksempler kommer til sinns. Mange er mer redde for å fly enn å kjøre bil, selv om bil er langt farligere statistisk. Hvorfor? Fordi flyulykker får massiv mediedekning og dramatiske bilder som er lette å huske, mens bilulykker skjer hver dag og blir "vanlige". Det vi lett husker, overvurderer vi -- og media, nylige hendelser og personlige opplevelser forvrenger hva som er lett tilgjengelig. Den tredje, forankringsheuristikken, får oss til å la den første informasjonen vi møter -- ankeret -- påvirke senere vurderinger for mye.

Systematiske tankefeil

Når heuristikkene overforenkler virkeligheten, oppstår kognitive biases -- systematiske feil i tenkningen som avviker fra rasjonalitet. De er ikke tilfeldige feil, men forutsigbare mønstre vi alle faller i. Flere er verdt å kjenne. Forankringseffekten får oss til å stole for mye på den første informasjonen og justere for lite. Tilgjengelighetseffekten får oss til å overvurdere hendelser vi lett husker. Etterpåklokskap, eller hindsight bias, får oss til å tro at vi "visste det hele tiden" etter at noe har skjedd. Dunning-Kruger-effekten beskriver hvordan de minst kompetente ofte overvurderer egne evner, mens eksperter undervurderer sine. Og sunk cost fallacy får oss til å fortsette en dårlig investering bare fordi vi allerede har lagt mye i den -- som når du ser ferdig en kjedelig film fordi du "allerede har sett nitti minutter", enda tiden du har brukt, er irrelevant for om de neste tretti minuttene er verdt det.

Den kanskje mest utbredte er confirmation bias -- bekreftelsestendensen, der vi søker, tolker og husker informasjon som bekrefter det vi allerede tror. Den har tre former. Ved biased search leter vi aktivt etter informasjon som støtter oss og unngår motargumenter. Ved biased interpretation tolker vi tvetydig informasjon i vaar favør -- fans fra begge lag er sikre på at dommeren var partisk mot nettopp deres lag. Ved biased recall husker vi best det som bekrefter oss -- tror du tallet syv er lykketall, husker du gangene det "virket" og glemmer gangene det ikke gjorde.

Tenk på en person som er overbevist om at fullmaane gir merkelig atferd, og som husker tre kvelder der noe rart skjedde i fullmaane. Confirmation bias forklarer hele oppfatningen: han legger merke til fullmaanen når noe rart skjer, men ikke ellers, han tolker tilfeldige sammentreff som "bevis", og han husker de tre treffene, men glemmer de tjue fullmaanene uten noe rart og de femti rare hendelsene uten fullmaane. Vi søker bekreftelse fordi det er kognitivt enklere, fordi tvil er ubehagelig -- kognitiv dissonans -- og fordi det beskytter selvbildet. Konsekvensene er polarisering og ekkokamre, dårlige beslutninger, og vitenskapelige feil om forskere ikke er på vakt.

Å løse problemer og taenke kreativt

Et problem oppstår når du har et mål, men ingen umiddelbar løsning. Da finnes det ulike strategier. En algoritme er en systematisk regel eller prosedyre som garanterer en løsning hvis den finnes -- som å prøve absolutt alle passordkombinasjoner. Fordelen er at det garantert virker; ulempen er at det kan ta enormt lang tid. Heuristikker er raskere tommelfingerregler som vanligvis, men ikke alltid, fungerer. Means-end-analyse går ut på å redusere avstanden mellom nåværende tilstand og målet steg for steg: "Jeg er i Bergen og vil til Oslo -- først må jeg finne transport." Working backwards, å arbeide bakover, starter med målet og jobber seg tilbake til utgangspunktet. Planlegger du en reise, kan du starte med "jeg må være på flyplassen klokka seks" og regne deg bakover til når du må bestille fly. Og prøving og feiling -- å teste ulike løsninger til noe virker -- duger for enkle problemer, men blir ineffektivt for komplekse.

Når problemene krever noe nytt, trenger vi kreativitet -- evnen til å produsere nye, originale og hensiktsmessige løsninger. Her skiller vi mellom to tenkemåter. Konvergent tenkning søker den ene korrekte løsningen på et problem med kjent svar, som en matteoppgave -- logisk, lineær og fokusert. Divergent tenkning genererer mange mulige løsninger på et åpent problem, som ved idemyldring -- kreativ, assosiativ og utforskende. Innsikt, insight, er den ploetselige "aha"-opplevelsen der løsningen kommer brått og komplett.

En vanlig hindring for kreativitet er funksjonell fiksering -- at vi bare ser objekters vanlige funksjon. I et klassisk forsøk henger to snorer for langt fra hverandre til å nås samtidig, og i rommet ligger en tang. Løsningen er å binde tanga til den ene snora og bruke den som en pendel man kan fange. Men de fleste ser tanga bare som et gripeverktoey, ikke som en vekt -- de er fiksert på standardfunksjonen. Erfaring lærer oss vanlige bruksmaater, noe som er effektivt, men kan blokkere nytenkning. Det hjelper å spørre bevisst "hva ANNET kan dette brukes til?", å ta en pause, og å bruke divergent tenkning. Nettopp pausen er kjernen i inkubasjon: når en designer sitter fast i tre timer og så tar en lang spasertur, kan løsningen plutselig dukke opp, fordi underbevisste prosesser jobber videre, fastlaaste tankemoenstre løses opp, og avslappet, diffus oppmerksomhet tillater nye forbindelser. Å ta pause er derfor ikke latskap, men en legitim problemloesningsstrategi.

Oppsummering

Tenkning viser både menneskets styrker og svakheter. Vi resonnerer deduktivt, fra generelt til spesifikt med garantert konklusjon, og induktivt, fra spesifikt til generelt med bare sannsynlig konklusjon. For å spare tid bruker vi heuristikker -- representativitets-, tilgjengelighets- og forankringsheuristikken -- som ofte virker, men kan lure oss, slik Linda-problemet og flyskrekken viser.

Når snarveiene svikter, oppstår kognitive biases som forankring, etterpåklokskap, Dunning-Kruger og sunk cost fallacy, og fremfor alt confirmation bias, der vi søker, tolker og husker det som bekrefter oss. I problemløsning velger vi mellom algoritmer, som garanterer løsning, og heuristikker, som er raske, og bruker strategier som means-end-analyse og working backwards. Kreativitet krever divergent tenkning og insight, men hemmes av funksjonell fiksering -- som ofte løses opp gjennom inkubasjon, en pause som lar underbevisstheten jobbe. Å forstå hvordan vi tenker, gjør oss mer kritiske til egne og andres beslutninger.