4.1 Faste og variable kostnader

Bakeriet som baker billigere jo mer det baker

Tenk deg at du driver et bakeri. Hver måned betaler du 25 000 kroner i husleie, enten du baker 1 000 brød eller 5 000. Men melet, gjæren og emballasjen koster mer jo flere brød du lager. Allerede her ser du to helt ulike typer kostnader, og å forstå forskjellen er fundamentet i all økonomistyring.

Faste kostnader endrer seg ikke når produksjonen endrer seg. De må betales uansett. Husleie, forsikringer, programvarelisenser, faste administrasjonslønninger, avskrivninger og rentekostnader er alle faste. Bakeriet ditt har husleie på 25 000 og fast lønn til daglig leder på 45 000 – til sammen 70 000 kroner i faste kostnader hver måned, uavhengig av hvor mange brød som går ut døra.

Variable kostnader endrer seg derimot proporsjonalt med produksjonen. Jo mer du lager, jo høyere blir de. Råvarer, emballasje, strøm til produksjonsmaskiner, provisjonslønn og frakt er typiske variable kostnader. Bruker bakeriet ditt mel, gjær og salt for 8 kroner, emballasje for 2 og ovnsstrøm for 1 per brød, blir de variable kostnadene $8 + 2 + 1 = 11$ kroner per brød.

Totalkostnaden og det magiske gjennomsnittet

Legger vi de faste og variable kostnadene sammen, får vi totalkostnaden:

$$\text{Totalkostnad} = \text{Faste kostnader} + (\text{VK per enhet} \cdot \text{antall enheter})$$

La oss regne på bakeriet, med faste kostnader på 70 000 kroner og variable på 11 kroner per brød. Baker du 4 000 brød, blir totalkostnaden $70\,000 + 11 \cdot 4\,000 = 70\,000 + 44\,000 = 114\,000$ kroner. Gjennomsnittlig kostnad per brød blir $\displaystyle \frac{114\,000}{4\,000} = 28{,}50$ kroner.

Men se hva som skjer når du baker mer. Øker du til 6 000 brød, blir totalkostnaden $70\,000 + 11 \cdot 6\,000 = 136\,000$ kroner, og gjennomsnittskostnaden $\displaystyle \frac{136\,000}{6\,000} \approx 22{,}67$ kroner. Per brød ble det altså billigere! Hvorfor? Fordi de faste kostnadene på 70 000 nå fordeles på flere brød. De variable kostnadene per brød er fortsatt 11 kroner, men den faste delen per brød krymper. Dette er en av de viktigste innsiktene i faget – det kalles ofte stordriftsfordel.

Noen kostnader er en blanding. En blandet kostnad har både en fast og en variabel del. En strømavtale kan ha 3 000 kroner i fast månedspris pluss 0,80 kroner per kWh. Brukte bedriften 8 000 kWh, blir strømkostnaden $3\,000 + 0{,}80 \cdot 8\,000 = 3\,000 + 6\,400 = 9\,400$ kroner. Ved kalkyler deler vi denne opp: 3 000 kroner fast og 6 400 kroner variabel.

Å sortere kostnadene i praksis

Den virkelige kunsten er å se på en bedrifts kostnader og raskt sortere dem i fast og variabel. La oss ta et møbelfirma som lager stoler. Hver måned har de husleie på 45 000 kroner, faste lønninger på 220 000 og forsikringer på 8 000 – alle faste, fordi de ikke endrer seg med hvor mange stoler som lages. Men trevirke koster 180 kroner per stol, lakk og lim 35 kroner per stol, og provisjon til selgerne 50 kroner per solgt stol – alle variable.

De totale faste kostnadene blir $45\,000 + 220\,000 + 8\,000 = 273\,000$ kroner. De variable kostnadene per stol blir $180 + 35 + 50 = 265$ kroner. Lager og selger de 850 stoler i mai, blir totalkostnaden $273\,000 + 265 \cdot 850 = 273\,000 + 225\,250 = 498\,250$ kroner.

Denne sorteringen er ikke bare en regneøvelse – den er nøkkelen til å forstå hvordan bedriftens kostnader oppfører seg. Vil du sammenligne to produksjonsnivåer, kan du raskt se effekten. Har en bedrift faste kostnader på 320 000 kroner og variable på 78 per enhet, blir gjennomsnittskostnaden ved 6 000 enheter $\displaystyle \frac{320\,000 + 78 \cdot 6\,000}{6\,000} = \frac{788\,000}{6\,000} \approx 131{,}33$ kroner, mens den ved 10 000 enheter synker til $\displaystyle \frac{320\,000 + 78 \cdot 10\,000}{10\,000} = \frac{1\,100\,000}{10\,000} = 110$ kroner. Den variable delen er fortsatt 78 kroner i begge tilfeller; det er den faste delen som faller fra 53,33 til 32 kroner per enhet.

Oppsummering

Bakeriet lærte oss å skille kostnader etter hvordan de oppfører seg. Faste kostnader som husleie og faste lønninger endrer seg ikke med volumet, mens variable kostnader som råvarer og provisjon vokser proporsjonalt med produksjonen.

Totalkostnaden er $\text{Faste kostnader} + \text{VK per enhet} \cdot \text{antall}$, og vi så det viktige fenomenet at gjennomsnittskostnaden per enhet synker når volumet øker, fordi de faste kostnadene fordeles på flere enheter. Til slutt lærte vi å dele opp blandede kostnader i en fast og en variabel del, og å sortere en hel bedrifts kostnader – ferdigheter vi får bruk for i alle kalkylene som kommer.