1.1 Hva er psykologi?

Hvorfor gjør vi det vi gjør?

Tenk på siste gang du ble nervøs før en prøve. Hjertet banket litt fortere, tankene gikk i ring, og kanskje kjente du det helt nede i magen. Hvorfor skjer det? Og hvorfor blir du glad og avslappet når du henger med vennene dine, mens du kanskje gruer deg til å snakke foran klassen?

Alle disse spørsmålene er egentlig det samme spørsmålet: hvorfor føler, tenker og handler mennesker slik de gjør? Det er nettopp dette psykologi handler om -- vitenskapen om atferd og mentale prosesser. Psykologien forsøker å forstå mennesket både fra innsiden og utsiden: hvordan vi tenker, føler, lærer, husker, handler og samhandler med andre.

Selve ordet røper hvor gammel denne nysgjerrigheten er. Psykologi kommer fra de greske ordene psyche, som betyr sjel, og logos, som betyr lære. Opprinnelig var psykologi altså "læren om sjelen". Men i dag handler faget om langt mer enn det. Moderne psykologi er en vitenskap som bruker systematiske, etterprøvbare metoder for å studere menneskets indre liv og ytre handlinger -- ikke bare gjetting og synsing.

Atferd, mentale prosesser og et fag med mange ansikter

Når vi sier at psykologi studerer atferd og mentale prosesser, skiller vi mellom to ting. Atferd er alt vi gjør som andre kan se direkte -- å snakke, gå, spise, le eller graate. Mentale prosesser er det som foregår inne i oss og som ingen kan observere utenfra -- tanker, følelser, drømmer, minner og motivasjon. Psykologien er interessert i begge deler, fordi det indre og det ytre stadig påvirker hverandre.

Men psykologi er ikke ett ensartet fag. Det er en hel vifte av spesialiseringer. Kliniske psykologer er kanskje dem du har hørt mest om: de forstår, diagnostiserer og behandler psykiske lidelser som depresjon, angst og spiseforstyrrelser. Dette er det største delomraadet. Pedagogiske psykologer studerer hvordan vi lærer, og jobber ofte i skolen med elever som har laeringsutfordringer. Sosialpsykologer undersøker hvordan vi påvirkes av andre mennesker -- gruppepress, fordommer og holdninger. Nevropsykologer ser på sammenhengen mellom hjernen og atferden, og bruker gjerne hjerneskanninger når de undersøker hvordan skader i hjernen endrer tanker og følelser. Helsepsykologer studerer hvordan psykologiske faktorer som stress påvirker kroppen og helsen. Og arbeids- og organisasjonspsykologer hjelper bedrifter med å skape gode arbeidsmiljoer og forstå hva som motiverer folk på jobb.

Forestill deg en 17-aaring med alvorlig eksamensangst -- hjertebank, svette og full konsentrasjonssvikt under prøver. En klinisk psykolog ville vurdert om det er en angstlidelse og tilbudt terapi. En pedagogisk psykolog ville sett på studieteknikk og tilrettelegging. En helsepsykolog ville undersøkt søvn og livsstil, og en nevropsykolog ville vært opptatt av hva som skjer i hjernen under stress. Alle perspektivene er gyldige -- og sammen utfyller de hverandre.

Når magefoeelsen tar feil

De fleste av oss har meninger om psykologi uten å ha studert faget en eneste time. Vi sier ting som "motsetninger tiltrekker hverandre" eller "du bruker bare ti prosent av hjernen din". Disse folkelige oppfatningene kalles hverdagspsykologi eller folkepsykologi -- teorier om menneskesinnet bygget på personlige erfaringer, magefoeelse og ting vi har hørt fra andre, ikke på systematisk forskning.

Problemet er at magefoeelsen ofte tar feil. Forskning viser at vi som regel tiltrekkes av mennesker som ligner oss selv, ikke av motsetninger. Vi bruker ikke bare ti prosent av hjernen -- vi bruker hele, men ulike omraader er aktive til ulike tider. Og det å "lufte sinnet" ved å uttrykke aggresjon kan faktisk øke aggresjonen, ikke dempe den. Et annet eksempel er ideen om at elever lærer best når undervisningen tilpasses deres "laeringsstil". Det foeles riktig, men når forskere tester det systematisk, finner de liten støtte for at det gir bedre læring. Variert undervisning som bruker flere sanser fungerer bedre for de fleste.

Det er nettopp her vitenskapelig psykologi skiller seg ut. Den bruker systematiske metoder for å samle data, teste hypoteser og trekke konklusjoner, og den bygger på empiri -- observasjoner og erfaringer som andre forskere kan etterproeve. Hverdagspsykologi kan av og til stemme, men den mangler nettopp denne kontrollerte testingen. Ting som foeles riktige, er ikke alltid riktige når de undersøkes ordentlig.

Alt psykologer gjør, kan oppsummeres i fire mål. Først vil de beskrive atferd nøyaktig -- for eksempel hvor mange timer tenaaringer soever i snitt. Deretter vil de forklare hvorfor: skyldes lite søvn biologi, sosiale vaner eller begge deler? Med gode forklaringer kan de forutsi hva som skjer -- mye skjermtid om kvelden henger sammen med dårligere søvn. Til slutt vil de påvirke og hjelpe: begrenser du skjermbruken om kvelden, kan søvnen bli bedre. Beskrive, forklare, forutsi, påvirke -- det er den røde tråden i hele faget.

Oppsummering

Psykologi er den vitenskapelige studien av atferd -- det vi gjør som kan observeres -- og mentale prosesser -- tankene, følelsene og minnene inne i oss. Ordet kommer fra gresk og betoed opprinnelig "læren om sjelen", men i dag er psykologi en bred vitenskap med mange fagfelt: klinisk, pedagogisk, sosial, nevro, helse og arbeids- og organisasjonspsykologi, som alle belyser mennesket fra hver sin kant.

Viktigst er skillet mellom hverdagspsykologi, som bygger på magefoeelse og erfaring, og vitenskapelig psykologi, som tester påstander systematisk slik at de kan etterproeves. Mye av det som "foeles riktig", holder ikke når det undersøkes ordentlig. Til slutt jobber psykologien mot fire mål: å beskrive, forklare, forutsi og påvirke atferd og mentale prosesser -- en rød tråd som binder hele faget sammen.