5.2 Kontantstrøm og arbeidskapital

Det resultatregnskapet ikke viser

Resultatregnskapet viser lønnsomheten, og balansen viser den økonomiske stillingen. Men ingen av dem viser hvordan selve kontantene faktisk flyter inn og ut av bedriften. Det er nettopp dette kontantstrømoppstillingen gjør.

Kontantstrøm er inn- og utbetalinger av kontanter i en periode, og det er en avgjørende forskjell mellom dette og inntekter og kostnader. En inntekt er ikke det samme som en innbetaling: kjøper en kunde varer på kreditt, har du en inntekt nå, men ingen innbetaling før kunden betaler om 30 dager. På samme måte er en kostnad ikke det samme som en utbetaling: kjøper du en maskin, har du en stor utbetaling nå, men kostnaden fordeles som avskrivning over flere år.

Dette er selve grunnen til at en lønnsom bedrift kan ha likviditetsproblemer – den har inntekter, men venter på innbetalinger. Kontantstrømoppstillingen er verktøyet som avslører den faktiske pengeflyten.

De tre strømmene

Kontantstrømoppstillingen deler pengeflyten i tre områder. Det første er operasjonelle aktiviteter – den daglige driften, med innbetalinger fra kunder og utbetalinger til leverandører, ansatte og det offentlige. Det andre er investeringsaktiviteter, altså kjøp og salg av varige driftsmidler og andre investeringer. Det tredje er finansieringsaktiviteter, som tilførsel av egenkapital, opptak og nedbetaling av lån, og utbytte til eierne. Summen av de tre gir endringen i kontanter i perioden.

La oss følge Blomster & Design AS. Fra driften får de innbetalinger fra kunder på 2 400 000, minus utbetalinger til leverandører 1 200 000, lønn 800 000 og skatt 150 000 – det gir en kontantstrøm fra drift på $2\,400\,000 - 1\,200\,000 - 800\,000 - 150\,000 = 250\,000$ kroner. Fra investeringene kjøper de en varebil for 300 000, så kontantstrømmen der er $-300\,000$. Fra finansieringen tar de opp et lån på 200 000 og betaler ned 50 000, som gir $+150\,000$. Samlet endring blir $250\,000 - 300\,000 + 150\,000 = 100\,000$ kroner. Med 80 000 i banken ved årets start, ender de på $80\,000 + 100\,000 = 180\,000$ kroner.

Hvordan tolker vi dette? Positiv kontantstrøm fra drift er et godt tegn – driften genererer kontanter. Negativ kontantstrøm fra investeringer er ofte positivt, fordi bedriften investerer i framtiden. Den ideelle situasjonen er en positiv kontantstrøm fra drift som er stor nok til å dekke både investeringer og nedbetaling av gjeld.

Arbeidskapital og hvor raskt pengene roterer

Et sentralt begrep her er arbeidskapital – kapitalen som «arbeider» i den daglige driften:

$$\text{Arbeidskapital} = \text{Omløpsmidler} - \text{Kortsiktig gjeld}$$

Har Tech Support AS omløpsmidler på 850 000 og kortsiktig gjeld på 300 000, blir arbeidskapitalen $850\,000 - 300\,000 = 550\,000$ kroner. Positiv arbeidskapital gir god betalingsevne, men betyr også at mye kapital er bundet.

Og her ligger en finurlighet: endring i arbeidskapital påvirker kontantstrømmen, men motsatt av hva mange tror. Når arbeidskapitalen øker – for eksempel fordi varelageret eller kundefordringene vokser – binder du mer kontanter, og det gir negativ kontantstrøm. Når arbeidskapitalen synker, frigjør du kontanter, og det gir positiv kontantstrøm. Derfor kan en voksende bedrift få likviditetsproblemer selv om den er lønnsom: veksten krever stadig mer arbeidskapital.

Hvor raskt eiendelene omsettes til kontanter, måler vi med omløpshastighet. For varelageret er den:

$$\text{Omløpshastighet} = \frac{\text{Vareforbruk}}{\text{Gjennomsnittlig varelager}}$$

Har en dagligvarebutikk et vareforbruk på 3 600 000 og gjennomsnittlig varelager på 300 000, blir omløpshastigheten $\displaystyle \frac{3\,600\,000}{300\,000} = 12$ ganger i året. Omløpstiden er $\displaystyle \frac{365}{12} \approx 30$ dager – varelageret fornyes hver 30. dag, helt normalt for ferske varer. Høy omløpshastighet er positivt: rask omsetning og mindre kapital bundet. Vil bedriften frigjøre kontanter, kan den redusere varelageret, stramme inn kredittvilkårene mot kundene, og utnytte leverandørenes betalingsfrister fullt ut.

Oppsummering

Vi har sett hvordan kontantstrømoppstillingen viser den faktiske pengeflyten som resultatregnskapet og balansen skjuler. En inntekt er ikke en innbetaling, og en kostnad er ikke en utbetaling. Oppstillingen deles i tre strømmer: operasjonelle, investerings- og finansieringsaktiviteter, og summen gir endringen i kontanter.

Vi beregnet arbeidskapital ($\text{Omløpsmidler} - \text{Kortsiktig gjeld}$) og lærte at økt arbeidskapital binder kontanter og gir negativ kontantstrøm – derfor kan vekst skape likviditetspress. Til slutt målte vi hvor raskt pengene roterer med omløpshastighet og omløpstid, og så at høy omløpshastighet betyr mindre bundet kapital.