6.1 Lønnsomhetsanalyse | Økonomistyring

Hvor godt forrenter bedriften pengene?

Et overskudd på en million kroner høres flott ut – helt til du spør: hvor mye kapital måtte til for å tjene det? En million på en investert kapital på fem millioner er strålende; en million på hundre millioner er svakt. Lønnsomhetsanalyse handler nettopp om dette: hvor effektivt en bedrift utnytter kapitalen sin til å skape overskudd.

Vi måler dette med rentabilitet, som er avkastning i prosent. Det første nøkkeltallet er totalkapitalrentabilitet (TKR), som viser hvor mye bedriften tjener på all kapital, enten den er lånt eller eid:

$\text{TKR} = \frac{\text{Resultat før finanskostnader}}{\text{Gjennomsnittlig totalkapital}} \cdot 100\%$

Resultat før finanskostnader er driftsresultat pluss finansinntekter, og gjennomsnittlig totalkapital er $\displaystyle \frac{\text{IB} + \text{UB}}{2}$ . Har en bedrift driftsresultat 850 000 og finansinntekter 50 000, blir telleren $900\,000$ . Med totalkapital 6 000 000 ved start og 7 000 000 ved slutt, blir gjennomsnittet 6 500 000, og TKR $\displaystyle \frac{900\,000}{6\,500\,000} \cdot 100\% \approx 13{,}8\%$ . En TKR over 10 prosent regnes som god, og den bør ligge høyere enn lånerenten.

Eiernes avkastning og gearingeffektens magi

Eierne bryr seg om noe litt annet: hva avkastningen er på deres penger. Det forteller egenkapitalrentabilitet (EKR):

$\text{EKR} = \frac{\text{Årsresultat}}{\text{Gjennomsnittlig egenkapital}} \cdot 100\%$

Har bedriften årsresultat 580 000 og gjennomsnittlig egenkapital 3 750 000, blir EKR $\displaystyle \frac{580\,000}{3\,750\,000} \cdot 100\% \approx 15{,}5\%$ . I norsk næringsliv regnes 15–20 prosent som god avkastning for eierne – langt over bankrente.

Nå kommer noe fascinerende: gearingeffekten. Den oppstår når en bedrift bruker lån til å løfte egenkapitalrentabiliteten. Tenk deg en bedrift uten lån, med totalkapital 5 000 000 og resultat før finanskostnader 700 000. Da er både TKR og EKR $\displaystyle \frac{700\,000}{5\,000\,000} = 14\%$ . Men finansierer bedriften halvparten med lån til 6 prosent rente, blir finanskostnadene $2\,500\,000 \cdot 0{,}06 = 150\,000$ , og årsresultatet $700\,000 - 150\,000 = 550\,000$ . Egenkapitalen er nå bare 2 500 000, så EKR blir $\displaystyle \frac{550\,000}{2\,500\,000} = 22\%$ !

Hemmeligheten er at TKR (14 prosent) er høyere enn lånerenten (6 prosent). Differansen tilfaller eierne og fordeles på en mindre egenkapital, så avkastningen deres øker. Dette er positiv gearingeffekt – den oppstår når TKR er høyere enn lånerenten. Er det motsatt, blir gearingeffekten negativ, og lånet trekker EKR ned. Men husk: høyere gearing betyr også høyere finansiell risiko.

To veier til lønnsomhet

Hvordan oppstår egentlig lønnsomheten? Den kan brytes ned i to deler. Resultatgraden viser hvor stor del av omsetningen som blir til resultat:

$\text{Resultatgrad} = \frac{\text{Årsresultat}}{\text{Salgsinntekter}} \cdot 100\%$

Har en bedrift salgsinntekter 8 500 000 og årsresultat 680 000, blir resultatgraden $\displaystyle \frac{680\,000}{8\,500\,000} \cdot 100\% = 8{,}0\%$ . Den måler kostnadskontroll, og varierer enormt mellom bransjer.

Den andre delen er kapitalens omløpshastighet, som viser hvor mange kroner i salg bedriften skaper per krone kapital:

$\text{Omløpshastighet} = \frac{\text{Salgsinntekter}}{\text{Gjennomsnittlig totalkapital}}$

Med salgsinntekter 8 500 000 og totalkapital 6 500 000 blir den $\displaystyle \frac{8\,500\,000}{6\,500\,000} \approx 1{,}31$ – kapitalen «snur» 1,31 ganger i året.

Det vakre er at disse to henger sammen med TKR gjennom én elegant formel: $\text{TKR} = \text{Resultatgrad} \cdot \text{Omløpshastighet}$ . Den avslører at det finnes to veier til lønnsomhet. Den ene er høy resultatgrad med lav omløpshastighet – tenk på et konsulentselskap med 12 prosent margin, men omløpshastighet på bare 1,1, som gir TKR $0{,}12 \cdot 1{,}1 = 13{,}2\%$ . Den andre er lav resultatgrad med høy omløpshastighet – som en dagligvarekjede med 2,5 prosent margin, men omløpshastighet på 4,8, som gir TKR $0{,}025 \cdot 4{,}8 = 12{,}0\%$ . Begge er lønnsomme, men på helt ulike måter – og det forklarer hvorfor bransjer ser så forskjellige ut.

Oppsummering

Vi har lært å måle hvor godt en bedrift forrenter kapitalen sin. Totalkapitalrentabilitet (TKR) viser avkastningen på all kapital, mens egenkapitalrentabilitet (EKR) viser avkastningen på eiernes penger – det viktigste tallet for eierne.

Vi så gearingeffekten, der lån løfter EKR når TKR er høyere enn lånerenten, men med økt risiko. Til slutt brøt vi lønnsomheten ned i resultatgrad (margin) og kapitalens omløpshastighet (omsetning per kapitalkrone), bundet sammen av formelen $\text{TKR} = \text{Resultatgrad} \cdot \text{Omløpshastighet}$ – som viser de to veiene til lønnsomhet: høy margin eller høy omsetningshastighet.