4.4 Prissetting i handelsbedrifter
Avanse, påslag og kalkulasjon.
Fra leverandør til prislapp
En handelsbedrift gjør egentlig én enkel ting: kjøper varer fra en leverandør og selger dem videre dyrere. Men hvor mye dyrere? Prisen må dekke innkjøpsprisen, alle butikkens kostnader – husleie, lønn, strøm – og gi overskudd på toppen.
Forskjellen mellom det butikken selger for og det den kjøper for, kaller vi avanse:
Avansen, som også kalles bruttofortjeneste eller påslag, er det som skal dekke alle kostnadene og gi overskudd. Kjøper en klesbutikk en genser for 280 kroner og selger den for 699, blir avansen kroner. Disse 419 kronene må strekke til alt det andre butikken har av utgifter.
Men merk: innkjøpsprisen er det butikken faktisk betaler leverandøren, inkludert eventuell frakt. Det er utgangspunktet for hele prisreisen.
Påslaget og merverdiavgiften
For å sammenligne på tvers av varer regner vi avansen som en prosent. Påslagsprosenten sier hvor mange prosent vi legger på innkjøpsprisen:
For genseren blir det – butikken legger på nesten 150 prosent. Påslaget varierer mye mellom bransjer: dagligvarer ligger ofte på 20–40 prosent, mens klær og møbler kan ha 50–150 prosent. Kjenner vi påslaget, finner vi salgsprisen ved . Et påslag på 80 prosent på en innkjøpspris på 560 kroner gir kroner.
Men kunden betaler ikke bare denne prisen. Oppå kommer merverdiavgift (mva), som i Norge oftest er 25 prosent. Butikken legger mva-en på toppen og betaler den videre til staten. Salgspris inkludert mva blir . For vår vare blir det kroner.
Vi må også kunne gå motsatt vei. Står det 2 500 kroner på prislappen (inkludert mva), er prisen uten mva kroner, og mva-beløpet kroner. En vanlig felle er å trekke fra 25 prosent av prisen inkl. mva – det blir feil. Du må dele på 1,25.
Hele veien – og en forvirrende tvilling
La oss følge en vare gjennom hele priskalkylen. En elektronikkbutikk kjøper en hodetelefon for 640 kroner og bruker 75 prosent påslag. Avansen blir kroner, salgsprisen ekskl. mva blir kroner, mva-en blir kroner, og prisen kunden betaler blir kroner. Slik går reisen: innkjøpspris, pluss avanse, lik salgspris ekskl. mva, pluss mva, lik salgspris inkl. mva.
Vi kan også nøste oss baklengs. En kunde betaler 1 875 kroner inkl. mva, og butikken bruker 60 prosent påslag. Først finner vi prisen ekskl. mva: kroner. Denne er innkjøpsprisen pluss 60 prosent, altså innkjøpspris ganger 1,60. Da blir innkjøpsprisen kroner.
Til slutt en viktig felle som mange går i: påslagsprosent og avanseprosent er ikke det samme. Påslagsprosenten regnes i forhold til innkjøpsprisen, mens avanseprosenten regnes i forhold til salgsprisen. Ta en vare med innkjøpspris 400, salgspris ekskl. mva 700 og avanse 300. Påslagsprosenten er , mens avanseprosenten er . Samme avanse på 300 kroner, men to helt ulike prosenter. Avanseprosenten er alltid lavere enn påslagsprosenten, fordi salgsprisen alltid er høyere enn innkjøpsprisen.
Oppsummering
Vi fulgte en vare fra innkjøpspris til prislapp. Avansen () er det som skal dekke butikkens kostnader og gi overskudd. Påslagsprosenten regner avansen i forhold til innkjøpsprisen, og salgsprisen finner vi som .
Oppå legger vi merverdiavgift, vanligvis 25 prosent: pris inkl. mva er pris ekskl. mva ganger 1,25, og baklengs deler vi på 1,25. Vi øvde på hele kalkylen begge veier, og lærte å skille påslagsprosent (av innkjøpsprisen) fra avanseprosent (av salgsprisen) – to tvillinger som er lette å blande sammen, men der avanseprosenten alltid er lavest.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.